Bjørnar Eikebrokk tildeles Vannprisen 2026 etter mer enn 40 år som en sentral drivkraft i norsk vannsektor. Med høy faglig integritet har han koblet teori og praksis på en måte som har styrket norsk drikkevannssikkerhet og bærekraft – og samtidig vært en viktig formidler av FoU-resultater til nye generasjoner studenter og fagfolk.
Bjørnar Eikebrokk har hatt en helt sentral rolle i utviklingen av moderne drikkevannsbehandling og drikkevannssikkerhet i Norge. Gjennom flere tiår har han bidratt til å etablere det faglige, metodiske og praktiske grunnlaget for dagens risikobaserte tilnærming til vannbehandling, med særlig vekt på hygieniske barrierer, sikker og bærekraftig drift av vannbehandlingsanlegg. Hans arbeid har hatt stor betydning for folkehelse, samfunnssikkerhet, utviklingen av vannsektoren og tilliten til norsk vannforsyning.
Eikebrokk er utdannet sivilingeniør fra NTH (nå NTNU) i 1977. Han er videre dr.ing. fra samme sted i 1982, med en avhandling om fjerning av naturlig organisk materiale (NOM) fra drikkevann ved koagulering og dybdefiltrering. Eikebrokk ble ansatt i SINTEF i 1982, og har vært forsker, gruppeleder, avdelingssjef og forskningssjef i SINTEF. Fra 2007 har han vært sjefforsker, inntil han i 2019 sa opp stillingen for å etablere sitt eget rådgivningsfirma Drikkevannskonsult. Han ble tilkjent professorkompetanse allerede i 1988, og har hatt bistilling som professor II ved NTH (NTNU) og vært gjesteprofessor ved University of Massachusetts i 2002-2003.
Eikebrokk har vært initiativtaker, prosjektplanlegger og faglig prosjektleder for en rekke viktige forsknings- og utviklingsprosjekter i norsk vannsektor. Mange av disse prosjektene har resultert i veiledere, rapporter og metoder som i dag er direkte tatt i bruk ved norske vannverk. Han er forfatter og medforfatter av flere sentrale rapporter og veiledere i regi av Norsk Vann, blant annet innen koagulering, driftsoptimalisering, UV-desinfeksjon, ozon-biofiltrering. Videre har han initiert og ledet spleiselagsprosjektene NOMiNOR, MEMiNOR, BARRiNOR, SLAMiNOR og LOSiNOR. Rapportene og veilederne utgjør i dag en viktig del av kompetansegrunnlaget for planlegging, drift og optimalisering av behandlingsanlegg for drikkevann i Norge.
Eikebrokk var leder for de uavhengige granskningene av de vannbårne sykdomsutbruddene i Berge i 2004 og på Askøy i 2019, og var førsteforfatter på begge granskningsrapportene. Eikebrokk har utviklet empiriske modeller for stipulering av nødvendig koagulantdosering, slamproduksjon, filtersykluslengder og netto vann-produksjon, og han står som oppfinner av Filtralite Mono Multi-konseptet. Han har undervist ved NTNU, og vært veileder og opponent for master- og doktorgradsstudenter ved flere universiteter.
I tillegg til sin nasjonale betydning er Bjørnar Eikebrokk også internasjonalt anerkjent. Han har bidratt aktivt i nordiske og internasjonale fagmiljøer og delt erfaringer fra norsk vannsektor gjennom konferanser og samarbeid. Han har vært sentral i EU-prosjektene TECHNEAU (teknologi), PREPARED (klimaendringer) og TRUST (bærekraft). Hans arbeidspakke om optimal drift av koagulerings- og filtreringsanlegg ble valgt ut som én av tre ”top success stories” og presentert på TECHNEAUs general assembly, Berliner Wasserwerkstatt i 2009. Videre har han initiert og ledet flere spleiselagsprosjekter med deltagelse fra svenske, finske og skotske vannverk. Eikebrokk har vært et viktig bindeledd mellom internasjonal kunnskapsutvikling og norsk praksis. Hans arbeid er kjent og respektert langt utenfor Norges grenser. Han mottok The John Snow Pump Handle Award under den Nordiske Drikkevannskonferansen i Stockholm i 2012.
Juryens begrunnelse
Juryen fremhever Bjørnar Eikebrokks mangeårige innsats innen drikkevannsbehandling og drikkevannssikkerhet nasjonalt og internasjonalt.
Han har høy faglig integritet og har vist langsiktig engasjement, ledet viktige prosjekter og bidratt med publikasjoner, formidling og annen kunnskapsdeling.
Hans innsats har vært av stor betydning for norsk vannsektor, og han tildeles derfor Vannprisen for 2026.
Bjørnar Eikebrokk har gjennom mange år i SINTEF vært ansvarlig for forskningsaktivitet på drikkevannsbehandling, kjennetegnet av høykvalitet og forståelse for brukernes behov. NOM-fjerning er nevnt i pressemeldingen, der kombinerte han grunnleggende forståelse av koagulering med det som var praktisk nyttig på vannbehandlingsanlegg, med fokus på optimalisering av prosessen. Den samme kombinasjonen av faglig dybde og nytteverdi for anvendelsen, kjennetegner hans arbeid også i andre prosesstyper og problemstillinger nevnt i begrunnelsen for tildelingen. Vannforeningen gratulerer Bjørnar Eikebrokk hjertelig med tildelingen, og ser fram til Vannprisseminaret i oktober, uttaler styreleder i Vannforeningen, Herman Helness.
Vannprisseminar
Det planlegges et seminar i forbindelse med utdeling av Vannprisen 2026, med temaer som er knyttet til prisvinnerens fagområde. Seminaret avholdes i Ingeniørenes Hus, Oslo torsdag 22. oktober 2026. Program og foredragsholdere vil bli publisert på Vannforeningens og RIFs hjemmesider.
Her finner du oversikt over Vannforeningens planlagte arrangementer for høsten 2026! Beskrivelser og program vil oppdateres etter hvert som de er klar.
