Den 16. januar reiste jeg (Guro Aasen) og Solveig Erga fra NMBU i Ås til UDS, University for Development Studies, i Tamale, Ghana med støtte fra Norsk vannforening. Formålet med reisen var feltarbeid til masteroppgavene våre på masterstudiet i Vann- og miljøteknikk. Oppholdet varte i 11 uker.
Ghana ligger langs kysten av Vest-Afrika, og Tamale ligger i den nordre regionen av Ghana. I Tamale er det varmt og tørt mesteparten av året, med unntak av en regnsesong fra april/mai til september/oktober.
I tillegg til dette er den nordre regionen i Ghana en av de fattigste regionene i landet, og de har store utfordringer med infrastruktur, spesielt knyttet til vann og avløp. Mitt feltarbeid ble gjort som praktikant hos Ghana Water Company Limited (GWCL). Av de har jeg lært at drikkevannssituasjonen er problematisk. Per nå dekkes omtrent 35% av behovet, og dette gjelder kun de urbane samfunnene. GWCL er ansvarlige for drikkevannsforsyning og behandling i hele Ghana, og de forteller at i Tamale er lekkasjer, stjeling av vann, illegale påkoblinger, den tørre sesongen og regnsesongen med på å lage utfordringer. Jeg har fått bli med til deres vannbehandlingsanlegg og snakket tett med avdelingslederne for både vannkvalitet, drikkevannsanlegget og distribuering.
Utflukt med IssahDosering av aluminiumssulfat til koagulering og flokkulering, drikkevannsrensingBilde utenfor inntaket fra drikkevannskilden, Nawuni på White Volta
I min masteroppgave skal jeg se på hva som skjer med drikkevannssituasjonen for den urbane delen av Tamale dersom befolkningen fortsetter å øke hyppig. Jeg skal også se på hvilke tiltak som kan gjøres for å bedre situasjonen.
22. mars vant vi, fire jenter fra Horten Videregående skole, Norsk junior vannpris. Vi fikk en fin pengepremie på 20 000 kr i tillegg til muligheten å representere Norge i den internasjonale finalen i Stockholm! Vi har nettopp kommet tilbake fra denne utrolige opplevelsen, og ønsker å dele våre opplevelser fra denne reisen.
Helt fra dagen 1 hadde vi et fullpakket program med alt fra byvandring i Stockholm og presentasjoner av våre prosjekter til middag med Carl XVI Gustaf, og vi nøt hvert minutt av det. Her møtte vi ungdom fra over 40 land, som alle hadde kommet til Stockholm av samme grunn: Stockholm Junior Vannpris!
Et av de større øyeblikkene var når vi presenterte prosjektet som vi hadde vunnet med i Norge, nemlig «Er det mulig å automatisk overvåke organismer i norske vassdrag?». Selv om vi hadde jobbet med dette prosjektet i over ett år, kjente vi begge på nervene når vi skulle forklare prosjektet vårt på engelsk i tillegg til å svare på spørsmål fra den internasjonale juryen. Vi fikk spørsmål om alt fra feilkilder til gjennomføring av prosjekt. Dette gikk selvfølgelig helt fint, og ble til en utrolig spennende dag med profesjonelt opplegg.
Foto: Lars Kristian AsbjørnsenFoto: Lars Kristian Asbjørnsen
Tirsdag 22.august var også en stor dag for oss i tillegg til alle finalister ettersom det var dagen hvor selve «Stockholm Junior Vannpris» seremonien skulle avholdes, og vinneren skulle bli annonsert. Dette var en svært prestisjefylt seremoni hvor selveste kronprinsesse Viktoria er involvert, og flere av deltagerne gledet seg veldig. Vi kledde derfor på oss våre fineste nasjonaldrakter og penklær for å møte kronprinsessen og representere Norge med flagg på seremonien som inneholdt alt fra taler til fin musikk. Her var det Mexico som vant «People’s Choice Award», Tyrkia «Diploma of Excellence» og hovedpremien… selveste «Stockholm Junior Water Prize» gikk til USA. På kvelden nøt alle finalistene en velfortjent middag på Skansen.
Foto: SIWI, Jonas Borg Foto: SIWI, Jonas Borg
De 5 dagene vi fikk tilbringe i Stockholm var 5 utrolige dager med fantastisk opplegg som vi aldri kommer til å glemme. Vi ønsker derfor å takke Norsk Vannforeningen og øvrige involverte for å organisere og støtte Norsk Junior Vannpris hvert år, i tillegg til SIWI som organiserer den internasjonale finalen i Stockholm. Vann har aldri være viktigere enn det er den dag i dag, og organisasjoner som bryr seg er starten på en løsning av de mange vann-relaterte problemene vi har. Dette utrolige eventyret vi har hatt i Stockholm har vært veldig inspirerende, og er bare starten på vår egen historie sammen med vann og vannproblemer, og det er takket være denne konkurransen. Tusen takk!
Hilsen jentene fra Horten Videregående skole, (Aleksandra Madzelewska, Kirsti Einang, Mari B. Lien & Isabel Eie)
Harsha Ratnaweera Professor, Fakultet for realfag og teknologi. Institutt for bygg- og miljøteknikk
Norsk vannforening representerer Norge i European Water Association (EWA), som omfatter over 55 000 vannfaglige medlemmer i Europa fra 27 land. Harsha Ratnaweera representerer Vannforeningen i EWA. Nyvalgte Wendy Francken fra Belgia tar over EWA lederskapet etter Raymond Erpelding fra Luxemburg. Wendy er leder for VLARIO, forening for vann og avløpsverk og rådgivende ingeniører i Flanders, Belgia. Hun var visepresident i 2021-2023 og tiltrår derfor som president i EWA i 2023-2025, i tråd med EWA tradisjon. Harsha Ratnaweera ble valgt som ny visepresident i EWA for 2023-2025.
