Nå har fjorden endelig fått en helhetlig plan.
Oslofjorden sliter – tilstanden er svært alvorlig. Store deler av fjorden har dårlig kjemisk tilstand og moderat økologisk tilstand. Torskebestanden er på et historisk lavt nivå, store mengder ærfugl dør. Oksygennivået i bunnvannet er mange steder så lavt at alt liv dør ut. Fisk og skalldyr fra deler av fjorden inneholder så mye miljøgifter at den ikke bør spises. Marin forsøpling og mikroplast ødelegger for dyrelivet. Oslofjorden trenger hjelp! Og nå har den endelig fått sin egen tiltaksplan. 30. mars i år lanserte Klima- og miljødepartementet «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv«
På pressekonferansen la statsråd Sveinung Rotevatn fram Oslofjordplanen. Det handler om en svært artsrik fjord med tre nasjonalparker, verdens største innaskjærs korallrev, hvor det drives mye friluftsliv, og det ligger til rette for flotte naturopplevelser. Oslofjorden er nærturdestinasjon for ca. 1,6 millioner nordmenn. Fjorden har mange verdier, interesser og bruksområder, men også en lang rekke påvirkninger, noe som krever en helhetlig plan for bærekraftig bruk av fjorden.
I statsrådens forord til planen kan vi lese:
«No er miljøet i Oslofjorden trua. Torskebestanden er på eit historisk lågt nivå. Ærfugl døyr. Tareskogen og ålegrasengene blir mindre. Miljøgifter gjer at vi ikkje bør ete fisk og skaldyr frå delar av fjorden. Marin forsøpling og mikroplast er eit alvorleg miljøproblem. Samtidig forsterkar klimaendringane den negative utviklinga.»
«Dette er fyrste gong tiltak frå ulike sektorar blir sett i samanheng i ei slik breidde; frå arealpolitikk, avrenning i landbruket, kommunalt avløp og nedkjemping av framande artar til kulturmiljø og lokale klimatiltak. Samordna innsats på tvers av sektorar er naudsynt for å nå Stortingets mål. «
Hensikten med den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden er å oppnå god miljøtilstand, restaurering av viktige naturverdier, å fremme et aktivt friluftsliv og samtidig ivareta naturmangfoldet. For å nå disse målene, må en rekke tiltak gjennomføres. Planen for Oslofjorden peker på følgende innsatsområder innen forurensing:
- Redusere utslipp av organisk materiale og næringssalter fra kommunalt avløp og avløp i spredt bebyggelse
- Redusere avrenning av næringssalter og jordpartikler fra jordbruksarealer
- Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling og mikroplast
Oslofjordplanen inneholder i alt 63 tiltak, som er fordelt på ulike innsatsområder. 13 av tiltakene er ikke direkte oppfølging av eksisterende planer eller annet pågående arbeid, og anses derfor som nye tiltak. For de resterende tiltakene eksisterer det allerede virkemidler for gjennomføring; eksempelvis planverktøy som regionale vannforvaltningsplaner og kommuneplaner, samt lovverk, som plan- og bygningsloven og forurensningsloven, med mer.
Avløp og overvann
Planens innsatsområde 1 er å redusere utslipp fra avløpsvann. Planen peker på behov for strengere håndheving av eksisterende regelverk for utslipp av avløpsvann, spesielt utslipp av urenset avløpsvann på grunn av lekkasjer fra avløpsnettet/overløp og manglende rensekapasitet på renseanleggene. Avrenning fra tette flater, og da særlig fra veiarealer, er også en betydelig utfordring for fjordens indre del. Veiavrenningen fører tungmetaller, oljekomponenter og mikroplast ut i fjorden. Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) og kommunene har allerede virkemidler for tiltak innenfor dette innsatsområdet, bortsett fra håndtering av overvann. Virkemidlene som ble foreslått av Overvannsutvalget i NOU 2015:16 er kun delvis implementert. Ett av tiltakene i planen, for å redusere forurensning fra overvann, er å etablere rutiner for tømming av sandfang i gater og veier for å opprettholde sandfangenes renseeffekt.
Planen diskuterer også utslipp av kloakk fra skip og båter, og peker på at det bør vurderes å få på plass en nasjonal forskrift med forbud om tømming av septik fra fritidsbåter Dette kan ha stor effekt i de indre delene av fjorden.
Jordbruksavrenning
Planens innsatsområde 2 er å redusere avrenningen fra jordbruket. Noe av det som påpekes i planen er at dagens krav til kantvegetasjon må følges opp tettere, og at det må jobbes videre med å unngå høstpløying. Den planlagte endringen av gjødselvareforskriften pekes på som viktig virkemiddel for å redusere utslipp til både vann og luft. Forslag til revidert forskrift skal ifølge planen sendes på høring snarlig.
Bruk av regionale forskrifter for å redusere tilførsler av partikler og næringsstoffer, slik Landbruks- og matdepartementet nylig har åpnet for gjennom delegasjon til statsforvalteren, vil gi regional forvaltning bedre mulighet til å iverksette regelverk som kan redusere avrenningen til sårbare vassdrag og til Oslofjorden.
Helhetlig forvaltning
Den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden slår fast at dersom målene skal nås, må det jobbes godt med forvaltningen av både land- og sjøarealene, og det er nødvendig med tverrgående tiltak. Plan- og bygningsloven pekes på som den aller viktigste verktøykassen, og kommuneplanenes arealdel som et svært viktig virkemiddel. Planen foreslår å formalisere et samarbeid mellom berørte regioner gjennom en felles interregional plan for Oslofjorden, samt etablere Oslofjordrådet, som skal ledes av klima- og miljøministeren, og ellers bestå av berørte ordførere og fylkesordførere. Planen foreslår også å opprette et naturinformasjonssenter for å styrke arbeidet med veiledning av brukere og kommuner langs Oslofjorden.