Fagtreff
14. september 2026 | Ny kunnskap om vandringer og habitatbruk hos ferskvannsfisk
Det foreligger relativt lite kunnskap om hvordan fiskebestander – spesielt i ferskvann – vandrer, migrerer og utnytter ulike habitater og deler av vannsystemene. Kunnskap om dette er viktig for god forvaltning av fiskebestander og deres leveområder. De senere årene har det blitt gjennomført flere interessante merkeprosjekter hvor vandringer og habitatbruk er undersøkt for bl.a. ørret, brasme, lake og gjedde i ferskvann (bl.a. i Mjøsa) og for sjøørret i norske fjorder og tilstøtende gytevassdrag. I dette fagtreffet presenteres (nye og til dels overraskende) resultater fra disse undersøkelsene – som vil gi alle som er interessert i fisk, fiskebiologi og fiskeforvaltning ny og relevant kunnskap.
12. oktober 2026 | Antibiotikaresistente mikroorganismer i avløpsvann og andre mikroforurensninger
Man finner antibiotika-resistente mikroorganismer i avløpsvann og dette kommer videre til resipienten. Samtidig har en i EU nå godkjent at de som produserer medisin og kosmetikk også må bidra med å betale for fjerning av stoffene (Polluter Pays Principle). Antibiotikaresistente mikroorganismer i avløpsvann og andre mikroforurensninger – hva betyr dette ved innføringen av EUs vanndirektiv i Norge? Fiskeridirektoratet har undersøkt antibiotika resistente bakterier i Byfjorden i Bergen og sett på utslipp også fra turistskip. På sikt estimeres det at 10 millioner vil dø årlig av antibiotika resistente bakterier. COVID tok til sammenligning 7 millioner liv på 4 år på globalt nivå.
16. november 2026 | Det snør det snør tiddelibom, men hva gjør en med forurenset snø?
Snø i urbane områder er forurenset. Statsforvalter setter krav til kommunene til hvordan de skal håndtere forurenset snø. Hvordan skal dette settes i system? Pågående KSB prosjekt Snowland med mange partnere som en kan spille på. Settes på agenda høsten 2026 når den første snøen kommer!
14. oktober 2026 | Vannkvalitet i byen – swimmable cities i praksis
Dette seminaret tar for seg hele kjeden fra forurensningskilder til ferdige tiltak. Vi ser nærmere på hvordan forurensning oppstår og transporteres, hvilke konsekvenser den har for resipienter og badevann, og hvordan vannkvalitet kan måles og vurderes. Videre belyser vi regelverk og krav, inkludert utviklingen i avløpsdirektiv og badevannsstandarder, og hva dette betyr for planlegging og forvaltning i norske kommuner.
22. oktober 2026 | Sikker og bærekraftig drift av vannbehandlingsanlegg | Vannprisseminaret 2026
Vannprisen 2026 går til Bjørnar Eikebrokk etter mer enn 40 år som en sentral drivkraft i norsk vannsektor.
Med høy faglig integritet har han koblet teori og praksis på en måte som har styrket norsk drikkevannssikkerhet og bærekraft – og samtidig vært en viktig formidler av FoU-resultater til nye generasjoner studenter og fagfolk.
Vannprisen består av glasskunst; åtte drikkeglass og en glass bøtte, levert av kunstnerduoen Klart Glass, samt en pengepremie på 10 000 kroner til fri benyttelse, samt et seminar til ære for prisvinneren, som dette Vannprisseminaret.
3. november 2026 | Revidert Oslofjordplan – hvor skal vi og hva ligger bak av kunnskap?
Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord ble lagt fram av regjeringen i mars 2021. Siden da er det fattet viktige beslutninger og gjennomført mange tiltak av regjeringen, underliggende etater, frivillige og enkeltpersoner.
Regjeringen jobber nå med en revidert Oslofjordplan som den tar sikte på skal legges fram i løpet av høsten 2026. Bak den reviderte planen ligger det et omfattende kunnskapsgrunnlag inkludert modellering av tilførsler og avlastningsbehov, samt mer kunnskap enn før om hvordan fjorden vil reagere på tiltakene. I seminaret tar vi sikte på å presentere status for arbeidet, regjeringens reviderte plan og ikke minst det faglige/vitenskapelige arbeidet som har dannet deler av grunnlaget for den reviderte planen.
25. november 2026 | Klimatilpasning, overvann og planlegging av fremtidens byer
Økende nedbørsmengder, fortetting og større avrenning utfordrer kapasiteten i både eksisterende og fremtidige overvannssystemer. Vi retter oppmerksomheten mot hvordan byer og tettsteder kan planlegges for et våtere og mer ekstremt klima.
Seminaret tar for seg modeller, analyser og planverktøy som gir grunnlag for gode beslutninger til å styrke samfunnets robusthet i møte med klimaendringene.
2. desember 2026 | Vann og samferdsel – påvirkning, kunnskap og tiltak
Aktiviteter fra samferdselssektoren kan påvirke både den økologiske og kjemiske tilstanden i vann. Hva vet vi i dag om ulike påvirkninger fra samferdsel? Hvor er kunnskapshullene?
Hvordan arbeides det for å forebygge forurensning og forringelse av vannmiljøet? Har vi tilstrekkelig kunnskap om hvilke tiltak som faktisk fungerer i anleggs- og driftsfasen? Hvordan kan vi lære av hverandre, styrke samarbeidet og dele kunnskap for å nå miljømålene?
I mange norske avløpssystemer består en stor del av vannet som transporteres til renseanleggene av fremmedvann. Det betyr at både transportsystem og renseanlegg belastes med store mengder vann som ikke trenger behandling, men trygg bortledning til nærmeste resipient. I realiteten er dette et samfunnsproblem med betydelige økonomiske og miljømessige konsekvenser, og som i økende grad vil påvirke kostnadene ved fremtidige investeringer i avløpsrensing.
Fremmedvann kan komme fra mange kilder: Innlekking av drikkevann, markvann og grunnvann gjennom utette rør og kummer, feilkoblinger av sluk, tak-nedløp og drenering, eller overvann som finner veien inn i spillvannsnettet. I noen tilfeller er fremmedvann et resultat av tidligere beslutninger, for eksempel om å legge en bekk i rør, for å legge til rette for eiendomsutvikling. Enten årsaken er villet eller ikke, er resultatet at store mengder relativt rent vann transporteres gjennom systemer som i utgangspunktet var ment for avløpsvann. Dette fører til økte kostnader til pumping og rensing, større belastning på infrastrukturen med økt risiko for overløp og økte utslipp til resipientene når kapasiteten overstiges.