EWA satser sterkt på forskningsmedlemmer og har i den forbindelse etablert en ny medlemskategori (269€/år). EWA har 22 forskningsorganisasjoner som medlemmer per i dag, inkludert NMBU, og EWA ønsker flere norske universiteter og forskningsinstitutter velkommen som medlemmer. Det planlegges mye aktiviteter for forskningsmedlemmer ved IFAT-2024, inkludert den 3. internasjonale konferansen om Water Management in Changing Conditions (temperatur, nedbør og befolking – dvs. betjening av turistområder). Vi kommer tilbake med mer info, ta gjerne kontakt med Harsha for mer info.
Med raske, lette skritt kommer han inn døra. Han har vært pensjonist i 15 år allerede, men det er ikke lett å avsløre. Her er det snert i frasparket og kjappe replikker. Her er det fortsatt mye energi! Og takknemlige er vi for at denne energien kanaliseres i retning av vannet vårt, via Bærum Elveforum, som dag etter dag står på med sitt frivillige arbeid for å bringe viktig vannkunnskap på bordet, være pådrivere for gjenåpning av bekker og fornuftig forvaltning av vassdragene, folkeopplysning, elvevandringer med mer.
Årets vannpris deles ut til Bo Wingård for hans arbeid med bekkene i Bærum, gjennom organisasjonen Bærum Elveforum, hvor han har vært en inspirerende leder med stort pågangsmot, som har oppnådd essensiell dialog med kommunale myndigheter, samlet og formidlet kunnskap om elvemiljøet og oppnådd livsviktige resultater for vassdragene og livet knyttet til dem.
Bo Wingård foran Fåbrofossen i Lysakerelva. Foto: privat.
Norsk Vannforening og Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) tildeler årlig Vannprisen til en eller flere enkeltpersoner, institusjoner eller organisasjoner som har gjort en spesiell innsats for å bevare og forbedre vannmiljøet vårt. Ifølge juryens begrunnelse for årets tildeling er valget av Bo Wingård som vinner av Vannprisen 2023 også «en honnør til både Bærum Elveforum, og andre elve- og vannforum i Norge, som jobber for å ivareta og tilrettelegge for opplevelser langs våre vassdrag.» Den fysiske utdelingen av prisen finner sted på Vannprisseminaret i Oslo 20. september. Årets seminartittel er «Urbane vassdrag – byenes skattekiste». Programmet er fullt av spennende innlegg. Vannprisvinneren selv vil holde det innledende foredraget hvor han vil dele fra sitt liv som frivillig i et ellveforum – sitt liv som hekta på vann. Alle med interesse for vannmiljø, urbane vassdragsutfordringer og livet i bekkene våre er hjertelig velkomne til å delta på seminaret (for påmelding, se vannforeningen.no/fagtreff-seminarer).
Bo Wingårds historie innen frivillig arbeid med elver og bekker startet i 2008. Det var ikke planlagt, og egentlig var det kona Anne som dyttet ham ut i det. Det hele startet med en guidet elvevandring langs Lysakerelva, som vekselvis flyter stille og stuper bratt ned langs kommunegrensen mellom Oslo og Bærum, fra Bogstadvannet og ned til Lysaker i Oslofjorden.
Lysakerelva har sitt opphav i Sørkedalsvassdraget og renner via Bogstadvannet og ned til utløpet ved Lysaker i Oslofjorden. Under flommen i august i år, forbindelse med ekstremværet Hans, ble blant annet biler på parkeringsplassen ved Vertshuset Bærums verk satt under vann. Det ble ifølge informasjon på Bærum Elveforums facebookside målt 120 m3/s nedenfor Franzefoss den 27. august. Foto: Gunnar Fimland.
«Jeg bor på Jar», forteller Bo. «En dag fant jeg i postkassen min et notat om forvaltning av Lysakervassdraget, sammen med en invitasjon til å bli med på en befaring. Jeg tok med kona mi Anne på turen – det var en spennende befaring. Etter at befaringen var ferdig, sa John Tibballs, som var leder av Lysakerelvas Venner på den tiden, at de trengte styremedlemmer, spesielt fra Bærum-siden. Jeg sa ingenting, men da vi kom hjem, sa Anne: «si at du er interessert! Du kan jo så mye om vann.» Neeei, sa jeg, hvorfor skal jeg drive med det? Jeg har aldri drevet med frivillig arbeid før. Men hun insisterte. Du vet, koner er litt redd for at mennene skal gå rundt og kjede seg når de blir pensjonister.»
Og det ble som kona Anne ville – Bo ble med i styret i Lysakerelvas Venner. Dette var upløyd mark for årets vannprisvinner. Han måtte lære seg mye nytt om kommunale prosesser, høringsuttalelser, henvendelser – det kjente han lite til. Bo gikk også inn i styret i Naturvernforbundet i Bærum, hvor han fikk god opplæring i frivillig arbeid.
Foran demningen ved Bjørum sag i Isielva. Demningen skal rives i forbindelse med bygging av ny E16 fra Bjørum til Sollihøgda – et vandringshinder blir fjernet. Foto: privat.
Bærum Elveforum så dagens lys etter et giftutslipp i Sandvikselva etter en feilkobling i et bakeri, som tok livet av all laksen i elva. Ordfører i Bærum på den tiden, Odd Reinsfelt, opprettet da Bærum Elveforum.
«Han ville ikke være noe dårligere enn Oslo, som allerede hadde et Elveforum. Bærum Elveforum var imidlertid ikke skikkelig forankret i kommunens administrative ledelse i starten, med de ulemper det medfører.»
Denne forankringen ønsket Bo å gjøre noe med, og fikk til å organisere Bærum Elveforum etter samme modell som i Oslo. Bærum Elveforum ble reetablert og skikkelig forankret i kommunen i april 2016. Bo har ledet elveforumet siden den da.
