Norsk vannforening har i 2022 hatt et innholdsrikt år. Årsrapporten kommer i helt ny drakt, les den her!
Unge vannforskere | Juniorvannprisen 2023
21. mars startet finalen for den årlige Juniorvannprisen. Ungdom mellom 15-20 år i ungdomsskoler, videregående skoler, folkehøgskoler, organisasjoner eller enkeltpersoner kan sende inn prosjektrapporter på valgfritt tema innen vann. De tre beste prosjekterte inviterte vi inn til Oslo for en finale som ble avholdt på Norsk Teknisk Museum hvor de presenterte for hverandre og en fagjury. Selve prisen ble delt ut under Verdens vanndag 22. mars.
Førsteplass premieres med 20 000 kr.
Halvparten går til prosjektdeltakerne og den andre halvparten går til vinnerens skole/organisasjon/godt formål for å oppmuntre til videre satsing på vannmiljø. Prosjektet får også representere Norge i Stockholm under den internasjonale finalen påfølgende høst.
Andre- og tredjeplass premieres med 5 000 kr som går til prosjektdeltakerne.
..
Finalistene:
…
Vinner av Juniorvannprisen 2023!
Årets pris ble utdelt under Verdens vanndag, og førsteplassen gikk til Horten videregående skole for prosjekt: «Er det mulig å automatisk overvåke organismer i norske vassdrag?»
– Aleksandra Madzelewska, Kirsti Einang, Mari B. Lien & Isabel Eie
Arrangører:
Sponsorer:
Generalforsamling 2023
Semesteroversikt vår 2023
Foto: Marit Carlsen
Bli faglig oppdatert innenfor et bredt spekter av aktuell vannfaglig tematikk!
Semesteroversikten finner du her.
World Water Congress & Exhibition 2022
I september var ni studenter fra studieprogrammet Vann- og miljøteknikk ved NMBU på IWA World Water Congress & Exhibition i København. Det var en innholdsrik, lærerik og morsom uke! Vi fikk lære mer om hvordan vi kan forvalte vannressursene fremover, snakket med mange interessante bedrifter på stands og ble kjent med andre i vannbransjen.
Om oss
Vi studerer Vann- og miljøteknikk ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Vann- og miljøteknikk er et 5-åring sivilingeniørstudie og den tilhørende linjeforening er AquariÅs. AquariÅs er linjeforeningen for studenter ved Vann- og miljøteknikk eller Industriell økonomi med retning VA ved NMBU. Formålet med linjeforeningen er skape et inkluderende og bra sosialt miljø for studentene, og bygge et godt sosialt og faglig nettverk.
København ligger omgitt av vannressurser, som var en passelig lokasjon når mennesker fra verden rundt skulle samles for å diskutere den samme ressursen – vann. Offisiell åpning var mandag morgen, der Anders Bækgaard, ledende president i IWA-kongressen, la frem om klimaendringer, smarte levelige byer og det å sikre rent drikkevann.
Vår reise
Kongressen var stappfull av spennende elementer med workshops og tekniske sesjoner, ulike utstillere fra hele verden, business forums, program på paviljongene i alle pausene, og sosialt og faglig opplegg på paviljongene etter dagens opplegg. I workshopene og de tekniske sesjonene presenterte og diskuterte fagpersoner forskningsresultater med publikum. Da det var 9 ulike sesjoner som foregikk samtidig måtte man velge med omhu, for det var veldig mye man gjerne skulle fått med seg! Vi fikk heldigvis fordelt oss slik at Sarah dro på foredrag om “Contaminants of Emerging Concern” og lærte om nye og ulike metoder for å fjerne disse i fremtiden. Hun dro med Solveig på foredrag om “Sponge Cities” – hvordan best absorbere regnvann og gjøre nedslitte byområder grønne og estetiske. Solveig lærte og at kildekontroll var den mest effektive måten å fjerne mikroplast på. Margreta lærte om ulike metoder for fjerning og kontinuerlig kontroll av H2S, i tillegg til bruken av kobber som oksidasjonsmiddel for å forbedre nitrifikasjon i biofilter. Joakim lærte om sensorteknologi for sanntidsovervåking av dosering og tilstand, og effektivisering av renseprosesser. Trygve så foredrag om hurtige klimaendringer i arktiske strøk, samt holistisk planlegging av vannforvaltning, og Eivind hørte på foredrag om knapphet på vann i Sør-Afrika, og nye teknologier for å drive med lekkasjesøk. Sverre og Charlotte lærte mer om klimagassutslipp i vannbransjen, og dro på et teknologifordrag om nitrogenfjerning. Tatiana lærte om urbant landbruk, forskjellige strategier og tilnærminger til overvannshåndtering, og diskuterte hva smarte og levelige byer betyr for mennesker og miljø.