De fleste kommuner er godt klar over utfordringen. Kartlegginger gjennom Norsk Vanns rapporteringssystem bedreVANN, som dekker 84% av landets befolkning, viser at omtrent halvparten av kommunene har 50 prosent fremmedvann eller mer i tilrenningen til renseanleggene. Samtidig viser tallene at det er svært vanskelig å oppnå store reduksjoner i praksis. Til tross for betydelige investeringer i sanering av ledningsnett er det vanskelig å se en tydelig nedgang over tid. Det er ingen direkte sammenheng mellom høy rehabiliteringstakt og reduserte fremmedvannsmengder. Dette ser en ved flere store renseanlegg, blant annet VEAS, Ladehammeren og Høvringen, der lange tidsserier viser utfordringer med stabilt store fremmedvannmengder. Samtidig gjør variasjoner i nedbør og klima det krevende å tolke utviklingen fra år til år.
Likevel haster det med å få ned mengdene fremmedvann. Norge står foran store investeringer i oppgradering og utbygging av avløpsrenseanlegg. Dersom disse anleggene må dimensjoneres for å håndtere store mengder fremmedvann, vil kostnadene bli betydelig høyere enn nødvendig. Reduksjon av fremmedvann må derfor i større grad løftes frem som en strategisk satsing i kommunene.
Men hvordan skal vi lykkes? For det første må vi fortsette å dele gode erfaringer i sektoren. Kommuner som oppnår resultater, må synliggjøre hvilke metoder som fungerer og erfaringer de har gjort seg. Det kan også hentes inspirasjon og kunnskap fra land som har arbeidet systematisk med reduksjon av fremmedvann over lang tid. For det andre trenger vi rimeligere og enklere metoder for å måle vannføring og identifisere hvor fremmedvannet kommer fra. Målinger i ledningsnettet er ofte en forutsetning for å
kunne prioritere riktige tiltak. Eksempler på dette er bruk av temperaturmålinger og IRkamera for å finne lekkasjer av drikkevann i avløpsvannet, samt ulike analyseverktøy som gjør det mulig å lokalisere områdene i avløpssystemet som har de største utfordringene. Til slutt trenger vi også bedre verktøy for å dokumentere effekten av tiltak. Det er behov for å dokumentere effekten av tiltakene, slik at en kan se hvor mye redusert fremmedvann som investeringen har gitt. Først når vi klarer å synliggjøre den økonomiske gevinsten av slike tiltak, vil reduksjon av fremmedvann bli prioritert på linje med andre investeringer i sektoren.
Fremmedvann må med andre ord ikke bare måles – det må pris-settes.
Nail Aliyev og Silas Nordhagen-Moe fra «British International School of Stavanger» (BISS Sentrum) gikk av med seieren og skal representere Norge i den internasjonale finalen i Stockholm til høsten.
Utdelingen skjedde under markeringen av Verdens vanndag 22. mars 2026, FN-dagen, som årlig arrangeres av Norsk vannforening, Forum for teknologi og utviklingssamarbeid (FTU) og Norsk hydrologiråd.
Bilde: Vinnerne med Hans Olav Ibrekk, spesialutsending for klima og sikkerhet i UD, som delte ut prisen.
Les mer utfyllende om alle vinnerne i artikkel fra Tekna Magasinet: Juniorvannprisen 2026
Blågrønn infrastruktur er i ferd med å bevege seg fra enkeltstående tiltak til spørsmål om risikostyring, organisering og virkemidler. Det ble tydelig på Tekna-seminaret «Blågrønn infrastruktur i byen», der kommuner, forskere og fagmiljøer diskuterte hvordan klimatilpasning skal skaleres i den eksisterende byen.
Tekniske løsninger finnes i økende grad. Utfordringen ligger i strukturene rundt dem.
Vannprisen, som er stiftet av de rådgivende ingeniørfirmaer MRIF innen VA og Miljøteknikk og Norsk vannforening, er en anerkjennelse for spesiell innsats innen vannrelaterte fagområder. Prisen kan gis til enkeltpersoner, firma, frivillige organisasjoner eller institusjoner.
Innsats det siste året eller over lengre tid, innen vitenskapelig, teknisk, organisasjonsmessig eller administrativ karakter vil bil vektlagt. Andre kriterier som også vil bli lagt vekt; – Kandidaten er kjent for sin innsats innen vannrelaterte fagområder – Kandidaten er med på å heve vannfagets anseelse
Det er et ønske at bredden innen vannfaget skal være representert blant vinnerne over tid.
Prisen består av en kunstgjenstand og et stipend, samt et diplom.
Forslag til kandidat skal være skriftlig og inneholde:
• Navn på kandidat
• Presentasjon av kandidaten
• Begrunnelse for kandidaturet
Prisen kan bare tildeles kandidater som er foreslått inneværende år. Forslag til kandidater må være innkommet Norsk vannforenings sekretariat senest 1. mars 2026.
Forslagene merkes «Kandidat vannprisen» og sendes til:
Historisk har det å bortlede human avføring på en trygg måte primært vært et av viktigste tiltak et samfunn kan gjøre for å sikre folkehelse, ved å unngå spredning av smitte og utbrudd av epidemier. Etter hvert ble en oppmerksom på at utslipp av ubehandlet avløpsvann medførte miljøproblemer i resipienten, og en innførte tiltak for å fjerne næringsstoffer og organisk materiale før det rensede avløpsvannet kunne slippes ut i resipienten. Senere kom kunnskap om andre forurensende stoffer i avløpsvann, som tungmetaller, organiske miljøgifter, mikroplast og farmasøytiske restprodukter.