Gjenåpning av bekker har vært på agendaen i Bærum en god stund. I 2020 ble gjenåpningen av Dælibekken ferdigstilt, etter et vellykket samarbeid mellom Bærum kommune og Statens Vegvesen. Å gjenåpne Dælibekken inngikk i reguleringsplanen for ny E16 fra Kjørbo til Wøyen. Kommunen ønsket å åpne bekken videre oppover langsmed Bærumsveien og opp til Rud videregående skole.
Dælibekken ble i 2020 gjenåpnet i forbindelse med ny E16 fra Kjørbo til Wøyen. Bærum kommune tok initiativ til forlenget åpnet langsmed Bærumsveien helt opp til Rud VGS. Foto: Laila Høivik.
«I 1973 ville Bærum kommune lukke den nedre delen av Dælibekken for å bygge verksted og lagerbygg for tekniske etater på Rud-Hauger-området. Det kom mange protester fra Gjettum Velforening, Bærum Miljøvern, Bærum Sportsfiskere, Bærum Jeger- og fiskeforening og Vestre Bærum Sportsfiskere. Gjettum Vel anket først til Namsretten og deretter til Kongen. 16. oktober 1973 sto det i Budstikka: «Kongen ikke enig med Gjettum Vel. Protest mot lukking av Dælibekken avvist.»
Natur- og miljøhensyn var ikke topp prioritet på starten av 70-tallet. Heldigvis tyder ting på at man prioriterer annerledes nå, men politikere og andre beslutningstakere trenger drahjelp i form av kunnskap og mobilisering av folkevilje. Det er her Bærum Elveforum, og tilsvarende foreninger og foraer, har en unik posisjon.
I forbindelse med gjenåpningen av Dælibekken ble det bygget en fisketrapp ved utløpet til Sandvikselva for å sikre oppvandring av fisk. Foto: Laila Høivik.
Et annet vellykket gjenåpningsprosjekt i Bærum er Solbergbekken, som vannprisvinneren er svært tilfreds med.
«Solbergbekken har blitt Sandvikas svar på Venezia, med vakre broer over vassdraget!»
Gjenåpningen av Solbergbekken ble også markert offisielt, med Budstikka og politisk ledelse til stede. Det er nyttig med oppmerksomhet når man skal fronte en viktig sak. Men Bo mener de ikke har lykkes i den de grad de ønsker helt ennå – de ønsker å få til mer. Elveforumet kommer ikke til å trekke inn årene med det aller første. Tidligere i år ga de ut notatene «Bekker i Bærum som kan åpnes» og «Rehabiliter Bærums gytebekker». Disse ble sendt til alle politikerne i Bærums kommunestyre. Bildet under viser åpne bekkestrekninger, lukkede bekker og strekninger som etter Bærum Elveforum sin vurdering kan gjenåpnes. Men lett er det ikke, det vet alle som er kjent med kombinasjonen bekker i by, arealknapphet og finansiering. Det koster å løfte en bekk opp fra et rør, som noen ganger ligger dypt under bakken, der bekkevannet kanskje går sammen med avløpsvann og det må storstilt separering av avløpsnettet til. Arealene i tettbygde områder er attraktive, og arealer til bekkeåpninger konkurrer med idrettsanlegg, veier og annen infrastruktur som er viktig for folk og samfunnet. Åpne elvestrekninger er også viktig for folk, men kanskje særlig for fisk og andre arter som er helt avhengig av rennende, åpent vann for å ha et livsgrunnlag. Disse artene har ingen stemme i offentligheten, og trenger hjelp til å fronte sin sak. Sjøørreten trenger for eksempel åpne sidebekker for å kunne gyte og formere seg, og salamanderen trenger åpne vannspeil for å kunne overleve. Det samme gjelder andre vanntilknyttede dyrearter og plantearter, der livsgrunnlaget er helt avhengig av åpent og tilgjengelig vann av god kvalitet.
»Bekker i Bærum som kan åpnes» gir en oversikt over lukkede bekker i Bærum og en vurdering av hvilke lukkede strekninger som bør kunne gjenåpnes. Disse er vist i henholdsvis rød tynn strek og mørkerød fet strek. Notatet er tilgjengelig via Bærum Elveforum sine nettsider.
Bærum Elveforum har også jobbet mye med tilgjengelighet til vassdragene – stier, turveier og rasteplasser. De uttaler seg ofte til kommuneplaner, og regulerings- og byggeplaner.
«Kommuneplanen er i utgangspunktet god med tanke på byggeforbud langs vassdragene, men altfor mange dispensasjoner gis», sukker Bo Wingård. «I enkeltsaker holder ikke kommunen seg til det som er fastsatt i planen.»
Reetablering av kantsoner er en annen kampsak for Elveforumet. Kantsonene er svært viktig for å hindre erosjon og forurensning, derfor bruker Bærum Elveforum en del tid og ressurser på å spre informasjon til grunneiere om hvorfor vi må ta vare på vegetasjonen langs kantsonene og ikke bygge eller dumpe saker og ting langs bekkene. De fleste grunneiere vet veldig lite om dette fra før. Elveforumet gir dem kunnskap. Uten kunnskap er det vanskelig å gjøre kloke valg.
Lenge før Bo hadde tanker om pensjonisttilværelse og frivillighetsarbeid, jobbet han i NVE; Norges vassdrags- og energidirektorat. Jobben i NVE var hans første jobb som hydrolog, etter endt hovedfagsstudium i geofysikk ved Universitetet i Oslo (UiO).
«Jeg ble ferdig på Blindern på en fredag, og startet i NVE mandagen etter. Hadde man en fullført, nyttig utdannelse på den tiden, så fikk man jobb. Vi hadde en foreleser fra NVE på studiet. Han fortalte at de hadde en ledig stilling på Iskontoret i NVE og lurte på om jeg ville søke på den, og det sa jeg ja til.»