Noe av det vi fikk mest ut av var å delta på den norske og nordiske paviljong under kongressen, med nettverksbygging, workshops, panel-samtaler og foredrag. Det var veldig interessant å høre fra de ulike nordiske landene om utfordringer de står overfor og hvilke teknologier eller strategier som i fremtiden skal benyttes. Vi fikk også hjelpe til under mottakelsen av den norske ambassadøren i København, der vi serverte mat og drikke. Dette var en flott mulighet til å bli kjent med norske og nordiske aktører.
Videre var det spennende å lære om det tette samarbeidet som land fra ulike kontinenter hadde, om å løse felles utfordringer knyttet til drikkevann. Et eksempel var foredraget om sandfilter, der forskere og ingeniører fra Nederland og Bangladesh fremla sine idéer for å effektivisere rensing. Avsluttende holdt de workshop og diskusjon med publikum, som gjorde at foredragene fikk en mer avslappet og hyggelig atmosfære. Det var enkelt å komme i kontakt med andre deltakere, og flere var svært interesserte i å snakke med studenter, noe som var ekstra gøy for oss!
Kongressen var òg en sosial happening. Det var veldig lett å komme i prat med folk, enten etter et foredrag, i lunsjkøen eller på stand til de ulike bedriftene. I tillegg var det middag med den norske delegasjonen, og vi brukte kveldene på å bli bedre kjent med hverandre. Under kongressen jobbet vi som frivillige for IWA International, hvor vi under workshops eller tekniske sesjoner skannet billetter og hjalp til ved behov. Vi jobbet alltid to og to, og sånn ble vi kjent med andre frivillige også.
Avslutningsvis
Å delta som student på en så stor kongress med vann-eksperter fra alle kontinenter var virkelig en minneverdig opplevelse. Vi lærte om likheter og forskjeller mellom ulike land sine utfordringer knyttet til vann, blant annet hvilke grep som gjøres i land der vann er en sårbar og knapp ressurs. Hovedtemaene om klimaendringer, smarte levelige byer og det å sikre rent drikkevann, gikk igjen under hele kongressen.
Det var spennende å diskutere vannrelaterte problemstillinger med mennesker fra andre land, og vi fikk et større innblikk i ulike utfordringer verden over. Gjennom arbeidet under kongressen ble vi kjent med andre studenter fra forskjellige land, og ble mer interessert i internasjonalt samarbeid.
Vi takker for støtten fra Norsk Vannforening for at denne opplevelsen kunne la seg gjøre. I tillegg har vi fått god støtte og veiledning fra NMBU med Harsha Ratnaweera i spissen. Andre bidragsytere har vært VA-yngre, IWA International, og IWA Norge. Det har vært utrolig lærerikt og vi kunne absolutt dratt på en slik konferanse igjen! Samtidig sitter vi igjen med motivasjon for vår jobbfremtid i vannbransjen. Vi gleder vi oss til nye muligheter, og kan anbefale flere studenter å delta på neste kongress.
Forfattere av artikkelen er Sarah Minos-Stensrud, Charlotte Trovaag, Solveig Erga, Eivind Henriksen Zahl, Margreta Brunborg, Joakim Ødegaard Rognsøy, Tatiana Tyutcheva, Trygve Grobstok Skjeseth og Sverre Våset Weel.
Internasjonale arrangement
Som medlem av Vannforeningen får du rabattert deltakelse på arrangement i regi av European water association (EWA).
EWA arrangement finner du på deres hjemmeside.
Reisebrev fra Ghana
Hei kjære leser!