Med det nylig reviderte avløpsdirektivet fra EU (UWWTD), står de kommunale avløpsrenseanlegg uten tvil overfor store utfordringer for å oppfylle nye krav til både mer omfattende rensetiltak og bærekraftig drift. Et nytt element er at det i selve formålsparagrafen for direktivet er skrevet inn at det ikke bare handler om å beskytte miljøet, men også human helse. Den konkrete avledningen av dette er at avløpsvannet skal også – systematisk og nasjonalt – betraktes som en kilde til helsedata og tidlig varsling for overvåkingsformål i befolkningen.
Artikkel 17 i det reviderte direktivet stiller krav til at medlemslandene overvåker «helserelaterte parametre» i avløpsvann i fremtidige folkehelsekriser. Eksempler er COVID19-virus og dets varianter, poliovirus, influensavirus, såkalte «emerging pathogens», samt kontaminanter av fremvoksende betydning, med antimikrobiell resistens (AMR) som kanskje er et av de mest utfordrende områdene å håndtere med dagens kunnskap. Nasjonale systemer for varig overvåking skal ivaretas med et forpliktende samarbeid mellom helsemyndigheter og miljømyndigheter, hvor data etter hvert skal deles internasjonalt.
Pandemier og smittehendelser har vist at avløpsvann kan gi tidlig innsikt i smittestatus i befolkningen – som for eksempel ved COVID19-overvåkning. Direktivet erkjenner avløpssektoren som en del av folkehelseberedskapen. Samtidig styrkes koblingen mellom miljø– og helsetjenester: at utslipp til vann ikke bare kan påvirke økosystemer og tilføre risiko for smitte i resipienten dersom avløpsvannet ikke renses, men også status i folkehelsen direkte. Dette gir et nytt perspektiv på avløpsvann: ikke bare som «avfall», men som informasjonsbærer. Avløpsvann er derfor også kalt samfunnets fingeravtrykk.
Dette nye kravet i revidert avløpsdirektiv medfører noen utfordringer. Noen av dem er for eksempel roller og ansvar. Tradisjonelt er avløpssektoren innrettet mot innsamling, transport og behandling, før det rensede vannet ledes tilbake til naturen. For å dokumentere etterlevelse av rensekrav er det etablert omfattende systemer for prøvetaking og analysering for mange ulike parametre. Overvåkning av smittestoffer eller folkehelseparametre representerer likevel noe nytt for de fleste. Bransjen må nå forholde seg til helsemyndigheter, epidemiologi, prøvetaking og analysemetodikk, noe som kan påpekes som en ny oppgave.
Det vil også måtte gjøres en avklaring av ansvar for kostnader, prøvetaking, analyse og oppfølging med formål for nasjonale mål for overvåkning, aktiviteter som medfører kostnader og kapasitet som avløpsrenseanlegg ikke har hatt tidligere. Dersom avløpsanlegget må gjennomføre prøvetaking, men helsemyndighetene skal tolke data – kan det oppstå uklare grensesnitt og konflikter rundt finansiering, særskilt i lys av selvkostprinsippet som ligger til grunn i dagens regelverk. Det er jo heller ikke gitt at det er alle avløpsrenseanlegg i Norge som skal bidra til helseovervåking, i realiteten er det trolig et mindre utvalg. På en side kan det påstås at det «bare» skal et par ekstra uttak av avløpsvannsprøver til for avløpsverket, samtidig kan ikke fremtidens varige, helseberedskap belage seg på dugnad.
I forbindelse med overvåkning vil også spørsmål om eventuelle tiltak kunne bli aktuelt. Dersom det viser seg at resultatene viser økt AMR i avløpsvannet som slippes ut, hvilke tiltak kan være aktuelle? Må man endre drift, tilleggsbehandling, eller tilrettelegge for helsetiltak? Å integrere overvåkning med operasjonelle og strategiske tiltak er krevende. Overlappen mellom miljømål (fjern utslipp, næringsstoffer, mikroforurensninger, legemidler) og helsemål (smittestoffer, AMR) krever helhetlig tenkning, også kalt en EnHelse-tilnærming innenfor folkehelse, blir viktig i samhandling og prioritering i grensesnittet mellom miljø- og helsemyndighetene.
I Norge har vi erfaring med overvåking av smittestoffer i avløpsvann under pandemien, gjennom et pilotprogram for overvåking av COVID19 (virus RNA) i urbant avløpsvann i større norske kommuner utført av Folkehelseinstituttet i perioden juni 2022 til mars 2023. Prøvene ble tatt 1–2 ganger per uke ved utvalgte renseanlegg i kommuner som Oslo (to anlegg), Bergen, Trondheim og Tromsø samt ved Gardermoen. Evalueringen av pilotprogrammet viste at systemet var sensitivt, tidsriktig og nyttig – i stor grad i stand til å gi et «tidlig varsel» (ca. 1–2 uker) før økning i kliniske indikatorer.
Det nye kravet i artikkel 17 i den reviderte UWWTD markerer et viktig vendepunkt: avløpsvann blir ikke bare et spørsmål om miljøutslipp, men også et verktøy for folkehelse og beredskap. For avløpssektoren kan dette være spennende – det åpner for nye perspektiver – men det kan også bli utfordrende: nye roller, nye krav, og mange uavklarte dilemmaer. Hvordan bransjen håndterer dette vil påvirke både miljøet, folkehelsen og samfunnets evne til å forebygge og håndtere smitteutfordringer fremover.
Redaksjonskomiteen registrerer at Norge er det eneste landet blant våre naboland som ikke har et aktivt overvåkningssystem for smittestoffer basert på avløpsvann, til tross for at dette nye kravet er på trappene. Og er det noe som nesten kan sies for sikkert: en ny folkehelsekrise, som COVID-19-pandemien, vil komme. Dersom bransjen lykkes med å gjennomføre overvåking som en integrert del av drift og beredskap, kan vi styrke både miljøbeskyttelse og folkehelse.
Onsdag 29. oktober delte Vannforeningen og RIF ut Vannprisen 2025 til Bjarne Paulsrud. Tradisjonen tro ble prisen delt ut under Vannprisseminaret, som i år hadde tittelen «Slam som ressurs i en sirkulær fremtid».
En takknemlig vannprisvinner uttrykker sin overraskelse over prisen.