Martin Nickelsen, leder av Øverlandsvassdragets Venner, ved den åpne delen av Nadderudbekken før samløpet med Øverlandselva. Nadderudbekken står på Bærum Elveforums prioriteringsliste for bekker som bør gjenåpnes. Foto: privat.
Det var altså i NVE at vannkarrieren til Bo startet, i likhet med en del andre folk i vann-Norge. I NVE jobbet vannprisvinneren med problemstillinger knyttet til sur nedbør, som var et viktig tema på denne tiden, blant annet gjennom å modellere hvilke prosesser som foregår i jorda og hvilke effekter det kunne ha på skog og fisk. De fant sammenheng mellom sur nedbør, utfelling av aluminium og pusteproblemer hos fisk. Gjennom arbeidet med sur nedbør i NVE tilegnet Bo seg litt kjemikunnskap i tillegg til den hydrologikompetansen han hadde med seg fra sitt hovedfagsstudium i geofysikk ved UiO. Vannprisvinneren var også involvert i arbeidet med å kartlegge potensialet for ytterligere vannkraftutbygging i Norge gjennom Samlet Plan, etter at de første, største reguleringsprosjektene som Tokke – Vinje, var blitt behandlet.
Unge Bo Wingård fikk også mulighet til å undervise ved Universitetet, i en Professor II-stilling. Allerede da var han initiativrik og var drevet av pågangsmot, men kanskje var han forut for sin tid da han la fram et forslag om å samle alle vannrelaterte fag i ett institutt.
«Organisering av vannfag er fragmentert, fra statlig myndighetsnivå og helt ned i de kommunale etatene og avdelingene. Vi er mange som jobber med vann, og det angår oss alle sammen. Derfor er det også takknemlig å jobbe med vann – fordi så mange bryr seg.»
Men når det kom til forslaget om å samle alle vannfag på Blindern i ett institutt, fikk Bo denne tilbakemeldingen da forslaget ble behandlet i Dekanmøtet:
«Hvem har kommet med dette forslaget?», sa Dekanen. – Det er Bo Wingård. Å ja, han er ung, han vil lære!»
Det er mulig han lærte, men han ga seg ikke, og som ung i NVE hadde Bo flere fordeler enn å ha stort pågangsmot. Han forsto seg på EDB, som det het på den tiden, i motsetning til sine eldre kollegaer (for de yngre leserne kan vi opplyse om at EDB stå for elektronisk databehandling – et selvfølgelig verktøy i arbeidslivet i disse dager, men det var det ikke på 60-tallet). Bo jobbet som nevnt med modellering, som var nytt og grensesprengende på denne tiden, og ble etter hvert leder for Dataavdelingen i NVE, før han gikk over til Avdeling for vannkraftundersøkelser, og deretter tilbake til Hydrologisk avdeling, i en annen lederstilling.
Gamle Øverland bro over Øverlandselva. Dette brostedet er datert tilbake til middelalderen og er nevnt i beskrivelser fra 1594. Dagens bro er oppført i 1838 og har vernestatus. Kilde: pilegrimsleden.no Foto: privat.
Bo Wingårds reise i NVE-systemet ble 20 år lang.
«NVE var en god arbeidsplass. Hvis du ville noe, så fikk du ressurser. Vi som jobbet der ble fulgt opp, vist tillit og gitt muligheter».
Men en dag, etter 20 gode og interessante år i NVE, fikk Bo øye på rekken av portretter på veggen, av tidligere vassdirektører i NVE gjennom tidene. Her kan jeg ikke bli til evig tid, tenkte han – jeg må videre. Det var ikke så uvanlig å bli på samme sted hele yrkeslivet på den tiden, men Bo ville noe mer. Så, etter 20 års arbeid for statlig vassdragsmyndighet, gikk ferden videre. Først til NKI (Norsk Kunnskapsinstitutt), derfra videre til ressursavdelingen i Miljøverndepartementet. Han fant ikke riktig sin plass på noen av disse stedene, og gikk videre til Norges naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF), hvor han ble leder av Miljøteknologisk råd.
«Jeg hadde en del kunnskaper innen miljø, ikke fullt så mye innen teknologi, men det var en spennende oppgave. NTNF ble etter en stund omorganisert og ble til NFF (Norges forskningsråd). Det var mye kamp om plassene i omorganiseringene, en kamp som ikke var noe for meg – det gikk utenfor mine antenner, så da endte jeg opp i en avdeling for forskning relatert til helse. Det var jo ikke så relevant for meg.»
«UNDP, som jeg tidligere hadde hatt korttidsoppdrag for, var interessert i folk som hadde kompetanse innen vann og vannforvaltning. Jeg sendte inn en søknad. Jeg hadde hatt en del utenlandsoppdrag, blant annet for NORAD i Tanzania, hvor jeg var med familien i to år, fra 1970 til 1971. Jeg hadde også korttidsopphold i Saudi-Arabia og Western Samoa og et år i Papa Ny-Guinea fra 1978 til 1979 som vannressursekspert innenfor UNDP-systemet.»
«En natt til en fredag sent i november det året, ringte det noen. Midt på natten. En mann spurte om jeg var interessert i en jobb, jeg oppfattet ikke hvor. Anne, kona mi spurte hvem det var som hadde ringt meg midt på natten. Nei, de var nok ute etter noen som kunne jobbe med Mekong River, sa jeg, de skulle sende meg mer informasjon.»
Informasjonen kom, men den handlet ikke om Mekong-prosjektet. Den handlet om et samarbeidsprosjekt rundt Donau-vassdraget. Etter jernteppets fall var det økt innsats rettet mot samarbeid mellom Donau-landene, og det var behov for en prosjektleder for FN-programmet «Environmental Program for the Danube River Basin.»
