SMELT! – et prosjekt for miljøvennlig snøhåndtering

Forsidefoto: Isak Solomon, Oslo kommune

For i natt
Når snøen laver ned
Lager vi engler
Og vi er i himmelen

Når Dum Dum Boys synger disse strofene, høres det bare koselig ut. Himmelsk korrekturlakk, sang Anne Grethe Preus. Men hun var inne på det; «takk for den unyttige snø, til bry og til besvær.» Vi er mange som gleder oss over snø, men i byene kan snøen virkelig være til både bry og besvær. Den er i veien, bokstavelig talt. Og folk skal fram. Biler skal fram, sykler skal fram – vintersykling er i vinden som aldri før. Og skal vi komme oss fram på en trygg måte, må snøen vekk. Veiene brøytes, men hvor skal vi gjøre av snøen? I hovedstaden må minst 500 000 m3 brøytesnø håndteres i løpet av en snørik vinter. I Trondheim er behovet på ca. 70 000 m3 pr. år. Det er kamp om arealene i byen, det er ikke plass til all snøen. Noen små lommer av areal finnes her og der, med plass til en liten haug med snø. Men det er ikke nok.

I Oslo håndteres betydelige mengder brøytesnø av lekteren Terje – et flytende anlegg for smelting og rensing av snø innerst i Oslofjorden. Denne vinteren, sesongen 2020/2021, har Terje hittil håndtert ca. 400 m3. Vinteren 2018/2019 tok lekteren hånd om så mye som 185 000 m3. Det er mye snø! Men Terje klarer ikke jobbe så fort, og har problemer med å ta unna for de største toppene, når snøen virkelig laver ned. I tillegg til Terje har Oslo kommune et deponi på Åsland.

Forurenset brøytesnø i en gate i Oslo vinteren 2021. Foto: Marit Carlsen

Dagens kapasitet for deponering og smelting er ikke tilstrekkelig. Snøhauger langs veiene reduserer trafikksikkerheten, og transport av snø lange strekninger medfører utslipp og slitasje på veiene, noe man selvsagt ønsker å unngå. Dessuten er denne snøen langt fra ren. Brøytesnø er forurenset. Forurensningen består blant annet av salt, mikroplast fra dekkslitasje og veimerking, sand, diverse andre partikler, søppel og miljøgifter.

Overvann fra veier er den største kilden til forurensninger av miljøgifter til byvassdrag, og slitasjepartikler fra bildekk er den største enkeltkilden til mikroplast i Norge. Problemstillingen er tidligere belyst i artikler i VANN, blant annet av Simon Haraldsen; Forurensingsmyndighetenes oppfølging av forurenset veivann (2/2017) og Elisabeth Rødland; Ecotoxic potential of road-associated microplastic particles (RAMP) (3/2019).

Oslo og Trondheim er to av landets byer som ønsker å finne en miljøvennlig måte å håndtere brøytesnøen sin på. De to kommunene har derfor gått sammen om et stort snøhåndteringsprosjekt. Sammen har de søkt Forskningsrådet om midler, og mottatt støtte på 10 millioner kroner.

Isak Solomon er prosjektleder og klima- og miljøkoordinator i Bymiljøetaten i Oslo kommune, Avdeling for vei og gate. Isak har tidligere jobbet med sykkelprosjekter i Oslo. Foto: privat

Prosjektet har de kalt SMELT- Snøbehandling utført Miljøvennlig med Energinøytraliserende Lagring og Teknologi. Vi har tatt en prat med prosjektleder i Oslo kommune, Isak Solomon.

Hva går prosjektet SMELT ut på?

Prosjektet ønsker å finne nye bærekraftige, miljøvennlige måter å håndtere brøytesnø på, altså den snøen som fjernes fra veier og gater. Biltrafikk og annen aktivitet knyttet til veier fører med seg forurensning, som havner i snøen om vinteren. På grunn av trafikksikkerhet og fremkommelighet, må snøen fjernes fra veiarealer. Krav til barveistandard har økt de senere årene, både veier for biler, sykkel og gange. Problemet vårt er: hvor skal vi gjøre av all snøen? Vi har stor mangel på arealer i byen, vi har ikke nok plass til snøen. I tillegg til Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune gjøres dette prosjektet i samarbeid med Innovative anskaffelser, som er et nasjonalt program for leverandørutvikling.