Arrangementet fant sted i lokalene til Miljødirektoratet i Oslo i tillegg til at det ble streamet; totalt fulgte rundt 100 personer seminaret. Bjarne innledet seminaret med å uttrykke sin begeistring for slam, men la humoristisk til at det ikke alltid er det mest populære å løfte frem i sosiale sammenhenger:). I sitt vannprisforedrag tok han tilhørerne med på et tilbakeblikk på håndtering av avløpsslam i Norge fra 70-tallet til idag, en reise som viste tydelig den rivende utviklingen som har vært på fagfeltet. Han trakk frem «Nasjonal strategi for behandling og disponering av avløpsslam» som noe av det han er stoltest av å ha vært med på i sin vannfaglige karriere.
Det øvrige programmet var nennsomt satt sammen med innspill fra vinneren selv og flere uttrykte hva Bjarne hadde betydd for bransjen og for dem personlig. «Bjarne har lært meg alt jeg kan om slamhåndtering», sa en, og en annen uttrykte hvor fint det var å kunne jobbe sammen med Bjarne, en man alltid kunne spørre til råds gjennom en årrekke. Vi forstår at Bjarnes bidrag har betydd mye for hvordan vi i dag håndterer slam. Men som tittelen uttrykker ble seminaret også et blikk mot fremtiden både når det gjelder teknologisk og faglig utvikling. Vannprisvinneren ble selv så begeistret av innleggene at han uttrykte: «jeg kan ikke gi meg nå!»
Arne Haarr fra Norsk Vann loste forsamlingen trygt og inspirerende gjennom dagen.Bjarne Paulsrud holder sitt vannprisforedrag.Bjarnes kone, Aud, var også til stede for å feire mannens meritter.
Vannprisen, som er stiftet av RIF og Norsk vannforening, deles ut hvert år som en anerkjennelse for spesiell innsats i forbindelse med bevaring og forbedring av vårt vannmiljø. Juryens begrunnelse for valget av årets vinner er:
Norsk vannforening og RIF har gleden av å tildele Vannprisen 2025 til Bjarne Paulsrud, en pioner og nestor innen vann- og miljøteknikk i Norge. Imponerende nok har han over 50 års virke innen fagfeltet, og har vært sentral i utviklingen av nyskapende og bærekraftige løsninger for avløpsrensing, slambehandling og biogassproduksjon – både nasjonalt og internasjonalt.
– Bjarne Paulsrud har vært en meget dyktig fagperson innen vannfaget i mer enn 50 år. Han har vært sentral i utviklingen av nyskapende løsninger innen fagområdene avløpsrensing og slambehandling. Hans innsats har ikke bare hatt en positiv påvirkning på vannmiljøet, men han har også vært en inspirasjon for andre fagpersoner innen vannforvaltning. Norsk vannforening gratulerer Bjarne Paulsrud hjertelig med Vannprisen 2025, uttaler styreleder Maria Bislingen.
– Bjarne Paulsrud har jobbet i RIF-bedrifter nesten hele livet, og har vært en stor nestor i bransjen innen slam og biogass. Vi setter stor pris på det betydelige bidraget han har gitt til bransjen gjennom årene, og sender våre varmeste gratulasjoner til en viktig bauta innen rådgivning, sier RIFs ekspertgruppe innen vann- og miljøteknikk.
Juryens begrunnelse Juryen fremhever Paulsruds omfattende og langvarige arbeid med utvikling av fremtidsrettede løsninger innen slam- og biogasshåndtering. Han har kombinert teknisk ekspertise med en helhetlig forståelse for miljøpåvirkning, ressursgjenvinning og bærekraft. Hans rolle som veileder og brobygger mellom generasjoner og fagmiljøer har bidratt til å løfte hele vannbransjen. Hans arbeid med reduksjon av nitrogenutslipp til Oslofjorden de siste årene viser at han fortsatt er en sterk faglig drivkraft.
Vannprisen består av glasskunst; åtte drikkeglass og en glass bøtte, levert av kunstnerduoen Klart Glass, samt en pengepremie på 10 000 kroner til fri benyttelse, samt et seminar til ære for prisvinneren, som dette Vannprisseminaret. Se hele programmet her.
Jeg har hatt gleden og æren av å intervjue årets vinner av Norsk Vannforenings Vannpris for 2025; Bjarne Paulsrud. Intervjuet foregitt på Teams, der jeg hadde forberedt noen spørsmål om hans virke som faglig og privat person. Mine forventninger var nok korte og konsise svar, slik man ofte får fra sivilingeniører. Men Bjarne svarte fyldig, engasjerende og utdypende på spørsmålene. Han serverte også en kraftig brannfakkel om forvaltningsmyndighetenes kunnskapsnivå innen vannfagene. Dette var en interessant, morsom og lærerik seanse mellom to vannarbeidere. Det gjelder både faglig og personlig.
Før vi går inn i intervjuet, gis en kort presentasjon av vinneren Bjarne Paulsrud.
Bjarne Paulsrud (Foto: Privat)
Bjarne Paulsrud (f. 1946) er sivilingeniør i VA-teknikk fra NTH (nå NTNU) og har mer enn 45 års erfaring innen behandling av avløpsvann, slam og organisk avfall. Etter en tidlig forskerkarriere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og forskningslederstillinger i både NIVA og NTNF, etablerte han seg som en av landets fremste eksperter på slambehandling og biogassprosesser. Han var daglig leder i Aquateam AS i over 20 år før han senere etablerte Paulsrud Consulting AS og ble tilknyttet Norconsult som fagspesialist. Gjennom en lang karriere har han deltatt i en rekke nasjonale og internasjonale FoU-prosjekter, vært norsk ekspert for EU-kommisjonen og bidratt aktivt til europeisk standardisering innen slamområdet. For sin faglige innsats og sitt engasjement for kunnskapsdeling i vannsektoren er han tildelt Norsk Vannforenings Vannpris 2025.
Intervjuet ble innledet med noen spørsmål om hans bakgrunn og motivasjon for vannarbeidet
Kan du fortelle litt om hvor interessen for vann og miljø begynte?