Harald Kolstad og Terje Bøhler i Bærum Elveforum tar en hvil på en benk ved siden av Grinihølen / Grinienga teinested i Sandvikselva, hvor det ble fisket etter laks med teiner før i tiden. Foto: privat
Da gikk reisen til Donau istedenfor Mekong, i tre interessante år, hvor Bo ledet dette FN-programmet fra prosjektkontor i FNs hovedkvarter i Wien. Vi har nå kommet til året 1997, og årets vannprisvinner skal igjen videre. Denne gangen til privat næringsliv, nærmere bestemt som leder av Norsk Vannbygningskontor, som etter hvert ble slått sammen med Multiconsult. Her jobbet Bo til han gikk ut av arbeidslivet som 71-åring i 2011. Og resten av historien om at kona hans Anne dyttet ham ut i frivilligheten, Lysakerelvas Venner, Naturvernforbundet i Bærum og etter hvert Bærum Elveforum, kjenner vi nå. Bo har opplevd og oppnådd bemerkelsesverdig mye gjennom sitt liv og virke, men har ikke tenkt til å gi seg med det første.
«Jeg sier som Ida Fossum Tønnesen: Vi må aldri gi oss, vi som er HEKTA PÅ VANN.»
«Vi har et styre med høy og relevant kompetanse, god lokalkunnskap, mye erfaring, og innsikt i hvordan kunnskapen bør legges fram for beslutningstakerne for at den skal være tilgjengelig og praktisk nyttig. Dessuten er vi etterrettelige. Er det noe jeg er stolt av, så er det den kunnskapsoppbyggingen vi har fått til, og kontakten med politikerne og administrasjonen i kommunen, slik at de kan ta avgjørelser som er til det beste for vannet vårt og naturen vår.»
Jeg spør Bo om et turtips til Vannforeningens medlemmer, sånn på tampen av intervjuet. «Jo, da må jeg velge Vassdragsleden langs Øverlandselva», parerer Bo kjapt. «Da bør man starte ved Engervannet i Sandvika sentrum – en historisk viktig innsjø. Det var her Kong Sverre og Birkebeinerne overså Baglerne som hadde lagt seg i skjul i Engervannet, og her styrtet et fly under annen verdenskrig. Og rent fysisk er det en spesiell innsjø fordi den har kontakt med saltvann og er en brakkvannssjø, der vannet skiftes ut to ganger i året. På og langs Engervannet er det et yrende fugleliv. Ellers arrangeres Bærum Naturfestival i disse dager, det bør folk være med på!»
Bærum Naturfestival er en festival i vassdragenes tegn, med fotokonkurranse, guidede turer, bygging av hekkeøy for fugler i Engervannet, foredrag om laks og kulturhistorie, humlejakt med mer. Bærum Elveforum arrangerer også egne elvevandringer gjennom hele året, som de informerer om på nettsiden sin, og på facebook.
Bærum Elveforum har laget en flott turbrosjyre om vassdragsleden langsmed Øverlandselva, som er tilgjengelig på foreningens nettsider.
Visste du forresten at det ikke er første gang Bærum Elveforum og Bo Wingård har mottatt en pris for sin innsats? I 2021 mottok de Bærums Klima- og Miljøpris «Klimaklok» sammen med Øverlands Andelslandbruk. Og kanskje blir det enda flere utmerkelser med årene? De har i hvert fall ikke tenkt til å gi seg med det første – vi kommer til å se resultater av Bærum Elveforum, og andre elveforaer sin innsats også i årene fremover. Heldigvis. Det er fortsatt et stort behov for kunnskapsrike, organiserte frivillige som sprer kunnskap, drar i tråder, dytter inn dører og tar folk med på tur for å vise fram den flotte vassdragsnaturen vår. Hurra for dem! Og gratulerer med Vannprisen 2023!
Professor Hallvard Ødegaard har blitt tildelt den høyt aktede William Dunbar Medal, som anerkjenner eksepsjonelle bidrag i anvendt teknisk utvikling innen vannsektoren. Sponset av IFAT München, verdensleder i andelsmesser innen vannsektoren, feires professor Ødegaard’s prestasjoner med denne biennale ære.
Professor emeritus Hallvard Ødegaard, en høyt respektert fagmann i vannsektoren, har bidratt signifikant til undervisning og forskning innen vann- og avløpsteknologi. For dette ble han tildelt Den Kongelige St. Olav’s orden i 2011. Dette er den høyeste sivile orden som tildeles i Norge.
Han er anerkjent som oppfinneren av «The Moving Bed Biofilm Reactor (MBBR)» og innehar fem internasjonale patenter. Hans ekspertise og gode rykte er anerkjent globalt, og gjør ham til en av Norges mest kjente fagfolk internasjonalt. Etter at han gikk av som professor ved Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i 2011, er Professor Ødegaard fortsatt faglig aktiv både som internasjonal foreleser og som rådgiver gjennom sitt konsulentfirma Scandinavian Environmental Technology AS.
Gjennom sin karriere, fokuserte Professor Ødegaard på ulike aspekter av vannrensing, herunder rensing av drikkevann, avløpsvann og industrielle prosessvann. Hans ekspertise inkluderer partikkelseparasjon, biofilm prosesser, desinfeksjon, fjerning av naturlig organisk materiale (humus) i drikkevann og fjerning av næringsstoffer i avløpsvann. Han har en omfattende publiseringsliste, med mer enn 500 publikasjoner i sitt navn, inkludert flere bøker og mer enn 300 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering.
I tillegg til å bidra med å etablere en tradisjon innen vann- og avløpsrensing i Norge, har professor Ødegaard bidratt signifikant til utvikling av vannrenseteknologi globalt. Dessuten har professor Ødegaard spilt en aktiv rolle i internasjonale foreninger. Han var medlem av European Water Association sitt råd i perioden 1984-1991 og vise-president og formann i den teknisk/vitenskapelige komiteen. I anerkjennelse av hans langvarige bidrag til The International Water Association (IWA) ble han utnevnt til «Distinguished Fellow of IWA» i 2014 og «Honorary Member of IWA» i 2016.
