Naturen må repareres!

FNs tiår for naturrestaurering er i gang.

Klimaet er i endring, arter dør ut, arealer bygges ned. Vi vet at vi ikke behandler jorda på en bærekraftig måte. Alt liv her på jordkloden er avhengig av natur, og den er nå i stor grad ødelagt. Vi er nødt til å reparere naturen i tillegg til å verne det vi har igjen.

Anders Iversen, fagdirektør i Miljødirektoratet

Vi mennesker er i ferd med å ødelegge hjemmet vårt. Vi tømmer jorda for ressurser, produserer mer enn vi trenger, generer tonnevis av søppel, lar legemidler og plast ende opp i vassdragene og til slutt ut i havet. Vi bygger ned natur, drenerer myrer, slipper ut klimagasser til atmosfæren, og så videre. Lista er lang. Rovdriften på hjemmet vårt er drevet såpass langt at det nå kreves både opprydding og reparering.

Med de ødeleggelsene og den slitasjen vi ser i dag, er det ikke tilstrekkelig å kun bevare den naturen vi har igjen, vi må også reparere det vi har ødelagt – tilbakeføre og restaurere natur. For å rette oppmerksomhet mot denne problemstillingen, har FN utpekt perioden 2021 – 2030 til tiåret for restaurering av natur.

FNs medlemsland gikk i 2015 sammen om å definere 17 bærekraftsmål. Hensikten var å stoppe klimaendringer og bekjempe fattigdom og ulikheter på kloden vår. Restaurering av vassdragsnatur og våtmark omfattes av bærekraftsmål 6; sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold, 13; Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem, samt 15; Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, samt stanse tap av artsmangfold.  Og fordi det som skjer i vassdragene har sammenheng med tilstanden i havet, har restaurering også stor betydning for bærekraftsmål 14; Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.  Restaurering av vassdrag og våtmark er både klimatiltak (karbonbinding i myr) og klimatilpasningstiltak (naturlig tilbakeholdelse av vann), samtidig som det legger til rette for matevareproduksjon, biomangfold og vannforsyning.

Hvert av de ulike bærekraftsmålene har flere delmål. Eksempelvis delmål 6.6; verne og gjenopprette vannrelaterte økosystemer, inkludert fjell, skoger, våtmarker, elver, grunnvann og innsjøer. I Norge er det Miljødirektoratet som leder det statlige ansvaret for restaurering av vassdrag og våtmarker, i samarbeid med andre relevante direktorat. Vannforeningen har snakket med tre av direktoratets ansatte; Vibeke Husby, Andreas Lium og Anders Iversen, som alle jobber med restaurering, samt andre miljø- og vannfaglige temaer.

Kan dere si noe om bakgrunnen for at FN ønsker å rette fokuset på restaurering av natur det kommende tiåret?

Anders Iversen forteller:

– Klimaet er i endring, arter dør ut, arealer bygges ned. Vi vet at vi ikke behandler jorda på en bærekraftig måte. Alt liv her på jordkloden er avhengig av natur, og den er nå i stor grad ødelagt. Vi er nødt til å reparere naturen i tillegg til å verne det vi har igjen. Naturgodene må tilbake – det handler om klima og naturmangfold, rent vann, robusthet mot flom og tørke. Det er behov for å rette verdens oppmerksomhet mot dette, derfor har FN dedikert et helt tiår til å fokusere på restaurering av ødelagt natur, med tanke på å skape økt politisk engasjement og vilje, økte bevilgninger og flere konkrete tiltak.

FN skriver på sine nettsider om strategien bak restaureringstiåret at de ønsker å «empower a global movement«, altså legge til rette for og oppfordre til en global bevegelse. De 17 bærekraftsmålene er knyttet opp mot hverandre og drar i samme retning. FN ønsker at alle folk på kloden engasjerer seg i en helhetlig og overgripende endring. Hvordan skal vi få til det?

– Ja, som forsker Ulrich Pulg så klokt sa det på restaureringsseminaret, fortsetter Anders; «I stedet for endimensjonale løsninger, må vi ha 17 tanker i hodet samtidig fra nå av, like mange som bærekraftsmålene». Dette har vi i Miljødirektoratet stor oppmerksomhet på – nettopp at samarbeid og koordinering på tvers av fagdisipliner er en suksessfaktor i dette arbeidet. Vi må bygge bro mellom ulike sektorer og myndigheter, og finne fram til løsninger som gir nytte på flere samfunnsområder samtidig.

FN har nå rettet oppmerksomheten mot restaurering internasjonalt, men hvordan følger vi opp dette her hjemme? Har dere eksempler på gjennomførte eller planlagte prosjekter nasjonalt?

– De siste årene har tilskuddsordningen til Miljødirektoratet blitt rettet mer og mer mot restaureringstiltak, forteller Andreas Lium. Dette gjøres for å stimulere til tiltak for restaurering av natur. Hvert år kan vannområder, kommuner, frivillige organisasjoner og andre søke økonomisk støtte til tiltak man ønsker å få gjennomført. Restaureringstiltak er de senere årene blitt høyt prioritert ved tildeling av midler.

– Vi har mange gode eksempler på både gjennomførte og pågående prosjekter. Ta Gaula, for eksempel – her ser man mer og mer på helhetlige behov langs hele vassdraget, inkludert tilførselsbekker og påvirkning fra landbruket. Et urbant eksempel er Alnaelva i Oslo, som er belastet med forurensning fra en rekke kilder, blant annet avrenning fra gamle avfallsdeponier, lukkede elvestrekninger, lekkasje fra spillvannsledninger, avrenning fra veier, med mer. I 2020 ble en kunnskapssammenstilling og mulighetsstudie ferdigstilt. Rapporten ble utarbeidet av NIVA på bestilling fra Miljødirektoratet, og gir status for miljøtilstanden i vassdraget, en oversikt over ulike påvirkningsfaktorer, og den peker på mulige løsninger på både kort og lang sikt.