– Den oppsto mens jeg gikk på gymnaset. Jeg hadde en god naturfaglærer som klarte å inspirere. Ettersom jeg er født på landsbygda, var vann og miljø var en naturlig del av min hverdag. Jeg husker at jeg kjøpte populærvitenskapelig litteratur og bøker som omhandlet vann. På denne måte lærte jeg mye grunnleggende om vannfagene.
Da jeg begynte som student på NTH, visste jeg at vann og avløp (VA) ville bli mitt hovedfag. Vi hadde en entusiastisk foreleser som var kompetent på ledningsnett, men i mindre grad på prosessteknikk. Det ble derfor naturlig å følge den veien videre som bygningsingeniør innen prosessteknikk.
Hvordan havnet du i Norconsult, og hva har holdt deg der?
– Jeg har vært tilknyttet Norconsult i de siste 6 årene. Ikke som ansatt, men som innleid selvstendig næringsdrivende og samarbeidspartner. Kontakten oppsto via bekjentskaper. Det som har holdt meg der i disse årene er at Norconsult praktiserte en nokså lik kultur som jeg var vant til i min tidligere jobb som daglig leder i Aquateam. Jeg er veldig opptatt av delingskultur, noe som er grunnleggende viktig. Kravene til å fylle timelister preger konsulentbransjen, og det kan lett bli slik at man samler på timer til eget forbruk. Dette er jo vanlig i konsulentbransjen. Jeg liker å sy sammen tverrfaglige team som skal gjennomføre prosjektene. Aldri gjøre jobber alene, men heller lære opp de unge. Delingskultur og tverrfaglighet er en viktig årsak til at jeg trives i Norconsult. Her er vi opptatt av prosessløsninger, og det er alltid viktig å overføre erfaringen som vi seniorer har opparbeidet gjennom mange år i bransjen. Dagens unge ingeniører er jo heldigitale, og dermed er det viktig å finne måter å videreføre og inkludere all kunnskap fra tidligere tider.
Hva motiverer deg fortsatt etter mange år i bransjen?
– Jeg synes bransjen fortsatt er kjempespennende, nettopp fordi den er flerfaglig. Alle prosjekter inneholder flere fag, og det er både motiverende og spennende. I tillegg har jeg et ønske om å fortsette med erfaringsoverføring. Husk at alt vi gjorde før 1990 er viktig kunnskap som fortsatt er relevant og gyldig. Ettersom jeg føler meg frisk og rask, så er jeg motivert til å jobbe videre i bransjen. Men, jeg har begynt å trappe litt ned.
Litt mer om Bjarnes faglige utvikling og karrierevei
Hvilke fagområder har du jobbet mest med gjennom karrieren?
– Slamhåndtering har vært det jeg har jobbet mest med. Det er innen dette fagfeltet jeg har skapt meg et navn nasjonalt og internasjonalt. Rensing av avløpsvann har også vært en stor del av jobben gjennom årene, både som forsker og rådgiver.
Er det noen prosjekter du er spesielt stolt av?
– Jeg jobbet nye for Norsk Vann med en del utredningsprosjekter. Etter gjødselvareforskriften i 2003, som regulerte slamfagområdet, var det et ønske fra Mattilsynet om at bransjen skulle dokumentere metoder som kunne tilfredsstille hygienekravene. Forskriften er spesifikk på nettopp dette. Jeg jobbet i 5-6 år met testing og validering ved bruk av parasittegg i prosessene. Testene ble gjort med mikrobiologiske og veterinære fagmiljøer i Sverige og Norge. Det var omfattende prosjekter som endte opp med lister over slambehandlingsmetoder og driftsbetingelser som ga tilstrekkelig hygienisert slam. Faktorer som behandlingstid og temperatur viste seg å være viktige kriterier for å lykkes. Resultatene ble presentert på mange internasjonale konferanser.
Steinar Nybruket i Norsk Vann, som nå er pensjonist, fortjener sin del av æren for at dette ble gjennomført. Siden den gang har dette vært spikret i forvaltningssystemet. Dette er nå godkjente metoder som står seg fortsatt i dag. Hygienebiten er altså løst, men noe gjenstår vel når det gjelder lukt.
Hvordan har arbeidet ditt endret seg fra de første årene til nå?
– De første 10 årene jobbet jeg som forsker i NIVA. For å unngå å bli ren teoretiker, var jeg ute i praksis i Avløpssambandet i Nordre Øyeren i 3 år. Jeg følte at jeg måtte få litt realitet inn i arbeidet, og ikke bare forskning og utredning.
I 1984 startet jeg firmaet Aquateam sammen med 4 medarbeidere fra NIVA, og vi fikk 80 000 kroner hver av NTNF for å etablere denne virksomheten. Begrunnelsen var at mye av kunnskapen som var i spill ble lite brukt ute i kommunene, og behovet var stort for å få dette ut i praksis. Her jobbet jeg nokså spisst med prosessløsninger og bygging av slambehandlingsanlegg og renseanlegg. Det var nyttig for å gjøre den teoretiske kunnskapen mer anvendelig og praktisk orientert. Dermed ble min forskning mer og mer preget av anvendte løsninger.
Hva mener du er de viktigste endringene i vann- og avløpssektoren de siste 20–30 årene?
– Jeg vil trekke frem fagkompetanse og profesjonalitet. Bransjen har blitt mye mer proff over tid. Fagkompetanse er nå spredt over hele landet, og det finnes mye bra kompetanse i kommunene og interkommunale selskaper for VA. Det har vært en nødvendig utvikling med å spre denne kompetanse. Nå er det slik at kommunene løser en god del av VA-oppgaver selv.
Bjarne Paulsrud hadde ansvar for VA-prosess for installasjon av kalkbehandlingsutstyr (ORSA-metoden) for hygienisering av slam ved Tangen renseanlegg, MIRA IKS (Foto: Norconsult)
Deretter gikk vi nærmere inn på Vannprisen og hvilke prinsipper som er viktige for Bjarnes arbeid
Hva tenkte du da du fikk beskjed om at du var årets vinner av Vannprisen?