Gitt hans omfattende oppnåelser og engasjement, Professor Ødegaard er en velfortjent mottaker av dette års Dunbar Medal. Denne prestisjefylte prisen anerkjenner hans signifikante bidrag til vannrensingsfeltet og bekrefter hans status som en respektert og innflytelsesrik person i VA-industrien.
Dunbar Medal seremonien, som anerkjenner Professor Ødegaard som dette års prisvinner, finner sted i Wien, 19. oktober 2023, ved avslutningen av ÖWAV/EWA felles konferanse: «Water Resources subject to Climate Change Challenges in managing Extremes». Under seremonien vil Professor Ødegaard i et «keynote» foredrag gi et innblikk i hans ekspertområder. Mer informasjon om konferansen kan finnes på EWA’s nettsider.
Vann og økt skogsdrift – endring av hydrologi i nedbørsfelt 4. september | Røverstaden Oslo og streaming
Gode tømmerpriser medfører økt hogst. Hva har dette å si for hydrolog-, og hva er konsekvenser for vannkvalitet i nedbørfeltet? Hvordan gjennomføres hogst, og hvordan er lovverket rundt hogst og skogsdrift. – Program og påmelding.
Biostabilitet i ledningsnett og tolkning av mikrobiologiske analyser 16. oktober | Røverstaden Oslo og streaming
Et viktig kriterium for optimal drift av ledningsnett for å sikre drikkevannets hygieniske kvalitet, er å begrense innholdet av organisk stoff i vannet, som kan bidra som «bakteriemat».
For å oppnå et biostabilt drikkevann er det viktig at vannbehandlingen fungerer optimalt og er i stand til å fjerne tilstrekkelig mengde organisk stoff for å begrense biofilmdannelsen i ledningsnettet.
I dette fagtreffet vil det bli presentert erfaringer med hvordan man kan oppnå et mest mulig biostabilt vann og hvordan ulike mikrobiologiske analyser kan benyttes til å vurdere om man har oppnådd biostabile forhold i ledningsnettet. – Påmelding (program kommer)
Sensorer for overvåkning av vannkvalitet og mengder 13. november | Røverstaden Oslo og streaming
Mer informasjon kommer.
Kompetanse og rekruttering i vannbransjen – generasjonsskiftet 4. desember | Røverstaden Oslo og streaming
Mer informasjon kommer.
Seminarer
Miljøfarlige stoffer i vannmiljøet 6. september | Miljødirektoratet Oslo og streaming
I dette seminaret vil vi få oppdateringer fra Miljødirektoratet over miljøgifter som berører overvåking i henhold til vannforskriften, industri, samt siste status for PFAS-forbud i EU. Eksempler fra overvåkingsprosjekter med miljøgifter vil presenteres.
EU har foreslått store endringer for miljøgiftene i vannforskriften. En av de foreslåtte endringene er å inkludere flere prioriterte stoffer som legemidler, sølv, plantevernmidler og PFAS-forbindelser, mens andre prioriterte stoffer fjernes. For PFAS-forbindelsene har Miljødirektoratet vært førende i Europa for å forby disse stoffene. Ett nytt kunnskapsgrunnlag for sigevann er nylig utarbeidet, hvor miljøgifter i vannforskriften kobles tettere til overvåking av sigevann og resipient.
Urbane vassdrag – byenes skattekiste | Vannprisseminaret 2023 20. september | Miljødirektoratet Oslo og streaming
Urbane vassdrag er som pulsårer igjennom byer. De yrer av liv og er viktig for fiskene, dyrene og menneskene. Men vi må ta vare på disse vassdragene.
Gjennom foredragene vil vi vise hvordan elveforum, rådgivere, kommuner og politikere jobber for å planlegge, åpne, vedlikeholde og forvalte lokale med å åpne bekker. Hvordan legge forholdene til rette for friluftsliv og naturglede. I lys av årets vannprisvinner, går vi spesielt inn på hvordan elveforum driver med opplæring og formidling av kunnskap, påvirker politiske prosesser, og få til samarbeid med og mellom kommunale etater og grunneiere.
Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker 1. november | Miljødirektoratet Trondheim og streaming
Det årlige, nasjonale seminaret er forumet for faglig oppdatering, og møteplassen for nettverksbygging innen restaurering av vassdrag og våtmarker. Dette er det 14. nasjonale seminaret i rekken. Det blir i år et endagsseminar uten befaring. Seminaret vil foregå i Trondheim, dagen etter Naturrestaureringskonferansen 2023 (nina.no), som vanlig som et samarbeid mellom restaureringsprosjektet under Direktoratsgruppen for vannforvaltning (ledet av Miljødirektoratet) og Vannforeningen. – Påmelding (program kommer)
Vannmiljø i samferdselsprosjekter – utfordringer og løsninger! 29. november | Miljødirektoratet Oslo og streaming Mer informasjon kommer.
Simen Gustu Johansen har skrevet masteroppgave med støtte fra Vannforeningen og deler en oppsummering med oss her.
Mastergradsoppgaven ser nærmere på løseligheten og biotilgjengeligheten til fosforet som forbindes med brepartikler i Gudbrandsdalslågens nedbørsfelt. Oppgaven omfatter undersøkelser av sedimenter og brepartikler i vannsøylen i nedbørsfeltet. Dette ble gjennomført ved hjelp av Induktivt Koblet Plasma Optisk Emisjon Spektroskopi (ICP-OES) analyse, søyleforsøk (utlekking fra sedimenter), analyse av vannprøver, og ved analyser av annen relevant data innhentet fra databaser. Oppgaven besvarer fire hovedspørsmål: Lekker det ut fosfat fra brepartikler i vannsøylen og fra sedimentene? Hvordan varierer konsentrasjon og utlekking av fosfat fra brepartikler og sedimenter nedover i Lågens nedbørsfelt, samt i Mjøsa? Påvirker brepartikler Mjøsa sin primærproduksjon? Hvordan vil det se ut i fremtiden?