Vi ønsker å se på snø som en ressurs

Isak Solomon, prosjektleder for SMELT i Oslo kommune

Hva gjør Oslo kommune med brøytesnø i dag?

Vi har et snødeponi på Åsland, utenfor byen, hvor vi kan deponere en del snø, men kapasiteten er lavere enn behovet. Vi har også lekteren Terje, hvor snø smeltes og renses. Vi kan ikke dumpe snøen rett i fjorden, på grunn av forurensningen. Lekteren fungerer fint og renser tilfredsstillende, men den har begrenset timekapasitet og har ikke mulighet til å ta unna de store toppene. Vi har dermed behov for å se på ytterligere løsninger for å håndtere brøytesnø. Vi har gjennomført studier som viser at det finnes gode løsninger i dag, men de fyller ikke alle behovene våre, så vi ønsker å tenke nytt og invitere innovatører i markedet til å foreslå nye, gode løsninger. Vi ønsker å se på snø som en ressurs og undersøke det sirkulærøkonomiske aspektet, hvordan vi kan gjenbruke elementer i snøen.

Deponering av brøytesnø. Foto: Isak Solomon, Oslo kommune.

Kan du si noe om veien videre for prosjektet, Isak?

Oslo og Trondheim kommuner og Trøndelag fylkeskommune vil levere behov inn til prosjektet, og så inviteres markedet til å komme med forslag til løsninger. Våren 2021 vil det bli gjennomført flere workshops og møter. Høsten 2021 vil det bli utlyst en konkurranse med en tilbudsfrist i fjerde kvartal samme år. Forprosjektet er allerede gjennomført. I tida framover vil vi legge stor vekt på kommunikasjon med diverse aktører og interessenter. Vi har blant annet dialog med kommuner i Sverige, som deltar i en internasjonal interessentgruppe. Vi har et fire års langt løp foran oss, og skal komme i mål i løpet av 2025.

Hvis noen av vannforeningens medlemmer er engasjert i dette, hvordan kan de bidra?

Er folk interessert i dette temaet, ta gjerne kontakt! Vi ønsker innspill og ideer velkommen!

Har du spørsmål eller innspill til prosjektet? Ta kontakt! Kontaktinformasjon og informasjon om prosjektet finner du på prosjektets hjemmeside.


EWA-webinar med medlemsrabatt

European Water Association (EWA) inviterer til webinaret
Introduction to EU Water Politics

Webinaret holdes 20. og 21. april fra kl. 15 til kl. 17 begge dager. Alle medlemmer i Vannforeningen får 20 % rabatt på webinaret.

EWA om kurset:
«Participants will be made familiar with development and principles of EU water policy, the decision-taking and implementation/ scrutiny process, governance at EU level (openness, transparency, citizens’ right on access to documents; rights of complaint and petition, as well as the key legislative elements of EU water policy and their implementation.»

Finn utfyllende informasjon på EWA sin nettside:
EU Policy and Legislation – EWA (ewa-online.eu)


Eventuelle spørsmål kan rettes direkte til EWA v/ Mona Lorvik; lorvik@EWA-online.eu


Tilstanden til fiskesamfunnet i Sølensjøen – studentrapport fra feltarbeid

Vannforeningen har mottatt rapport fra feltarbeidet til en av studentene som mottok stipend fra oss i 2020, Solveig Marie Ryhaug:

Undersøkelse av tilstanden til fiskesamfunnet i Sølensjøen, Rendalen
– en mastergradsoppgave ved NMBU

Sølensjøen ligger i Rendalen kommune, Innlandet, og tilhører Femund/Trysilvassdraget-Klaraälv vannområde. Innsjøen ligger 688 moh., dekker et areal på 22,4 km2 og har et maksdyp på 58 m. De åtte artene i innsjøen er røye, ørret, harr, sik, abbor, gjedde, lake og ørekyte (Rustadbakken & Bøe, 2014; VannNett-Portal, u.å.).

Det er lange tradisjoner for fiske i Sølensjøen, og Fiskevollen, som er landets største innlandsfiskevær, ligger flott til ved innsjøen. Tradisjonelt ble det utført sommer- og høstfiske etter røye med not og garn. Etter at sik ble satt ut i vassdraget på starten av 1900-tallet ble den mer og mer dominerende i de frie vannmassene, og sommerfisket gikk over til et rent sikfiske fra slutten på 1930-tallet (Museth et al., 2007). Lotteierne har lagt inn stor innsats i å opprette og bevare en god sikbestand i tillegg til å bevare røyebestanden, og ønsker nå en ny oppdatering om tilstanden i innsjøen.