– Jeg tenkte faktisk «WOW»! Det var fullstendig overraskende. Jeg tenkte nok litt på prisen da jeg rundet 67 år, men følte ikke at det ville vært spesielt fortjent. Mange av de som har fått prisen tidligere jobbet gjerne innen forvaltning, forskning og utdanning. Det er ikke så mange fra rådgiversektoren, der jeg har jobbet i store deler av min karriere.
Hvordan opplever du at juryen har begrunnet sitt valgt?
Jeg har lest juryens begrunnelse og synes at den dekker arbeidet mitt ganske så bra.
Bjarne tenker seg litt om og fortsetter:
– Noen må nominere, og rådgiverbransjen bruker kanskje ikke mye tid til å nominere fra egne rekker, selv om det er mange derfra som fortjener prisen. Nominasjonsprosessene burde kanskje plukke flere fra rådgiverbransjen?
Hvilke prinsipper eller verdier ligger til grunn for arbeidet ditt med vannfaglige løsninger?
Faglig grundighet har alltid stått sentralt i mitt arbeid. Så vidt jeg vet, så har jeg aldri levert noe som er «på hælen». Det må alltid foreligge god dokumentasjon. VA-bransjen er kjent for å være en konservativ bransje som bør bli flinkere til å prøve ut nye løsninger og prinsipper. Det gjelder ikke små kommuner, men det bør gjennomføres der hvor det er statlige bidrag inn i prosjektene. Slike støtteordninger finnes, og de må brukes. Jeg har alltid vært opptatt av innovasjon. VA-bransjen kan fort bli litt «sidrompa». Faglig grundighet er altså viktig hele veien, men samtidig må vi ikke glemme at det er viktig å prøve ut det nye som kommer inn i markedet. Da jeg ble forespurt om råd fra Forskningsrådet, var jeg alltid positiv til finansiering av prosjekter som rettet seg inn mot nye og innovative utprøvinger.
Litt mer inngående om faglige perspektiver og bransjeutvikling
Hva mener du er de største utfordringene VA-sektoren står overfor i dag?
– Det er helt klart håndtering av overvann og nye krav til avløpsrenseanlegg som følge av nytt Avløpsdirektiv fra EU. Disse sektorene står overfor store utfordringer som jeg antar bare vil øke i tiden fremover. Som nevnt er det viktig å tenke nytt med nye og bedre løsninger. Det gjøres mye bra lokalt med grønne løsninger for overvannshåndtering, noe jeg mener er kjempeviktig. Overvann er nå kommet inn som en tredje sektor i tillegg til vannforsyning og avløpsteknologi. Dette blir bare mer og mer viktig, ettersom det også medfører økende press på kritisk infrastruktur.
Mange snakker om «bærekraft» og «innovasjon» i vannfagene. Hva betyr disse begrepene i praksis for deg?
– For meg ligger dette i ryggmargen. Nå er disse begrepene som regel godt innarbeidet i de fleste prosjekter og i deres konkurransegrunnlag. Gjenbruk av egnede materialer er viktig nå som før. Materialvalg har betydning for å redusere klimafotavtrykk, og dette er nå på god vei inn i bransjen. Dette erfarer jeg til daglig i Norconsult. Innovasjon er kanskje ikke like godt dekket, og det bør trykkes på litt hardere i den sammenheng.
Hvilken rolle spiller tverrfaglig samarbeid i å lykkes med gode vannløsninger?
– Alfa og Omega i alle prosjekter, helt klart. Vi må alle være såpass mye «potet» at vi kan snakke fornuftig med alle fagområder. Samtidig må noen vøre såpass eksperter at de kan ivareta grunnleggende prinsipper for eget fag. Seniorer har gjerne det store overblikket, noe som ikke kan forventes av de unge.
Biodammer med kjemisk felling ved Gamlestølen renseanlegg i Etnedal – ansvarlig for utslippssøknad og oppgradering av anlegget (Foto: Norconsult)
Bjarne utfordres med å se litt inn i krystallkula for VA-fagets fremtid
Hvordan tror du VA-sektoren ser ut om 10–20 år?
– Det blir nok ingen revolusjon innenfor et så kort tidsperspektiv, selv om den nok blir mer digitalisert. Erfaringer fra 10-års sykluser i bransjen viser at det stadig skjer noe, men sjelden store og revolusjonerende endringer. Vannforsyningen vil vel også forbli nokså lik seg selv, men forhåpentligvis kan lekkasjer av verdifullt vann reduseres ytterligere. Avløpsrensing, slambehandling og ledningsnett har fått nye løsninger som har gjort dem mer avansert. Man alt-i-alt vil nok sektoren se noenlunde lik ut om 10 – 20 år. Jeg kan faktisk ikke se noen kommende revolusjoner i glasskula. Det er nok enklere å spå inn i fremtiden innen VA sektoren enn i aksjemarkedet..
Hvilken rolle kan digitalisering, sensorteknologi og dataanalyse spille i fremtidens vannforvaltning?
– Alt dette vil få gradvis økt betydning og innflytelse i alle vannfaglige områder. Her kommer nok den største utviklingen i vannforvaltningen generelt.
Hvis du kunne endre én ting i norsk vannforvaltning i morgen – hva ville det vært?
– Her vil jeg kaste ut en brannfakkel til Statsforvalterne og Miljødirektoratet. Forurensningsmyndighetene er etter min oppfatning nærmest totalt blottet for kunnskap om det de skal forvalte!! Ja, jeg vet at dette er en hard påstand, men erfaringen min tilsier at det er for lav VA-kompetanse hos forvaltningsmyndighetene. Jeg oppfatter at det er, med noen hederlige unntak, nærmest total mangel på dialog mellom VA-bransjen og tilhørende myndigheter. Dette er et stort handicap for VA-bransjens virke. Kommunens rådgivere sliter også med dette. Myndighetene må kunne føre en faglig dialog når det gjelder tillatelser og deres vilkår. De er ofte urealistiske og bør kunne drøftes.