Resultatene viser en høy konsentrasjon fosfor i sedimentene nærmest Jotunheimen (Gjende, nedre- og øvre Sjodalsvann). Den relative utlekkingen var <2‰ etter 9 dager utlekking, noe som tyder på at fosforet i disse områdene er sterk bundet til sedimentene, noe som trolig kommer av de høye jern- og aluminiums konsentrasjonene. Nedover i Lågen er det en høyere relativ utlekking, men disse områdene har trolig mindre mengder brepartikler i sedimentene, da det ser ut til at disse sedimenterer lengre oppe i nedbørsfeltet. I Mjøsa er det en høyere relativ utlekking nærmere utløpet til Lågen, noe som trolig kommer av en noe grovere kornstørrelse sammenlignet med prøvene lengre ut fra Lågen. De grovere partiklene vil ikke holde like lett på fosfat grunnet færre bindingsseter. Det er spesielt i flomperioder Mjøsa kan bli mer påvirket av partikler fra Lågen, da flom vil resuspendere partikler. I fremtiden vil trolig mindre isbreer og mindre brearmer bli veldig små, eller forsvinne helt. En høyere temperatur og mer nedbør som følge av klimaendringer vil trolig føre til mer tilførsel av brepartikler. Dette kan føre til en økt tilgang på løst reaktivt fosfor i vannmassene, samtidig som det kan føre til økt turbiditet, med effekter på lystilgang for Mjøsas primærprodusenter.
Feltarbeid foregikk ved å samle inn sendimentprøver og vannprøver fra nedbørsfeltet til Gudbrandsdalslågen. Dette foregikk ved å bruke blant annet gummibåt lånt fra NMBU, samt annet utstyr fra NIVA. Her var bruken av leiebil kritisk for å kunne gjennomføre feltarbeidet. Dette var mulig takket være stipendordningen til Vannforeningen.
Som en del av vårt masterprosjekt på NTNU, vi fikk i februar 2023 reise til Haydom, Tanzania. Målet med reisen var å ta vannprøver og gjennomføre intervjuer i landsbyer i nærheten av Haydom by. Mange av landsbyene i området har begrenset tilgang til vann og vårt håp er derfor å bruke det vi har samlet inn til å vurdere bærekraften og motstandsdyktigheten til dagens solcelledrevede vannsystemer i området.
Med hjelp fra vår lokale samarbeidsorganisasjon 4CCP fikk vi gleden av å besøke hele 16 landsbyer. Dette ga oss 26 vannprøver og mange gode minner. Folkene i landsbyene var imøtekommende og hjelpsomme og bidro dermed stort til at vi fikk gjennomført alt vi hadde planlagt i tide. Vi fikk i tillegg installert to fjernmålingsssensorer som kontinuerlig sender oss viktig informasjon fra brønnene i området.
Brønn og vanntanker i Dang’aida
I tillegg til å lære mye om vannsystemer og vannkvalitet, har denne reisen gitt oss mye ny kunnskap om de forskjellige stammene i Tanzania og deres kultur. Vi har vært direkte vitne til menneskenes tilpassningsdyktighet i møte med vannrelaterte utfordringer og hvordan vann er dypt knyttet til det sosiale livet i utviklingsområder.
Denne reisen har gitt oss et fantastisk grunnlag for å fullføre et godt masterprosjekt i tillegg til verdifull kunnskap som vi tar med oss videre i våre karrierer og liv. Vi vil derfor takke NTNU, Ingeniører uten grenser, Norsk Vannforening, SINTEF og 4CCP for deres bidrag og støtte. Dette var en lærerik og uforglemmelig reise.
Norge er et land med mye vær i mange varianter. Det typiske er hva mange vil kalle dårlig vær med mye nedbør og perioder uten sol og varme. Flom og ulike typer skred er kjente utfordringer, og dersom de forårsaker skade får det oppmerk- somhet i media. Også perioder med unormal varme og fravær av regn omtales. Hetebølger som kommer krypende inn over landet fra sør eller øst, blir ofte bejublet i medier med at ende- lig kommer sommeren også til oss. Det er imidlertid grunn til å tro at relativt få i Norge knytter ekstremvær og naturfare til klimaendringer her til lands. Menneskeskapte klimaendringer fører til økt sannsynlighet for ekstreme værhendelser, og enten for lite eller for mye vann er karakteristiske trekk ved disse.
«The Lancet Countdown reports» er en serie årlige publikasjoner som belyser sammenhengen mellom folkehelse og klimaendringer. I følge the Lancet Countdown rapporten for 2022 har landområder som blir rammet av ekstreme tørkeperioder globalt, økt med 29% det siste ti-året sammenlignet med 1950-tallet. Konsekvensene er størst i det globale sør, men utbre- delsen og omfanget av slike hendelser øker. Noen eksempler fra de siste to årene på den nordlige halvkule er hetebølgen over Canada, hetebølger og skogbranner i Sibir, flom i Belgia og Tyskland og alvorlige tørker i USA og Europa. Ekstremnedbør, flom og skred er forventet å øke også i Norge. Norges vassdrags- og energi- direktorat (NVE) beskriver i rapporten «Klima- endring og framtidige flommer i Norge» (2016) en betydelig økning i størrelsen og antallet regnflommer mot slutten av dette århundret dersom klimagassutslippene fortsetter å øke. Den økte forekomsten vil spesielt ramme kystnære områder, med andre ord der størst andel av befolkningen bor, og hvor infrastruktur er mest sårbar.
