Betydningen av indre bølger i Oslofjorden

André Staalstrøm, forsker ved NIVA, har i VANN nr. 3 2015 skrevet en artikkel om betydningen av indre bølger i Oslofjorden. Redaksjonskomiteen i VANN mener denne artikkelen er et eksempel på god og entusiastisk formidling av fagstoff. Forfatteren bidrar også med en fengende skrivestil, sier redaksjonskomiteen. Les videre…

Hvor er vannmannen? Les debattinnlegg i dn.no

Anette Æsøy, styreleder i Norsk vannforening, og Einar Melheim, direktør i Norsk VANN
Per Sanderud og Jon A. Lea beskriver i et innlegg i DN 3. oktober både utfordringer og løsninger for å møte konsekvenser av klimaendringer. Å styrke kompetansen i fylker og kommuner er et av deres tiltak. Det er lettere sagt enn gjort.

Mangel på kompetente fagfolk vil være flaskehalsen fremover. Vi må ha kvalifiserte ledere, planleggere, saksbehandlere og bestillere i våre kommuner om vi skal få smarte og kostnadseffektive løsninger tilpasset utfordringene. Vi må også ha høyt kvalifiserte fagfolk i leveranseledd som konsulentselskaper og teknologiselskaper.

Avgangen av kvalifiserte fagfolk blir snart betydelig større enn tilgangen. De store kullene av vann- og avløpsingeniører fra 1970-tallet nærmer seg pensjonsalder.

Vann- og miljøteknikk er fag ved NTNU og UMB. Flere høyskoler utdanner bygningsingeniører hvor vannfag inngår som en mindre andel. Universitetet i Oslo utdanner hydrologer og limnologer.

En del andare studiesteder tilbyr også slike utdanninger, men det som i sum finnes av studietilbud og søkningen til disse, er ikke tilstrekkelig for å sikre nok kvalifisert personell til å løse samfunnets vannutfordringer i årene fremover.

Og det er ikke bare vann- og avløpsingeniører det er behov for fremover. Innen hele bredden av vannfaglige disipliner vil det være stort behov for fagfolk. EUs vanndirektiv, som i Norge heter vannforskriften, forutsetter at Norge utvikler en samordnet og effektiv vannforvaltning.

Mer nedbør og stigende havnivå vil kreve tilpasning og nye teknologiske løsninger. Mange samfunnssektorer, offentlige og private aktører, vil ha behov for vannkyndige fagfolk.

Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene bør utfordres. I dag er det ikke nødvendigvis samfunnets fremtidige behov som bestemmer studietilbud og tilgang på fagfolk. Studietilbud rettet mot klare samfunnsbehov bør belønnes med ekstra bevilgninger.

Hvor «treffer» ekstremnedbøren?

Artikkelen om bruk av værradardata for beregning av gjentaksintervallkart for ekstreme nedbørshendelser av Abdella og Engeland er redaksjonskomiteens favoritt i VANN nr 2 i 2013.

I denne artikkelen beskriver forfatterne hvordan nedbørdata fra værradar kan kombineres med punktmålinger fra tradisjonelle nedbørsstasjoner for å gi bedre kart over ekstremnedbørsmengder. Med data fra Trondheim i 2007 viser de at nedbørmålere ikke fanger opp de mest ekstreme nedbørshendelsene og den arealmessige utbredelsen av disse. Artikkelen tar opp et særdeles viktig tema og argumenterer for nye tekniske løsninger på en måte redaksjonskomiteen mener er forbilledlig.

Tidligere artikler i VANN har beskrevet konsekvensene av ekstremvær over byer og tettsteder. Også i dette nummer av VANN er slike problemstillinger berørt av Rune Bratli i artikkelen Gis finner flomveien.

Redaksjonskomiteen trakk også frem artikkelen om Sjøørret i Trondheimsfjorden av Morten Andre Bergan som eksempel på en artikkel som inneholder et bra eksempel på hvordan lesere kan inviteres til å lese selv en ganske omfattende artikkel. Artikkelen om Overvåking av fiskesamfunn i store vassdrag etter Vannforskriften av Museth et al, er slik komiteen ser det god på metode og presentasjon, men presentasjonen av grafikken i VANN er her ikke på høyde.

Se PDF-versjon av artikkelen til Abdella og Engeland >>