Vannprisen 2025 er delt ut

Onsdag 29. oktober delte Vannforeningen og RIF ut Vannprisen 2025 til Bjarne Paulsrud. Tradisjonen tro ble prisen delt ut under Vannprisseminaret, som i år hadde tittelen «Slam som ressurs i en sirkulær fremtid».

En takknemlig vannprisvinner uttrykker sin overraskelse over prisen.

Arrangementet fant sted i lokalene til Miljødirektoratet i Oslo i tillegg til at det ble streamet; totalt fulgte rundt 100 personer seminaret. Bjarne innledet seminaret med å uttrykke sin begeistring for slam, men la humoristisk til at det ikke alltid er det mest populære å løfte frem i sosiale sammenhenger:). I sitt vannprisforedrag tok han tilhørerne med på et tilbakeblikk på håndtering av avløpsslam i Norge fra 70-tallet til idag, en reise som viste tydelig den rivende utviklingen som har vært på fagfeltet. Han trakk frem «Nasjonal strategi for behandling og disponering av avløpsslam» som noe av det han er stoltest av å ha vært med på i sin vannfaglige karriere.

Det øvrige programmet var nennsomt satt sammen med innspill fra vinneren selv og flere uttrykte hva Bjarne hadde betydd for bransjen og for dem personlig. «Bjarne har lært meg alt jeg kan om slamhåndtering», sa en, og en annen uttrykte hvor fint det var å kunne jobbe sammen med Bjarne, en man alltid kunne spørre til råds gjennom en årrekke. Vi forstår at Bjarnes bidrag har betydd mye for hvordan vi i dag håndterer slam. Men som tittelen uttrykker ble seminaret også et blikk mot fremtiden både når det gjelder teknologisk og faglig utvikling. Vannprisvinneren ble selv så begeistret av innleggene at han uttrykte: «jeg kan ikke gi meg nå!»

Arne Haarr fra Norsk Vann loste forsamlingen trygt og inspirerende gjennom dagen.
Bjarne Paulsrud holder sitt vannprisforedrag.
Bjarnes kone, Aud, var også til stede for å feire mannens meritter.

Vannprisen, som er stiftet av RIF og Norsk vannforening, deles ut hvert år som en anerkjennelse for spesiell innsats i forbindelse med bevaring og forbedring av vårt vannmiljø. Juryens begrunnelse for valget av årets vinner er: 

Norsk vannforening og RIF har gleden av å tildele Vannprisen 2025 til Bjarne Paulsrud, en pioner og nestor innen vann- og miljøteknikk i Norge. Imponerende nok har han over 50 års virke innen fagfeltet, og har vært sentral i utviklingen av nyskapende og bærekraftige løsninger for avløpsrensing, slambehandling og biogassproduksjon – både nasjonalt og internasjonalt.

– Bjarne Paulsrud har vært en meget dyktig fagperson innen vannfaget i mer enn 50 år. Han har vært sentral i utviklingen av nyskapende løsninger innen fagområdene avløpsrensing og slambehandling. Hans innsats har ikke bare hatt en positiv påvirkning på vannmiljøet, men han har også vært en inspirasjon for andre fagpersoner innen vannforvaltning. Norsk vannforening gratulerer Bjarne Paulsrud hjertelig med Vannprisen 2025, uttaler styreleder Maria Bislingen.

– Bjarne Paulsrud har jobbet i RIF-bedrifter nesten hele livet, og har vært en stor nestor i bransjen innen slam og biogass. Vi setter stor pris på det betydelige bidraget han har gitt til bransjen gjennom årene, og sender våre varmeste gratulasjoner til en viktig bauta innen rådgivning, sier RIFs ekspertgruppe innen vann- og miljøteknikk.

Juryens begrunnelse
Juryen fremhever Paulsruds omfattende og langvarige arbeid med utvikling av fremtidsrettede løsninger innen slam- og biogasshåndtering. Han har kombinert teknisk ekspertise med en helhetlig forståelse for miljøpåvirkning, ressursgjenvinning og bærekraft. Hans rolle som veileder og brobygger mellom generasjoner og fagmiljøer har bidratt til å løfte hele vannbransjen. Hans arbeid med reduksjon av nitrogenutslipp til Oslofjorden de siste årene viser at han fortsatt er en sterk faglig drivkraft.

Vannprisen består av glasskunst; åtte drikkeglass og en glass bøtte, levert av kunstnerduoen Klart Glass, samt en pengepremie på 10 000 kroner til fri benyttelse, samt et seminar til ære for prisvinneren, som dette Vannprisseminaret. Se hele programmet her.

Bli bedre kjent med vannprisvinneren i dette portrettintervjuet.