Norge har mange ulike typer myr, og flere av dem er oppført på rødlista for naturtyper. De siste åtte tiårene er landets myrareal redusert med om lag 30 prosent. Myrene er blitt drenert gjennom grøfting, de er blitt dyrket opp, det er plantet skog på dem, torv er blitt tatt ut og de er benyttet til utbygging. Den nasjonale planen for restaurering av våtmark for 2016 – 2020 er fulgt opp, planen er revidert for å gjelde fem nye år, og nye tiltak står for tur.

– Vi har restaurert mer enn 80 myrer i perioden 2016 til 2020, forteller Vibeke. I mange av tilfellene ser vi at vannstanden i myra kommer opp til sitt naturlige nivå veldig kjapt etter restaurering. Restaurering av myr er viktig fordi myra lagrer karbon, renser vann og er levested for mange arter. I tillegg vil våte myrarealer i terrenget kunne fungere som hinder for branner. I et stadig mer ustabilt klima må vi nemlig regne med flere branner i naturen, og fungerende våtmarker kan bli svært viktige framover. Å restaurere myr og våtmark er derfor både et klimatiltak og et klimatilpasningstiltak. Miljødirektoratet leder arbeidet med restaurering av våtmark. Statsforvalteren er ansvarlig for tiltakene i samarbeid med Statens naturoppsyn. Godt samarbeid med entreprenører, og i noen tilfeller kommuner, er også avgjørende for vellykket restaurering. Direktoratet har dessuten inngått avtale med Statskog SF om restaurering på deres grunn. Slikt samarbeid er en viktig suksessfaktor, sammen med politisk vilje og et tilstrekkelig budsjett.

Ansvar for vannforvaltningen i Norge er fragmentert, hvordan skal vi få til gode løsninger på en effektiv måte?

– Det jobbes med en nasjonal, strategisk plan for restaurering av vassdrag for perioden 2021 til 2030, forteller Anders. Intensjonen bak en strategisk plan er at ulike sektorer skal samarbeide om å prioritere tiltak, slik at innsatsen samlet sett blir bedre enn den hadde blitt om alle hadde jobbet med dette hver for seg. Samarbeid på tvers av sektorene er svært viktig for et godt og kostnadseffektivt resultat, legger Anders til. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet skal det utarbeides en tverrsektoriell strategi for helhetlig planlegging og samkjøring av tilskudd. Brobygging mellom sektorene er noe vi legger stor vekt på å få til. Ofte er det fremdrift folk etterspør og som det er mest fokus på, vi må ikke la dét stå i veien for å lykkes med et godt samarbeid og høy kvalitet på løsninger.

Har dere tips til hva vi kan gjøre for å bidra, vi som ikke jobber med dette til daglig?

– Norge har endelig fått lagt inn en del gode norske eksempler i den europeiske databasen RiverWiki, forteller Anders.   Det er svært positivt om flere restaureringsprosjekter registreres i denne databasen, det gir økt mulighet for læring på tvers både i Norge og Europa. I tillegg er det i gang et prosjekt for å oversette den Europeiske Barrier Tracker- appen, en app der innbyggere kan bidra til registrering av fiskevandringshindere i vassdrag.

– Det er ikke så lett å få gjort mye alene, sier Vibeke, men om du melder deg inn en frivillig organisasjon eller en venneforening, et jakt- og fiskelag eller et elveforum, for eksempel, har du mulighet til å engasjere deg sammen med andre og oppnå mer gjennomslagskraft.

---

VIL DU LÆRE MER?

I januar i år arrangerte NINA og Miljødirektoratet en konferanse for å markere startskuddet på FNs tiår for restaurering av natur; Naturrestaureringskonferansen. Opptak av konferansen kan sees her (YouTube). Vi anbefaler spesielt å se innleggene til Andreas og Vibeke, henholdsvis «Restaurering av vassdrag i Norge» og «Vi restaurerte 80 myrer på fem år – hva skal til for å restaurere enda mer framover?«

Hvert år arrangerer vannforeningen et restaureringsseminar i samarbeid med Direktoratsgruppen for vannforvaltning. Opptak fra fjorårets seminar finner du her: Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker – Miljødirektoratet.

Lansering av norsk brukermanual for RiverWiki (YouTube)

Opptak fra webinar med presentasjon av rapporten med kunnskapssammenstilling og mulighetsstudie for Alnaelva.

Oslo kommune holdt i samarbeid med Tekna et webinar i januar i år om gjenåpning av elver og bekker som bidrag til bedre klimatilpasning og økt biologisk mangfold. Opptak av webinaret finner du her.

Restaurering av fiskens leveområder – webinar arrangert av NMBU mars 2021.

Sabimas YouTube-kanal inneholder mange fine informasjonsvideoer. Vi anbefaler blant annet å se
Restaurering av elvens og kantsonens økologiske funksjoner med Jonathan Coleman
Fysiske miljøtiltak i vassdrag: restaurering, habitattiltak og fiskepassasjer med Ulrich Pulg
samt spillelisten «Redd myra»

På Norges Jeger- og fiskerforbund sin YouTube-kanal finner du syv videoer om restaureringstiltak.

 Publisert 6. april 2021.