Masterstudent utenfor kontorene til Concern Worldwide i Hargeisa. Bildet er tatt av Mubarak Mohamoud.
Ved hjelp av stipend fra Vannforeningen har Erik Magnus Lever gjennomført feltarbeid i Hargeisa, Somaliland i samarbeid med organisasjonen Concern Worldwide. Feltarbeidet var i forbindelse med en masteroppgave ved University of Sussex.
Masteroppgave tittel:
The Bridge Is Repaired Only After Someone Falls in the Water: Water Interventions and the Security-Development Nexus in Somaliland
Klimaendringer har ført til at våte klima blir våtere og tørre klima blir tørrere enn noen gang før. Dette har økt etterspørselen etter vannressurser rundt om hele verden, særlig i varme strøk. Fra 20 – 29 juli oppholdt jeg meg i kontorene til Concern Worldwide i Hargeisa i Somaliland for å samle kvalitative data til min masteroppgave om kapasitetsbyggende tiltak for å kjempe mot klimaendring og fremme kjønnslikestilling i Somaliland.
Jeg brukte semistrukturerte intervjuer med teknisk personell fra naturressurs forvaltningsprosjekt og likestillingsfremmende ‘self-help groups’ fra Concern, samt relevante myndighetspersoner fra vann- og miljødepartementene til å vurdere effektiviteten, virkningen og bærekraften av vann prosjekt i Borama og Gabiley distriktene. Intervjuene inkluderte tre tekniske medarbeidere fra Concern Worldwide og fire myndighetsrepresentanter fra regjeringen i Somaliland.
Den nåværende tørken fra 2021/22 er mer akutt enn tidligere tiår og kan potensielt forårsake katastrofale, langvarige effekter for de mest sårbare, pastorale samfunn i Somaliland hvis det ikke iverksettes tiltak for å redusere risikoen for hungersnød.
Masteroppgaven har påvist at Concern har klart å bruke ‘klima-smarte’ naturforvaltningsteknikker og likestillingsfremmende ‘self-help groups’ for å forsterke lokalbefolkningens klimaresistens og bærekraft. Concern har brukt ‘Community-Based Disaster Management’ metoder i landsbygder for å overføre naturforvaltningteknikker til lokalbefolkningen slik at de kan selv konstruere regnbevarende vannprosjekter som ‘berkeds’, underjordiske betong vanntanker, til å samle regn avrenning i regnsesongen for bruk i tørkesesongen, gabion-sjekk demninger og treplanting for å gjenvinne land tapt på grunn av jorderosjon, og jordbunter for å hindre avrenningen av regnvann fra dyrkbare jordområder. Etableringen av ‘self-help groups’ har endret kjønnsdynamikk mellom kvinner og menn, kvinners tidsutnyttelse, sosioøkonomiske status og levebrød i husholdningen og lokalsamfunnet ved hjelp av entreprenørtrening og ‘Cash for Work’ ordninger. Treningen inkluderer business start-up stipend, ‘Income Generating Activities’ administrasjon, samt grunnleggende undervisning i å lese og regne med tall. ‘Cash for Work’ benytter lokal arbeidskraft, både kvinner og menn, til å konstruere minst 15% eller 6-7 meter av gabion demninger og jordbunter, noe som har økt lokal selvstendighet og endret oppfatninger av kjønnsarbeidsdeling i pastorale landsbygder.
Utplasseringen hos Concern har vært både lærerikt og utfordrende, men den største inntrykket jeg fikk fra forskningen er hvor viktig det er å ta hensyn til både natur og kjønn når man formulerer løsninger til klimaendring i utviklingsland. Kjønnslikestilling fordeler ansvaret for å redusere og tilpasse seg til implikasjonene av klimaendringer, og må være kombinert med natur-smarte tiltak for å oppbygge kapasiteten til klima-sårbare befolkninger.
Intervju med WASH-ingenør Mohamed Mohoumod Yusuf hos Ministry of Water Resource Development. Bildet er tatt av Mubarak Mohamoud.
Jordbund etter regnsesongen i Korji landsby, Gabiley-distriktet. Bildet er tatt av Mohamed Ahmed Ibrahim/Concern Worldwide.