Målet med denne oppgaven er å
1) undersøke om et endret temperaturregime har ført til økt bestand av abbor i innsjøen. Dette vil kunne påvirke dynamikken i fiskesamfunnet, og ha en negativ påvirkning på røye ved å smalne røyas diettnisje. Og å
2) undersøke om et endret temperaturregime har ført til rekrutteringsproblemer for røya, noe som vil føre til forgubbing av røyebestanden i innsjøen.

Feltarbeidet for denne oppgaven ble gjennomført i to omganger, fra 17. til 29. august og 26. september til 11. oktober 2020. I disse periodene ble det gjennomført prøvefiske med bunngarn og flytegarn. Bunngarna ble satt enkeltvis, tilfeldig stratifisert og dekket dyp fra 1 til 50 m. Flytegarna ble lenket sammen to og to, ble satt over de dypeste delene av innsjøen og dekket dyp fra 0 til 18 m. Garna ble tømt rett etter de var tatt opp av vannet, og fisken ble fryst før den ble tatt med tilbake til laben på NMBU for å bli tatt prøver av. I starten og slutten av de to periodene med prøvefiske ble gjort målinger av temperatur- og oksygenprofil med en CTD-sonde (multisonde). Disse målingene ble gjort i de dypeste delene av det nordre og søndre bassenget i innsjøen ved å senke sonden ned til bunnen etter å ha akklimatisert sonden i vannoverflaten først. Det ble gjennomført registrering med ekkolodd natten mellom 29. og 30. august.

Takk til Norsk Vannforening for støtte til masteroppgaven min.
Med vennlig hilsen Solveig Marie Ryhaug.

Referanser:
Museth, J., Sandlund, O. T. & Borgstrøm, R. (2007). Coexistence between introduced whitefish (Coregonus lavaretus) and native Artic charr (Salvelinus alpinus) depends on heavy whitefish exploitation. Advances in Limnology, 60: 343-350. doi: 1612-166X/07l0060-0.

Rustadbakken, A. & Bøe, K. (2014). Tilstandsvurdering av siken i Sølensjøen, Rendalen kommune. NIVA Rapport L.NR. 6657-2014. Tilgjengelig fra: https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/195473 (lest 24.04.2020).

VannNett-Portal. (u.å.). Sølensjøen. Tilgjengelig fra: https://vann-nett.no/portal/#/waterbody/311-1354-L (lest 11.01.2021).


Overvannsåret 2020

Året 2020, som vi nettopp har lagt bak oss, var først og fremst preget av pandemihåndtering. Samtidig minnet store nedbørsmengder oss på hvor viktig det er å gi nok plass til vannet.

I desember var månedsnedbøren for hele landet 115 % av normalen. I både Agder, Vestfold og Telemark og Viken fikk flere nedbørstasjoner fra 400 % til over 500 % av normalen (MET-info-12-2020 (1).pdf).
For hovedstaden sin del, ble 2020 det våteste året siden 2000 (https://klimaservicesenter.no/observations/

Styrtregn! Foto: Marit Carlsen

Klimafremskrivninger viser som kjent at nedbørsmengdene vil fortsette å øke, både i mengde og intensitet. Ifølge klimaprofilen for Oslo og Akershus vil årsnedbøren øke med 15 %, og episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig, både i intensitet og hyppighet. Slike fremtidsutsikter krever god planlegging og velfungerende overvannshåndteringen. Norsk Vannforening ønsker å bidra med kunnskapsdeling og tilrettelegging for erfaringsutveksling, slik at vi kan få dette til på en bærekraftig måte. Vi kommer derfor til å ha mye fokus på overvannshåndtering fremover. Det har imidlertid allerede skjedd mye innenfor dette fagområdet, og her følger en oppsummering av noe av det som foregikk i vår regi i året som gikk.

Arrangementer

Flere av fjorårets fagtreff og seminarer tok opp temaet overvann. På grunn av pandemien som traff oss i mars i fjor, ble alle fagtreff og seminarer arrangert digitalt høsten 2020, og vi har derfor mange interessante arrangementsopptak liggende tilgjengelig på YouTube-kanalen vår. Det er vel verdt å ta en kikk her.