Mitt navn er Erik Storrønning og jeg skriver i høst masteroppgave om vannkvalitet på drikkevannsvannforsyning i utvalgte landbruks-områder i Upper East Region, Ghana. Jeg går Bygg og miljøteknikk på NTNU, med hovedprofil Vann og avløp. De siste to ukene har jeg vært på feltarbeid i Ghana sammen med min mentor, hydrogeolog Atle Dagestad fra NGU. I felt har vi tatt prøver fra ulike vannkilder til fysiske, kjemiske og mikrobiologiske analyser, gjennomført dybdeintervju med lokale forbrukere, samt sett på tiltak for å ivareta og/eller forbedre vannkvaliteten. Arbeidet er en Master med Mening, gjennom Ingeniører Uten Grenser Norge og deres samarbeidspartnere Trax Ghana og Trax Norge.
Lese hele reisebrevet fra Erik under:
Nytt fra styret: Nitrogenfjerning for avløpsrenseanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt
For alle som er opptatt av vann og miljø har det sannsynligvis ikke gått upåaktet hen at tilstanden i Oslofjorden har fått en del oppmerksomhet den siste tiden. De fleste som ferdes på fjorden er nok enige i at saker og ting har forandret seg, i hvert fall de av oss som har levd noen år og kan huske tingenes tilstand på 70 og 80 tallet. På den faste fiskeplassen hvor man stort sett kun fikk hvitting og flyndre, eller en og annen torsk eller sypike, er det nå kun makrell å få. Tangen og ålegresset inne på grunna nedenfor hytta er stort sett borte og erstattet av noe blekt nudel-lignende stoff (trådalger) som vi i den senere tid har lært at heter lurv.
Hele artikkelen leser du under:
Tidligere fagtreff og seminarer kan du se her på nett!
Gått glipp av årets fagtreff og seminarer, eller ønsker se dem igjen?
Du finner alle våre arrangementer her.
Overvåking av avløpet som en del av beredskapen til neste pandemi?
Allerede i starten av Covid-19-pandemien så forskere muligheten til å benytte avløpsover- våkning for å holde oversikt over pandemiens utbredelse. Til forskjell fra klinisk overvåkning ble det tidlig hevdet at avløpsovervåkning av SARS-CoV-2 var mindre inngripende for men- nesker og i tillegg kostnadseffektivt. I starten av pandemien visste man lite om den praktiske bruken og effektiviteten av avløpsovervåkning, og temaet ble dermed gjenstand for utstrakt forskning og utprøving der man prøvde å få svar på en del kunnskapshull som var knyttet til metoden.
Overvåkning av smittestoffer i avløpet er imidlertid ikke en ny metode. I løpet av de siste 20 årene har miljøforskere utviklet en rekke overvåkings- og epidemiologiske verktøy som er i stand til å måle helsetilstanden til hele eller deler av populasjoner gjennom analyser av avløpsvann. Denne tilnærmingen kalles ofte Wastewater-Based Epidemiology (WBE). Kon- septet er basert på diagnostisk urinanalyse av avløpsvannprøver. Relevansen i denne sammen- hengen er å analysere avløpsvannprøver som representerer en kjent gruppe mennesker (populasjon) som er tilknyttet et avløpssystem, og har derfor blitt omtalt som ikke-invasivt og kostnadseffektivt for bruk til overvåkning.
Selv om WBE har fått gjennomslag som et komplementært epidemiologisk verktøy i løpet av de siste to tiårene, har screening av avløps- vann blitt benyttet så langt tilbake som på 1940-tallet. På den tiden gjennomførte forskere en periodisk analyse av avløpsvann for påvis- ning av viruset til poliomyelitt. Screening av poliovirus fra avløpsvann er et veletablert verk- tøy som er blitt benyttet over lang tid. Dette skyldes hovedsakelig overvåkingsstrategien til Global Polio Eradication Initiative, som ble rullet ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1988. Verdien av denne overvåkingen er befestet gjennom funn av poliovirus i flere prøver fra avløpsovervåkingsprogrammer i London (Stor- britannia) og New York (USA). Dette har akti- vert beredskap for polio blant helsemyndigheter i et Storbritannia der polio sist ble rapportert i 1984. WBE har også blitt brukt for å vurdere forekomsten av andre humane virus på popula- sjonsnivå som hepatitt A, norovirus, meslinger eller enterovirus. WBE har også siden midten av 2000-tallet blitt brukt på mange andre indikato- rer som narkotiske stoffer, alkohol, tobakk, lege- midler eller eksponering for forurensninger, oksidativt stress og allergenbiomarkører.