Det er likevel oppsiktsvekkende at en EU-finan- siert studie (PERITA) publisert i august 2022, konkluderer med at kun 27% av nordmenn tror landet vil bli påvirket av klimaendringer, og 24% oppgir ikke å tro at menneskelig aktivitet er årsak til et endret klima. Ifølge denne studien er dermed nordmenn de mest «klimaskeptiske» i Europa.
Det er betydelig usikkerhet i modellene for hvordan tørke i Norge vil påvirkes av klima- endringer, men de studiene som foreligger viser at hydrologisk tørke kan bli mer alvorlige fordi økt temperatur fører til økt fordampning og dermed mindre markvann, lavere grunnvann- stand og lite vann i elvene om sommeren, selv om nedbøren forblir uendret eller øker. Det er altså mulig vi i økende grad vil rammes av både flom og tørke. Konsekvensene vil i så fall bli store for praktisk talt alle sider ved samfunnet, og det vil ha både direkte og indirekte effekter på menneskers helse. Hva som er potensielle helseeffekter av klimaendringer, blir ofte etterspurt. De direkte konsekvensene av ekstreme hendelser, som skader og dødsfall, heteslag eller mangel på tilgang til rent vann eller mat, er åpenbare og enkle å dokumentere. De indirekte konsekvensene som påvirkning på mental helse, endret næringsinnhold i kornprodukter eller forandringer i forekomst av infeksjonssykdommer, er ikke åpenbare, vanskeligere å dokumentere og dermed mer problematisk å kommunisere.
For norske forhold ble det 24. oktober, sammen med årets Lancet Countdown rapport, publisert en politikkanbefaling. Anbefalingene i dette dokumentet, basert på utsiktene for Norge, er å etablere nasjonale konsekvensanalyser av økt risiko for flom og tørke forårsaket av et endret klima, med spesielt fokus på mulige helsekonsekvenser En nasjonal handlingsplan for å øke beredskapen og bærekraft i alle sektorer, inkludert helse er nødvendig, og etter hvert som kunnskapsbasen vokser, må nasjonale risikovurderinger og handlingsplaner oppdateres. I tillegg oppfordres det til at folkehelse- eksperter spiller på lag med media i å formidle trusler, risiko og muligheter til befolkningen og beslutningsmottakere.
Den raske økningen i temperatur globalt om- tales som kode rød for planeten. I skrivende stund foregår også COP27 i Egypt, hvor beslut- ningstakere verden over forhandler om forplik- telser for å bekjempe klimaendringer, og det rapporteres at det vil kreve betydelige kutt i klimagassutslipp og utfordrende diskusjoner knyttet til klimafinansiering. Endring av det hydrologiske kretsløpet vil ha store konsekven- ser både på helse og samfunnssikkerhet, og redaksjonskomiteen understreker viktigheten og nødvendigheten av initiativ som the Lancet Countdown for å belyse mulige effekter av klimaendringer på menneskers helse.
Vinner av Vannprisen 2023 er kåret. Prisen går til Bo Wingård som frivillig og utrettelig har jobbet med vann, vannkvalitet og elvemiljø i Bærum Elveforum siden endt arbeidsliv i 2008.
I 2008 gikk Bo Wingård ut av full stilling hos Multiconsult og begynte da å vie sin hydrologi- og ledelseskompetanse til elvene rundt Oslofjorden. Han kom samme året inn i styret til Lysakervassdragets venner (LvV) og ble raskt rekruttert inn i styret til LvV’s paraplyorganisasjon, Oslo Elveforum (OE). Under Wingårds ledelse har organisasjonen oppnådd stor anerkjennelse og mye arbeid er lagt ned for å sette fokus på vannkvalitet og elvemiljø. Inspirert av Oslo Elveforum der de ulike elvegruppene er samlet til ett forum, har Bærum Elveforum etablert gode relasjoner både til kommunens administrasjon og politikere og er en organisasjon som blir lyttet nøye til i vannforvaltningen.
Vannprisen er en anerkjennelse for spesiell innsats innen vannrelaterte fagområder. Prisen gis til enkeltpersoner, firma, frivillige organisasjoner eller institusjoner, og den skal gis for innsats av vitenskapelig, teknisk, organisasjonsmessig eller administrativ karakter. Vannprisen er innstiftet av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) i samarbeid med Norsk vannforening. Den ble utdelt første gang i 1988 og blir i år delt ut for 34. gang.
Fra juryens begrunnelse:
«Tradisjonelt har vannprisen blitt tildelt fagpersoner som har ytt en særlig prisverdig innsats utover det man kan forvente i en stilling eller posisjon i arbeidslivet. Juryen har lagt vekt på at Bo Wingårds innsats i sin helhet er tuftet på engasjement og frivillig arbeid. Tildelingen er også en honnør til både Bærum Elveforum og andre elve-og vannforum i Norge som jobber for å ivareta og tilrettelegge for opplevelser langs våre vassdrag.
– «Vi gratulerer Bo Wingård med Vannprisen. De blågrønne strukturene i lokalmiljøene har stor betydning for vår livskvalitet. Wingård har lagt ned et imponerende arbeid for å fremme vannmiljøet og øke Bærum Elveforums anseelse» sier Sigmund Tøien fra RIFs ekspertgruppe for Vann- og miljøteknikk.
– «Bo Wingård er en verdig vinner og en viktig anerkjennelse for frivilligheten som bidrar til å sette vann på agendaen i lokalmiljøene! Vi gratulerer så mye til prisvinneren!», sier Elisabeth Elgsæter, styreleder i Norsk vannforening.
Vannprisseminar
Det planlegges et seminar i forbindelse med utdeling av Vannprisen, med temaer som er knyttet til prisvinnerens fagområde. Seminaret planlegges avholdt 20. september i Miljødirektoratets lokaler på Helsfyr. Program og foredragsholdere vil bli publisert på Vannforeningens og RIFs hjemmesider.
