Mandag 17. juni var det offisiell åpning av Nasjonalt senter for vanninfrastruktur – Vannsenteret på Ås.
Åpningen ble foretatt av Ellen Rønning-Arnesen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet. Som bildet viser, ble ikke åpningen markert med snorklipping, men mer passende; kranåpning. Vannsenteret skal være et sted der det skjer både kursvirksomhet, forskning, utvikling og utprøving av dagens og fremtidens infrastruktur for vann og avløp, og det vil bli et samlingspunkt til glede for vannbransjen og alle andre som bruker vann. Mer info om vannsenteret finner du her.
Samtidig med åpningen ble den første Vannfestivalen arrangert. Det var et arrangement som gikk over to dager, der studenter innen vannfag fra læresteder over hele landet møttes til både faglig og sosialt samvær med demonstrasjoner, uhøytidelige konkurranser, grilling og fagpresentasjoner.
Vannforeningen har støttet arrangementet økonomisk og var tilstede på festivalen og fikk presentere oss. Vi hadde egen stand hvor vi informerte om foreningen og ordningen med studentmedlemskap og mulighet for å søke om studentstipend. Dette var svært vellykket og vannforeningen fikk flere nye studentmedlemmer som vi ønsker hjertelig velkommen!
På bildet sees styremedlem Geir Torgersen som presenterer vannforeningen.
EUs avløpsdirektiv er på det nærmeste ferdig behandlet i EU-systemet. Nå gjenstår bare juridisk språkvask og endelig godkjenning av politikerne i et nytt sammensatt EU-parlament, som skal velges 6-7 juni i år. Deretter gjenstår EØS-forhandlinger og implementering i norsk regelverk, før bestemmelsene får virkning i Norge.
Allerede nå er det et stort trykk i avløpsbransjen, blant annet med å sikre framdrift i arbeidet med å redde Oslofjorden. Mange kommuner er i gang med å bygge, eller forbereder seg på å oppgradere eksisterende anlegg, eller bygge nye renseanlegg for nitrogen. Med avløpsdirektivet kommer i tillegg krav om avansert rensing for å fjerne mikroforurensninger og legemidler. Transportsystem og ledningsnettet må i tillegg fornyes for å hindre overløp og lekkasjer. De nødvendige investeringene til dette fører til økte vann- og avløpsgebyrer, noe som fører til økte bekymringer både hos lokalpolitikere og innbyggere.
Målet til det reviderte avløpsdirektivet er å sikre rent vannmiljø for å beskytte mennesker og miljø, redusere energibruken (såkalt energinøytralitet), og å øke evnen til å gjenvinne og resirkulere ressursene i avløpsvannet. Også mindre tettsteder, ned til 1.000 personekvivalenter (pe), må innføre sekundær-rensing, som betyr fjerning av 70% BOF (biologisk oksygenforbruk). Tertiærrensing innebærer behandling med strenge krav for fjerning av nitrogen (80%) og fosfor (90%) skal innføres for alle tettbebyggelser med mer enn 10.000 pe med utslipp til vannforekomster som er sårbar for eutrofiering. Her er det verdt å merke seg at Norge allerede har et krav om 90% fosforfjerning for alle anlegg med utslipp til normalt og til følsomt område, eller det som i SSBs statistikk er omtalt som høygradig rensing.
For de største renseanleggene – de som behandler avløpsvann fra mer enn 150.000 pe, blir det krav om kvartærrensing, det vil si avansert behandling for fjerning av mikroforurensninger og legemidler. Nasjonale myndigheter skal også gjennomføre kartlegginger av hvilke områder som er sårbare for tilførsler av mikroforurensninger og legemidler, hvorpå anlegg i slike tettbebyggelser også vil få krav om kvartærrensing.
I tettbebyggelser med mer enn 10.000 pe hvor overvann er et problem skal også «integrerte planer for håndtering av avløpsvann utarbeides», slik at urenset overvann i så liten grad som mulig havner i naturen.