Seminaret om veiutbygging av vannmiljø har godt over tusen visninger! Det er gøy å se at så mange er interessert.

Tips: du kan abonnere på kanalen vår for å være sikker på å få med deg nye opptak som legges ut.

Apropos sosiale medier: vi opprettet en instagram-konto i høst, som er i ferd med å finne sin form. Vi er også på både twitter, Linkedin og facebook. Om du ikke allerede gjør det, følg oss gjerne der.

Artikler

Gjennom tidsskrift vårt VANN, har vi også i 2020 formidlet ny kunnskap til dere gjennom hele året. Mye har handlet om overvann. VANN nr. 4/2020, som kom ut rett før jul, inneholder tre artikler om håndtering av overvann. Her har Thomas Skaugen, Deborah Lawrence og Rengifo Ortega (Norges vassdrags- og energidirektorat) bidratt med to artikler. I den ene artikkelen er det presentert resultater fra simuleringer i en nyutviklet urbanhydrologisk nedbør-avløpsmodell, kalt DDDUrban. Modellen har en LOD-modul som skal legge til rette for kvantifisering av trinn to i tretrinnsstrategien, og er tenkt som et hjelpemiddel for planlegging av overvannshåndtering. Det blir spennende å følge med på videre testing og modellutvikling, som vil gi utfyllende kunnskap. I NVE-trioens andre artikkel i nr. 4/2020, er det presentert resultater fra SURF-prosjektet; Sustainable Urban Flood management – modelling, mitigating and predicting urban and semiurban flooding.

VANN nr. 4/2020 inneholder også en artikkel om miniregnbed for håndtering av takvann, som er basert på Johanne Klausens masteroppgave «Fordrøyning av takvann – vurdering av miniregnbed som lokal overvannshåndtering», skrevet i samarbeid med NVE og Oslo kommune (VAV). Klausen har undersøkt miniregnbed i et hydraulisk laboratorium og presenterer i artikkelen resultater fra en kalibrert modell som er bygget opp i programmet Storm Water Management (SWMM). Artikkelen er skrevet i samarbeid med Vegard Nilsen, NMBU, Bent Braskerud, Oslo kommune – VAV og Anne Fleig, NVE.

Fra Kim Paus’ artikkel med forslag til sjablongverdier og formelverk til planlegging av overvannstiltak, publisert i VANN 3/2020.

VANN nr. 3/2020 inneholdt en artikkel om jordtemperaturforhold på grønne tak, skrevet av Mahsa Atefeh og Stefanie Reinhardt, begge fra Universitetet i Sørøst-Norge. Den samme VANN-utgaven inkluderte også en artikkel av Kim Paus, Asplan Viak, der han presenterer forslag til formler og sjablongverdier for å anslå arealbehov for  naturbaserte overvannstiltak i arealplanleggingen.

I VANN nr. 1/2020 ga Bent Braskerud, Oslo kommune – VAV og Kim Paus en oppsummering av utvalgte foredrag og en ekskursjon om overvann fra NORDIWA-konferansen i Helsinki 2019 hvor overvannshåndtering i naturbaserte løsninger knyttes opp mot FNs bærekraftsmål.

Alle artikler fra tidsskriftet VANN er tilgjengelige her på våre nettsider

Eksempelprosjekt i Oslo – samarbeid mellom kommunen og innbyggerne

Oslo kommune har gjennomført et overvannsprosjekt i et boligområde i Oslo; Grefsen/Kjelsås, som vi ønsker å gi litt oppmerksomhet. Den tidligere omtalte DDDUrban-modellen er også testet på dette boligområdet. På Grefsen/Kjelsås håndteres vannet i fellessystem, noe som innebærer at overvann og spillvann/kloakk håndteres i de samme rørene. Når slike fellesledninger når sin makskapasitet, går vannet i overløp til nærmeste vassdrag. Dette betyr at spillvann kommer ut i vassdraget og fjorden, noe som selvsagt er uheldig for vannkvaliteten. Separering av fellessystemer, til spillvanns- og overvannsledninger, er i utgangspunktet ønskelig de fleste steder, men det er kostbart og medfører ofte ulemper på grunn av omfattende graving i gata. «Grønn separering», der overvannet håndteres på overflaten, i naturbaserte løsninger, sees på som et godt alternativ, både på grunn av reduksjon av kostnader og ulemper med graving i gata, men også fordi man på den måten lar vannet forbli i det naturlige hydrologiske kretsløpet og som ressurs for vegetasjon, biologisk mangfold, lokalklima, og vannkvalitet. Det er derfor viktig å skaffe til veie mer kunnskap om ulike overvannsløsninger og testing av hvor mye vann som kan håndteres gjennom ulike tiltak på overflaten. 