Mattilsynet, som har myndighet innen slamhåndtering med ansvaret for oppfølging av gjødselvareforskriften, oppfordret og holdt tak i slike dialoger. Jeg ser at det gis hinsides krav i tillatelser som blir tredd ned over hodet på kommuner og interkommunale selskaper. Det blir derfor nødvendig med klagesaker i stedet for dialog i forkant, eller underveis. Unnskyldningene er gjerne at de ikke har kapasitet til dialog. Gode fagfolk innen VA havner åpenbart sjelden inn i forvaltningen. Jeg mener derfor at det burde vært flere medarbeidere med VA-kompetanse på myndighetsnivå. For øvrig tror jeg at dette også gjelder for de fleste vannfaglige tema.
Noen personlige refleksjoner fra en erfaren fagperson
Hvilket forhold har du til praktisk arbeid ute i felt? Unge VA-fagfolk kommer jo rett ut fra en teoritung utdanning.
– Jeg sier til unge fagfolk at de må komme seg mye mer ut i felt. Jeg har selv vært mye ute og ser viktigheten av dette i nær sagt alle prosjekter. Jeg pleier ofte å si at jeg ikke kan gjøre utredninger uten å ha sett lokaliteten i felt.
Hva gjør du for å koble av fra jobben? Har du et forhold til vann i fritiden også?
Friluftsliv med turer skog og fjell har alltid vært viktig for meg. Når vi var på biltur med familien pleide jeg å fortelle om de renseanleggene vi passerte og som jeg hadde vært involvert i på en eller annen måte. Når det er sagt, så er jeg god på å koble av fra jobben i fritiden. Jeg nyter likevel synet av vann. Når jeg blir invitert, så driver jeg litt med sportsfiske. Hvem eller hva har inspirert deg mest på veien?
– Mine ti år hos NIVA var en fantastisk reise som innebar mye inspirasjon. Denne tiden ga meg mye viktig lærdom til videre bruk. Vi hadde nemlig godt med penger til forskning på 70-tallet. Når vi fikk akseptert en fagartikkel i et tidsskrift, fikk vi lov til å reise på konferanser. Gjerne internasjonale sådan. Min første konferanse med foredrag var i Sydney i forbindelse med en IWA-konferanse. Jeg fikk antatt en artikkel i Water Research Journal, noe som ledet til en invitasjon. Det var stas.
Peter Balmér, som var svensk, var en god og inspirerende mentor for meg. Han fikk jobb som leder av PRA-programmet hos NIVA samtidig med at jeg begynte å jobbe der i 1972. Vi gjennomførte mye forskning som ble matnyttig. Svenskene var tidligere ute med avløpsrensing enn oss, og han kunne mye teori og hadde praktisk erfaring i tillegg. Det er viktige kombinasjoner den dag i dag.
Seniorrådgivere har mye og variert kompetanse. Jeg spør om Bjarne har noen råd til neste generasjon av fagpersoner
Hvilke råd vil du gi til unge fagfolk som er på vei inn i vannfagene?
– Med min bakgrunn vil jeg si følgende: -Prøv å bli god på noe som er ganske spisst. Det er alltid viktig å være «potet», men det er også viktig med gode fageksperter. Dette gjelder så vel ingeniører som biologer og andre. Å rendyrke noen områder, der man blir god, vil som regel vise seg nyttig. Da må man følge med på internasjonal forskning for å holde seg i front. Les publikasjoner innen ditt fagfelt og følg med på nyvinninger og erfaringene som de gir. Men, ikke bli ren nerd heller, da hører du hjemme i akademia. For øvrig ser jeg stadig flere med doktorgrad i rådgiverbransjen, og dette er viktig for å ivareta spisskompetanse..
Hva kjennetegner en god vannfaglig rådgiver, slik du ser det?
– En god vannfaglig rådgiver må ha tilstrekkelig oversikt og kunne mye. Ofte må man kunne en del om tilgrensende fagområder. Dyp faglig kompetanse kreves stadig oftere, og jeg ser en positiv utvikling gjennom de siste årene. Før ble SINTEF- og Ås-miljøene, samt NIVA, koblet inn når det var krevende oppgaver. I dag finnes flere av disse ekspertene i rådgiverfirmaene. Det er viktig at rådgiverfirmaene tar seg råd til å ha fagfolk som inntar slike ekspertroller.
For å bli god, spiss og bred, må man være med på fagkonferanser både innen- og utenlands. Skriv inn forslag til presentasjoner på relevante konferanser. Dette er nok en utfordring for arbeidsgiverne til rådgivere, ettersom dette koster en del i form av reise og ikke-fakturerbar arbeidstid. Men det lønner seg på sikt. Fremoverlente fagfolk må få lov til å reise rundt og vise seg frem. Knytt kontakter og etabler faglige nettverk. Jeg var veldig bevisst på dette i min tid som daglig leder i Aquateam. Deltakelse der ute hvor faget beveger seg vil alltid svare seg.
Hva håper du å bli husket for i fagmiljøet?
– Slam!
Bjarne ler når han svarer så kontant. – Jeg snakker lite om akkurat det i familiære sammenhenger, selvsagt, for det gir ikke alltid positive assosiasjoner. Men det faglige omkring slam er veldig viktig, både før, nå og i fremtiden.
Krogstad mellomlagerplass for slam – Ansvarlig for søknad om utslippstillatelse og bygging av renseanlegg for avrenningsvann (Foto: Norconsult)
Avslutningsvis om Vannprisens betydning
Hva betyr Vannprisen for deg – personlig og faglig?
Personlig synes jeg det var veldig hyggelig å bli satt pris på! Det betyr mye for meg! Faglig sett så må jeg likevel innrømme at det har liten betydning sammenlignet med en yngre person som trenger påfyll på CV-en. Jeg jobber jo på overtid aldersmessig, sier Bjarne med glimt i øyet.
Hva ønsker du at denne prisen skal inspirere andre til?
At man ikke går av med pensjon ved 67! Det er fortsatt håp etter at pensjonsalderen er oppnådd. Hva mer kan jeg si? Kanskje dette; hvis du fortsetter å jobbe, så får du Vannprisen en dag.
Bjarne ler godt av sitt eget finurlige svar.
Hvis du skulle oppsummere ditt forhold til vann i én setning, hvordan ville den lyde?
– Det er utrolig at det har vært mulig å fylle et 55 år langt og rikt yrkesaktivt liv med vann.