For Norge, med sin lange kyst, (verdens nest lengste) og spredte bebyggelse, vil det bli en stor utfordring å oppfylle alle disse kravene på en god måte, noe som også vil kreve store investeringer. For å sikre en forsvarlig planlegging og gjennomføring av disse investeringene, slik at pengene kommer miljø og helse for befolkningen til gode, er det avgjørende viktig at det finnes oppdatert kunnskap og kompetanse i alle ledd. Mange kommuner har uttrykt bekymring for kapasitet og kompetanse til å gjennomføre det store løftet som dette innebærer. På denne plass har vi tidligere uttrykt bekymring for legitimiteten til et regelverk som ikke er utformet for norske forhold, og for oppslutningen om nødvendige tiltak, dersom kostnaden overstiger miljøgevinsten ved tiltaket. Det har ikke skjedd noe som reduserer disse bekymringene.
Desto større grunn er det til å applaudere for initiativer for å øke kunnskap og kompetanse, og som søker offentlig finansiering for satsinger innenfor dette området. En god mulighet vil være en felles søknad til Norges Forskningsråd (NFR) om å opprette et SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon) som skal arbeide med avløpsrelaterte tema. NFR skal finansiere minst åtte slike SFI’er med ulike tema, som har som mål å styrke innovasjonsevnen og verdiskaping i næringslivet, gjennom langsiktig forskningssamarbeid med forskningsmiljøene.
Vi heier også på at storting og regjering bevilger midler til å støtte kommunene i arbeidet med å innføre nitrogenfjerning for Oslofjorden. Vi tror likevel at en større og mer koordinert satsing for hele avløpsområdet, og som inkluderer både akademia, privat og offentlig sektor, vil være viktigere og ha større betydning for å bygge den kompetansen og utvikle de løsningene som trengs i årene som kommer
23. september | SeaBee – Dronebasert kartlegging og overvåking av kysten
SeaBee er en ny norsk infrastruktur, hvor droner og avanserte sensorer kan levere data og resultater på en rekke applikasjoner relevante for vann. For eksempel brukes SeaBee til kartlegging av naturtyper og arter i grunne marine områder, telling av sjøfugl og marine pattedyr og det kan brukes i forbindelse med estimering av vannkvalitet. Velkommen til fagtreff for å lære mer om SeaBee!
Dette fagtreffet vil derfor fokusere på viktigheten av å gjennomføre beredskapsøvelser, hvorfor og hvordan de utføres, hvorfor det er så få vannverkseiere/kommuner som gjennomfører øvelser, samt hvilket utbytte vannverkene har av disse øvelsene. Og hva sier lovverket?
Overløpsdrift fra spillvannsnettet er et viktig tema innen avløpshåndtering og miljøvern. Når vannmengden overstiger kapasiteten, aktiveres overløpet for å lede overskuddsvann bort fra det ordinære avløpssystemet og ut i resipienten. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for vannkvaliteten. Overløpsanleggene er ofte utstyrt med sensorer og automatiserte systemer som overvåker vannmengdene i avløpsnettet. Å forstå og håndtere overløpsdrift er derfor avgjørende for å beskytte miljøet og sikre bærekraftige avløpssystemer for fremtiden.
Utslipp fra industrivirksomheter reguleres etter Industriutslippsdirektivet (IED). Det er estimert at over 300 norske bedrifter er omfattet av direktivet. Det er krav om blant annet dokumentajon av utslipp i henhold til beste tilgjengelige teknologi (BAT). Det finnes gode rutiner og informajson om rensing av kommunalt avløpsvann, og det er utfordrende å finne tilsvarende for rensing av industrielt avløpsvann. Fagtreffet vil gi kunnskap og erfaringsdeling om etablerte løsninger som kan bidrat til en mer bærekraftig industriell praksis og en renere fremtid for norske bedrifter.