Etter over to år med pandemi vet vi atskillig mer om avløpsovervåkning av SARS-CoV-2 i avløpsvann. For eksempel har Nederland, USA, England, Danmark og Finland opparbeidet seg praktisk erfaring med avløpsovervåking ved store og små avløpsanlegg. Verdens helseorga- nisasjon har også fulgt opp temaet siden starten av pandemien og har utviklet en veiledning for implementering av avløpsovervåkning av SARS- CoV-2. Innenfor EU-medlemslandene er det i tillegg blitt oppfordret til å utøve avløpsover- våkning som tiltak for å holde oversikt over utbredelsen av pandemien. En tidligere utgave av VANN publiserte en litteraturgjennomgang, der kunnskapsstatus på temaet ble beskrevet. Et potensiale ble anslått, men en rekke kunnskaps- hull ble også påpekt. I en nylig publisert syste- matisk kunnskapsoppsummering, utført av de samme forskerne ved Folkehelseinstituttet, konkluderes det av avløpsovervåkning av SARS-CoV-2 kan gi et signal om et kommende utbrudd 1-2 uker før kliniske tilfeller, basert på erfaringer gjort det første året i pandemien. Naturlig nok er det fortsatt behov for mer kunn- skap og erfaring, men kunnskapsgrunnlaget har blitt vesentlig større i løpet av kort tid. I Norge pågår det for tiden et pilotprosjekt med avløps- overvåkning i regi av Folkehelseinstituttet hvor de største byene deltar. Så langt ser man at SARS-CoV-2 sirkulerer i befolkningen og viser trender som sammenfaller med signalene fra de kliniske indikatorene. Prosjektet har en foreløpig tidsramme på 6 måneder der en fortløpende tar stilling til nytteverdi og vurderer behov for videreføring.
I kriser som en pandemi er man avhengig av effektive verktøy for å kunne overvåke den epi- demiologiske situasjonen og predikere trender, samt å måle effekt av tiltak. Det må grundige vurderinger og kunnskap om feilkilder i analy- sene til for å kunne fastslå om avløpsover- våkning er et effektivt overvåkningssystem for SARS-CoV-2. Likevel er det mye som tyder på at det er et godt supplement til klinisk overvåk- ning, og kan benyttes ved fremtidige pandemier hvor viruset oppfører seg/har tilsvarende egen- skaper som SARS-CoV-2. Hvis avløpsover- våking anses å bli et pålitelig og effektivt beredskaps- og overvåkingsverktøy i fremtiden, vil det bli behov for å trekke inn ulike fag- disipliner som for eksempel modellering, kjemi, biologi, epidemiologi og digital kompetanse/IT. I tillegg vil det være viktig å ha tett dialog med avløpsbransjen om optimalisering av prøve- taking og muligheter for standardisering av metoder for å unngå feilkilder i overvåkningen i størst mulig grad.
En slik utnyttelse av avløpet som en informa- sjonskilde til å oppdage eller overvåke frem- tidens pandemier, innebærer likevel noen organisatoriske utfordringer. I Norge forvaltes regelverket for avløpssektoren av Klima- og miljødepartementet, mens regelverket på helse- området forvaltes av Helse- og omsorgsdepar- tementet. En slik avløpsovervåkning vil derfor fordre et samarbeid over sektorgrensene. Videre er avløpssystemene eid av kommunene eller avløpsselskapene, hvor drift og utbygging drives etter selvkostprinsippet. Dersom avløpssyste- mene skal få nye roller, her som «early warning system» for fremtidige pandemier, vil det være behov for flere avklaringer med hensyn til regel- verk, fordeling av kostnader og ikke minst kapa- sitet.
Redaksjonskomiteen i VANN følger med interesse utviklingen av avløpsovervåkning av SARS-CoV-2. Det er svært interessant at deler av vannforvaltningen i fremtiden vil kunne spille en viktig rolle i helseberedskapen i Norge og i verden for øvrig.
Redaksjonskomiteen