Regnbed på Grefsen/Kjelsås i Oslo. Foto: Oslo kommune

I Oslo kommune sitt overvannsprosjekt på Grefsen/Kjelsås er det undersøkt hva som skal til for at private skal ønske å bidra i forbindelse med overvannshåndteringen. Kommunen har i samarbeid med beboere i området anlagt fem regnbed, to permeable oppkjørsler, og ett grønt tak. Du kan lese mer om overvannsprosjektet på Grefsen – Kjelsås her: https://www.oslo.kommune.no/prosjekter/bedre-vannhandtering-grefsen-kjelsas/

Prosjektet er gjennomført i samarbeid med forskningsprosjektet New Water Ways.

Vi vet at det jobbes med mange flere spennende overvannsprosjekter andre steder i landet, men har begrenset detaljkunnskap om disse. Dersom DU vil bidra med tekst og bilder fra gjennomførte prosjekter, som vi kan dele med andre medlemmer i vannforeningen, blir vi kjempeglade! Send oss gjerne en e-post. Eksempler på gjennomførte prosjekter er noe vi har lyst til å dele mer av i året som kommer.

Godt nytt overvannsår til alle våre medlemmer og følgere! Håper vi sees fysisk på et fagtreff eller et seminar i løpet av 2021.


Hovinbekken er åpnet på Jordal i Oslo

Etter å ha vært innestengt i 120 år, er Hovinbekken endelig sluppet fri igjen på Jordal. Oslo kommune har i forbindelse med byggingen av nytt Jordal amfi, etablert nytt parkanlegg og gjenåpnet Hovinbekken, som har gått i rør siden år 1900. (Foto: Oslo kommune)

600 meter bekk er gjenåpnet, og det er plantet 87 nye trær. Nærmere 20 000 nye planter skal komme langsmed bekken og ellers i parken. Det er satt opp mange nye sitteplasser i det nye parkanlegget, som nå er åpent for alle. Siden parken er nyetablert, er den ikke så frodig ennå, men dette vil endre seg betraktelig allerede til våren.

Vannet sildrer igjen på Jordal. Foto: Oslo kommune.

Oslo kommune har laget en informativ og fin video om gjenåpningen av bekken og det nye parkanlegget: Nå sildrer Hovinbekken igjen, etter 120 år i rør!💧

Hege Fleisje, som har vært prosjektleder for Vann- og avløpsetaten, sier at de har lykkes godt med prosjektet takket være et tett, tverrfaglig samarbeid med fokus på gode, helhetlige løsninger.

Hovinbekken er tidligere gjenåpnet gjennom Bjerkedalen park og fra Tennishallen på Hasle og ned til Ensjø Torg. Kommunen jobber også med gjenåpning videre ned gjennom Klosterenga.

Gjenåpning av elver og bekker i Oslo

Oslo kommune har ambisjon om å gjenåpne så mange av sine lukkede bekker som mulig. Gjenåpning av bekker i byen gir bedre muligheter til å håndtere mer nedbør, slik vi kan forvente med et klima i endring. I tillegg gir åpne vassdrag et bedre vannmiljø, og danner livsgrunnlag for vegetasjon, bunndyr og fisk. Bekker i byer er også populære nærturmål og attraktive møteplasser.  Vil du vite mer om gjenåpning av elver og bekker i Oslo, kan du lese mer på kommunens nettsider.

Turguide fra Oslo elveforum

Vil du ta deg en tur langs hovedstadens elver og bekker? Oslo elveforum har laget en fin guide med gode kart for turer langs hovedstadens vassdrag, blant annet med gode tips til hvordan du kan finne frem med kollektivtransport. Guiden er utarbeidet på både norsk og engelsk.