11. september | Vannprisseminaret 2024 | Naturbaserte løsninger for behandling av avrenning fra landbruk og urbane områder
Vinner av Vannprisen 2024 har skiftet fagområde flere ganger, men har alltid vært opptatt av tiltak, eller løsninger på utfordringer knyttet til avrenning. Dette seminaret vil derfor inneholde tiltak for landbruksavrenning og vann i by.
Det årlige «Nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker» ble arrangert for første gang i 2010, og er etablert som det fremste forumet for faglig oppdatering, og møteplassen for nettverksbygging innen restaurering av vassdrag og våtmarker. Dette 15. nasjonale seminaret arrangeres i samarbeid mellom Faggruppe restaurering under Direktoratsgruppen for vannforvaltning, Rogaland vannregion og Norsk vannforening.
Vannmiljø er et viktig hensyn som skal ivaretas i areal- og samfunnsplanleggingen. Forebyggende arbeid for å bevare et godt vannmiljø gjennom planlegging vil være den billigste og mest effektive måten å sikre bærekraftig forvaltning av vannressursene på kort og lang sikt.
4. desember | Avløpsseminaret 2024 | Nytt avløpsdirektiv – hva har det å si for mennesker og miljø i Norge?
EU-kommisjonen har i flere år arbeidet med forslag til et revidert avløpsdirektiv. Forslaget inneholder både strengere og nye krav til håndteringen av avløpsvann.
På årets generalforsamling ble Maria Ystrøm Bislingen valgt som ny styreleder. Bislingen har vært med i styret siden 2021, først som styremedlem og har det siste året vært nestleder. Med seg har hun tre nye styremedlemmer: Natalie Allum, Herman Helness og Tora Alexandra Ziesler Schraffenberg. Sammen med Jan-Erik Thrane, Geir Torgersen, Inga McCarley Potter, Øivind Wien og Hilde Skarra utgjør disse det nye styret til vannforeningen.
Vi takker avtroppende styreleder Elisabeth Elgsæter for arbeidet hun har lagt ned i foreningens styre siden 2014, og som styreleder de siste fire årene. Hun er nå valgt inn som medlem i valgkomiteen og vi gleder oss over at hennes engasjement for vannforeningen fortsetter. Erik Johannessen og Vidar Eriksen trer også ut av styret. Takk for arbeidet dere har lagt ned!
I mars gikk finalen i Norsk Juniorvannpris av stabelen. I årets konkurranse var det i alt 11 bidrag, hvor tre finalister deltok i finalen som ble avholdt hos vår samarbeidspartner Inspiria i Sarpsborg. Her ble prosjektene presentert og Tom A. Karlsen og Live Semb Vestgarden holdt foredrag, det var konkurranser i utstillingen «Dypdykk» på vitensenteret og vi spiste finalemiddag. Dagen etter bar turen til Oslo hvor alle finalistene deltok på Verdens Vanndag hvor vinneren ble kåret.
Det var femten år gamle Kasun Siriwardane fra British International School of Stavanger som tok seieren med prosjektet The Efficacy of Natural Antimicrobial Compounds in Anti-fouling and Combatting Fungi and Algae. Vinneren går videre til den internasjonale finalen i Stockholm i august. I prosjektet ble det testet hvordan naturlige oljer kan redusere rust og vekst av biofilm på ståloverflater og være et alternativ til andre produkter som inneholder miljøgifter.
Utgangspunktet for prosjektet var problemet med at coating på skipsskrog og andre marine konstruksjoner inneholder giftige stoffer som kan være skadelig for livet i havet. Juryen mener at Siriwardane demonstrerer imponerende innsats og fagkunnskap. Vinnerprosjektet er kreativt, tidsaktuelt og viktig for vannmiljø. Vinneren viser god forståelse for temaet, solid gjennomføring, godt planlagte forsøk og god vitenskapelig tilnærming. Presentasjonen var god og strukturert og hadde høy vitenskapelig kreativitet. Forskningen vil kunne føre til forbedringer i vannmiljøet, med ringvirkninger utover vannbransjen. Resultatene tyder på at nye miljøvennlige metoder kan redusere bruk av toksiske produkter.
