Garnfangst – Holmetjern, Søndre og Nordre Væhletjern, Degernesfjella. Foto: Kristin Sandbo
Antall garn som ble satt i hver av tjerna korrelerer med størrelsen av vanna. Siste dag ble de resterende garna fra begge vannene rensket og fangsten ble lagt i merkede poser og fryst ned til videre undersøkelse på lab.
Masterstudent Kristin Sandbo
Vannforeningen har mottatt rapport fra feltarbeidet til masterstudent ved NMBU Kristin Sandbo, som mottok stipend i 2020:
Hovedfokuset i oppgaven er å undersøke artsdiversiteten og populasjonsstrukturen i de tre innsjøene, og hvordan de ulike populasjonene er påvirket av vannkvaliteten, særlig teste ut om lav pH medfører dårligere rekrutterings- og vekstforhold enn vann med relativt god pH (6,5 – 9).
Det første som skulle gjøres var å lage dybdekart for hvert av de tre vannene. Dette ble gjort i august. Dybdekartet ble laget med ekkolodd, koblet til en sonar, ved bruk av kano samlet jeg mest mulig dybdedata, og prøvde å dekke hele innsjøen. All dataen ble lagret på minnebrikke i sonaren. Programvaren Reefmaster 2.0 ble brukt til å lage kartene.
Artsdiversiteten av fisk i innsjøene ble undersøkt med randomisert prøvefiske med Nordisk oversiktsgarn ihht CEN-standard 14757, med maskevidde 5 mm til 55 mm. Prøvefiske ble gjort fra 1-3 oktober, med total garninnsats på tre dager. Første dag ble det satt ett flytegarn og ti merkede bunngarn i Holmetjern. Dagen etter ble garna rensket og fangsten ble lagt i merkede poser for hvert av garna, fisken ble så fryst ned. Videre ble det satt seks bunngarn i
Søndre Væhletjern og fire bunngarn i Nordre Væhletjern. Disse var også merket og satt randomisert. Antall garn som ble satt i hver av tjerna korrelerer med størrelsen av vanna. Siste dag ble de resterende garna fra begge vannene rensket og fangsten ble lagt i merkede poser og fryst ned til videre undersøkelse på lab.
Alle fisker ble veid og lengde målt (standardlengde) til nærmeste millimeter, og kjønnsbestemt ved å se på gonadeutvikling. Aldersbestemmelse ble utført med gjellelokk, vingebein, samt otolitter som støttestruktur hos abbor, og gjedde. Beinstrukturene (unntak otolitter) ble kokt i noen sekunder, renset og tørket. Tilbakeberegning av vekst ble utført ved bruk av gjellelokk (abbor, mort) og vingebein hos gjedde.
pH-målinger av de tre vannene ble gjort ved bruk av et pH-meter. pH-målingene ble tatt minst to ganger i måneden for å få med variasjonene i pH. I november ble det satt ut pH-loggere i de tre tjerna. I Holmetjern, som er det største og dypeste tjernet, ble det plassert tre loggere på dybde 1,2 m og 3 m. I Væhletjerna ble det plassert en logger i hvert av vanna på dybde 1 m. Loggerne måler pH og temperatur hvert 30. minutt. Dermed får en en bedre oversikt over pH-variasjonene over tid.
Prøver fra alle tre tjerna blir tatt på samme dag. Den første runden vannprøver ble tatt i en tørr periode, 18. januar. Den andre runden med vannprøver ble tatt i en varmere periode, med snøsmelting 21. jan. Vannprøvene blir sendt til Vestfold lab hvor de analyserte følgende variabler: pH, Konduktivitet, Turbiditet, Alkalitet total, Fargetall filtrert, Kalsium, Magnesium, Natrium, Kalium, Totalt organisk karbon, Klorid, Nitrat, Sulfat, Totalfosfor, Totalnitrogen, ANC *Beregnet, Labilt aluminium (LAl) *Beregnet, Reaktivt aluminium (RAl), Ikke-labilt Al (ILAl).