Turguider | Oslo Elveforum

Vannprisen 2020 er delt ut

Onsdag 4. november hadde vi omsider gleden av å overrekke Vannprisen til årets vinner, Sveinung Sægrov. I forbindelse med prisutdelingen arrangerte Vannforeningen et heldags seminar i samarbeid med Rådgivende ingeniørers forening. Seminaret tok for seg temaer som prisvinneren har vært opptatt av gjennom en lang og aktiv karriere; rehabiliteringstakt og ny teknologi.

Vannforeningens styreleder Elisabeth Elgsæter overrakte prisen, som er den 31. i rekken, til en takknemlig prisvinner. Hun fremhevet i sin tale at prisvinneren har bidratt til kunnskapheving, utvikling og samarbeid i vann- og avløpsbransjen, både her til lands, og internasjonalt, gjennom en lang og innholdsrik karriere. 

I sin takketale fremhevet prisvinneren viktigheten av samarbeid, både innad og på tvers av både fagdisipliner og landegrenser.

Vannprisvinner Sveinung Sægrov holdt en fin takketale
og et engasjerende foredrag med høydepunkter fra sin karriere. Vannforeningens styreleder Elisabeth Elgsæter (t.v.) overrakte prisen, og Jonny Ødegård fra RIF (t.h.) innledet seminaret.

Prisvinneren holdt et engasjerende foredrag om egne erfaringer fra VA-bransjen gjennom en nesten 50 år lang karriere, som startet i begynnelsen av 1970-årene, under den store oppvåkningstiden, da blant annet Miljøverndepartementet ble opprettet og Mjøsaksjonen så dagens lys. Prisvinneren tok oss tilbake til en tid da det slett ikke var uvanlig å se «geysirer» stå opp midt i gaten, en tid da brudd på vannledninger var nærmest dagligdags, forurensning fra avløpsnettet like så. Mye har forandret seg siden den tid. Vi har vært gjennom en enrom utvikling de siste tiårene, både med tanke på materialbruk, planlegging og digitalisering, gjenbruk, sirkulær økonomi og det grønne skiftet. Prisvinneren trakk frem Stian Bruaset sin doktorgrad fra 2019 om bærekraftig VA-fornyelse som eksempel.

Av egne bidrag gjennom karrieren trakk prisvinneren frem sitt bidrag til forståelse av nedbrytningsmekanismer i ledningsnettet, bruk av ledningsdata til fornyelsesplanlegging – den såkalte tre-nivå-tankegangen, samt etablering av store, felles forskningsprosjekter og utvikling av samarbeid med andre land. 

Privinneren avsluttet med et sitat hentet fra The Economist (nov, 2016):

People can survive without love, but not without water.

Selv om prisvinneren ikke sa seg hundre prosent enig i utsagnet, peker det på viktigheten av det vi driver med; VANN er livsviktig!

Prisvinneren hadde invitert bidragsytere fra ulike deler av bransjen, som serverte spennende og lærerike foredrag. Av momenter som kom fram i løpet av seminaret, kan vi nevne:

  • Det er viktig at kommunene har fokus på lekkasjearbeid på nettet
  • Det finnes gode no-dig-løsninger for rehabilitering av avløpsnettet, mens dette er mer utfordrende for vannledningsnettet.
  • Trykkreduksjon har potensial, men ikke så stort potensial som man kanskje har trodd, da det ofte er brannvannskapasiteten som ofte er dimensjonerende for trykket på vannledningsnettet. Styrte ventiler i ledningsnettet kan være aktuelt, men dette er ikke vanlig i dag, og man er bekymret for sikkerheten dersom det ikke fungerer.
  • Stikkledninger har hatt lite fokus, og dagens regelverk gjør at terskelen for å oppgradere private stikkledninger er høy, da dette har høye kostnader. Her er det store mørketall
  • Sensorteknologi kan være et viktig hjelpemiddel, det gir mye data, men man må vite hvordan man skal bruke det og hva man skal bruke det til for at dette skal være nyttig.

Du kan se opptak av seminaret i sin helhet på vår YouTube-kanal.

Vi håper å kunne invitere alle interesserte til å delta fysisk på neste års vannprisseminar, og minner om at du kan sende inn din nominasjon for Vannprisen 2021. Fristen for nominasjoner er 31. desember. Husk å inkludere en presentasjon av kandidaten du nominerer med begrunnelse for hvorfor nettopp din kandidat bør vinne.