På andre plass kom Nila Knapstad Novsett, Stine Dahl Sjurseth, Oliver Joel Spjuth og Gard Nikolai Christensen fra Asker VGS med prosjektet «Kantsonens effekt på vannkvalitet» hvor de tok prøver av vann med og uten kantsone og sjekket hvilken innvirkning kantsonen har på kvaliteten på vannet.
På tredjeplass kom Ceridwen Irwin og Ayelén Heimlund fra Kristiansand International School med prosjektet An analysis of microplastic residue in washing machine cycles.
Juniorvannprisen er en konkurranse for ungdom i alderen 15-20 år, det vil si fra ungdomsskole til og med videregående skole, som deles ut hvert år. Arrangører er Vannforeningen, Norsk hydrologiråd og Stockholm International Water Institute SIWI. Formålet er å vekke engasjement for lokalt og globalt vannmiljø, og rekruttere til vannfaget.
I juryen var Erik Johannessen (COWI/Vannforeningen) juryleder, sammen med Live Semb Vestgard (USN/Hydrologirået), Sina Shaddel fra Asplan Viak (sponsor) og Anastasia Virnovskaia (NRVA).
Her finner du mer informasjon om Norsk Juniorvannpris. Det er åpnet for påmeldinger til Norsk Juniorvannpris 2025! Les også mer inngående om finalistene og vinner på Tekna.no.
15. januar | NBS (nature based solutions) naturbaserte løsninger grønne versus grå
Velkommen til fagtreff hvor du vil få aktuelle eksempler på aktiviteter som benytter NBS som tiltak, samt vurderinger av dette tiltaket i forhold til annen miljøteknologi. Program og påmelding.
12. februar | Erfaring fra ekstremsituasjonene knyttet til Hans. Hvordan fungerte beredskapen?
Ekstremværet vi har vært gjennom den siste tiden har påvirket ulike deler av samfunnet på en måte som vi ikke har opplevd tidligere. Bli med på fagtreff hvor representanter fra ulike kommuner vil dele sine erfaringer. Program og påmelding.
11. mars | Slam og slambehandling – nå og i fremtiden
Det er alltid utfordringer knyttet til slam fra avløpsrenseanlegg og slambehandling, men med dagens fokus på bærekraft vil flere og flere kommuner sannsynligvis tenke annerledes om det å behandle slam og hvordan utnytte ressursene i slammet. I dette fagtreffet vil eggektiv slamhåndtering som energiutnyttelse, samt miljøvennlig gjenvinning være tema. Program og påmelding.
29. april | Spredning av fremmede arter i våre vannveier
3. juni | Teknologiutvikling og innovasjon i vannbransjen
Representanter fra kommuner som har fått tildelt midler fra prosjektet kommer for å presentere sine erfaringer, og forhåpentligvis gi inspirasjon til teknologiutvikling i vannbransjen. Program og påmelding.
23. september | SeaBee – Dronebasert kartlegging og overvåking av kysten
SeaBee er en ny norsk infrastruktur, hvor droner og avanserte sensorer kan levere data og resultater på en rekke applikasjoner relevante for vann. For eksempel brukes SeaBee til kartlegging av naturtyper og arter i grunne marine områder, telling av sjøfugl og marine pattedyr og det kan brukes i forbindelse med estimering av vannkvalitet. Velkommen til fagtreff for å lære mer om SeaBee! Program og påmelding.
Seminarer
20. mars | Verdens vanndag2024
Verdens vanndag er den offisielle nasjonale markeringen av FNs «World Water Day». Årets tema er: «Leveraging Water for Peace» som setter fokus på vannets betydning for fred og samarbeid og oppfordrer til handling for å sikre rettferdig tilgang. Terje Tvedt, professor og prisbelønt formidler, åpner seminaret med innlegget: «Kampen om vannet og geopolitikkens irrganger».
Vann er avgjørende for fred og kan utløse eller løse konflikter. Som en menneskerettighet er tilgang til rent drikkevann essensielt. Globalt står vi overfor utfordringer med vannkvalitet og -tilgjengelighet, som påvirker sosial og internasjonal stabilitet. Ujevn fordeling av vann og dårlig vannstyring kan føre til sosial uro og konflikter.
Norsk vannforening er medarrangør sammen med Forum for teknologi og utviklingssamarbeid (FTU) i Tekna, Den norske UNESCO-kommisjonen, Norsk hydrologiråd, NVE og NIVA.
5. juni | Oppdrettsnæringens påvirkninger på vannmiljøet
Dagens Næringsliv og NRK har gjennom en rekke artikler satt søkelyset på ulike problemstillinger knyttet til oppdrettsnæringens påvirkning på vannmiljøet langs kysten og i vassdragene våre og på fiskens helse. Hvordan er regelverket og håndhevelsen av det i dag og hva er på trappene for å bedre situasjonen?
Gabriel Mattingsdal Eggebø fikk utdelt stipend fra Norsk Vannforening tidligere i år. Her er rapport fra prosjektet som fortsatt er pågående.
Våren 2023, gjennomførte undertegnede og Carl Fredrik Brude feltarbeidet vårt i Lågendeltaet ved Lillehammer. Vi har hatt fokus på funksjonsområder for vårgytere i bakevjer og sideløp. Totalt 18 temperaturloggere ble plassert i ulike områder for å kunne dokumentere variasjoner i temperaturregime innad i deltasystemet. I totalt 9 områder ble det fisket daglig i perioden 13. mai til 16. juni med gjedderuser for å kunne koble opp fangstettheter opp mot miljøvariabler som temperatur og vannstand. Målet for arbeidet var å kunne gi en beskrivelse av viktige funksjonsområder og bruke miljødata til å forklare hvorfor vårgytende fisk velger ut de aktuelle områdene. I alt ble det fanget 427 abbor, 1147 mort, 172 gjedder og 34 brasmer. Det ble i tillegg fanget arter som hork, gullbust, vederbuk og nipigget stingsild, men grunnet svært få individer danner ikke de tilstrekkelig datamateriale for videre analyser.
Nå jobbes det videre med analyser av materialet, og i tillegg skal jeg se nærmere på alderssammensetning ved bruk av skjellprøver som ble tatt av fiskene. Vi har gjennom dette prosjektet fått et unikt inntrykk av Lågendeltaet og dets varierende dynamikk. Det har vært særdeles spennende å studere brasmene gjennom perioden. Som følge av at noen brasmer hadde sykdomstrekk, ble et utvalg av individene drept og sendt til V.I. for analyse. Dette gav oss en unik mulighet til å se på alderen til disse fiskene. Dette har gitt spennende tall, der vi ser at blant de 7 brasmene som ble avlivet var samtlige mellom 20 og 30 år gamle!
Brasmefangst i Lågendeltaet. Brasmen er fanget i Rånerudsullen som er området som vi fanget desidert mest fisk i under feltperioden. (Foto: privat), Lengde og vekt- måling av en liten abbor. (Foto: privat)Stor gjedde i Rånerudspullen. Gjedda var 116 cm og 10,7 kg. (Foto: privat)
Styret i Norsk vannforening har besluttet at VANN skal utgis i digitalt format via plattformen Issuu.
Fra og med VANN 4 i 2023 vil alle medlemmer få tilsendt nyhetsbrev med lenke til den digitale utgaven. Den digitale utgivelsen er inkludert i alle typer medlemskap.
Hvis du som personlig medlem fortsatt ønsker å få tilsendt den trykte utgaven i posten må du selv registrere deg her. Prisen er kr. 400/år for personlige medlemmer.
Bedriftsmedlemmer og abonnementer fra tidligere vil fortsatt få tilsendt trykt utgave i posten inntil videre.