Slam som ressurs i en sirkulær fremtid: intervju med vinneren av årets Vannpris for 2025

Jeg har hatt gleden og æren av å intervjue årets vinner av Norsk Vannforenings Vannpris for 2025; Bjarne Paulsrud. Intervjuet foregitt på Teams, der jeg hadde forberedt noen spørsmål om hans virke som faglig og privat person. Mine forventninger var nok korte og konsise svar, slik man ofte får fra sivilingeniører. Men Bjarne svarte fyldig, engasjerende og utdypende på spørsmålene. Han serverte også en kraftig brannfakkel om forvaltningsmyndighetenes kunnskapsnivå innen vannfagene. Dette var en interessant, morsom og lærerik seanse mellom to vannarbeidere.  Det gjelder både faglig og personlig.

Før vi går inn i intervjuet, gis en kort presentasjon av vinneren Bjarne Paulsrud.

Bjarne Paulsrud (Foto: Privat)

Bjarne Paulsrud (f. 1946) er sivilingeniør i VA-teknikk fra NTH (nå NTNU) og har mer enn 45 års erfaring innen behandling av avløpsvann, slam og organisk avfall. Etter en tidlig forskerkarriere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og forskningslederstillinger i både NIVA og NTNF, etablerte han seg som en av landets fremste eksperter på slambehandling og biogassprosesser. Han var daglig leder i Aquateam AS i over 20 år før han senere etablerte Paulsrud Consulting AS og ble tilknyttet Norconsult som fagspesialist. Gjennom en lang karriere har han deltatt i en rekke nasjonale og internasjonale FoU-prosjekter, vært norsk ekspert for EU-kommisjonen og bidratt aktivt til europeisk standardisering innen slamområdet. For sin faglige innsats og sitt engasjement for kunnskapsdeling i vannsektoren er han tildelt Norsk Vannforenings Vannpris 2025.

Intervjuet ble innledet med noen spørsmål om hans bakgrunn og motivasjon for vannarbeidet

  • Kan du fortelle litt om hvor interessen for vann og miljø begynte?

– Den oppsto mens jeg gikk på gymnaset. Jeg hadde en god naturfaglærer som klarte å inspirere. Ettersom jeg er født på landsbygda, var vann og miljø var en naturlig del av min hverdag. Jeg husker at jeg kjøpte populærvitenskapelig litteratur og bøker som omhandlet vann. På denne måte lærte jeg mye grunnleggende om vannfagene.

Da jeg begynte som student på NTH, visste jeg at vann og avløp (VA) ville bli mitt hovedfag. Vi hadde en entusiastisk foreleser som var kompetent på ledningsnett, men i mindre grad på prosessteknikk. Det ble derfor naturlig å følge den veien videre som bygningsingeniør innen prosessteknikk.

  • Hvordan havnet du i Norconsult, og hva har holdt deg der?

– Jeg har vært tilknyttet Norconsult i de siste 6 årene. Ikke som ansatt, men som innleid selvstendig næringsdrivende og samarbeidspartner.  Kontakten oppsto via bekjentskaper. Det som har holdt meg der i disse årene er at Norconsult praktiserte en nokså lik kultur som jeg var vant til i min tidligere jobb som daglig leder i Aquateam. Jeg er veldig opptatt av delingskultur, noe som er grunnleggende viktig. Kravene til å fylle timelister preger konsulentbransjen, og det kan lett bli slik at man samler på timer til eget forbruk. Dette er jo vanlig i konsulentbransjen. Jeg liker å sy sammen tverrfaglige team som skal gjennomføre prosjektene.  Aldri gjøre jobber alene, men heller lære opp de unge. Delingskultur og tverrfaglighet er en viktig årsak til at jeg trives i Norconsult. Her er vi opptatt av prosessløsninger, og det er alltid viktig å overføre erfaringen som vi seniorer har opparbeidet gjennom mange år i bransjen. Dagens unge ingeniører er jo heldigitale, og dermed er det viktig å finne måter å videreføre og inkludere all kunnskap fra tidligere tider.

  • Hva motiverer deg fortsatt etter mange år i bransjen?

– Jeg synes bransjen fortsatt er kjempespennende, nettopp fordi den er flerfaglig. Alle prosjekter inneholder flere fag, og det er både motiverende og spennende. I tillegg har jeg et ønske om å fortsette med erfaringsoverføring. Husk at alt vi gjorde før 1990 er viktig kunnskap som fortsatt er relevant og gyldig. Ettersom jeg føler meg frisk og rask, så er jeg motivert til å jobbe videre i bransjen. Men, jeg har begynt å trappe litt ned.

Litt mer om Bjarnes faglige utvikling og karrierevei

  • Hvilke fagområder har du jobbet mest med gjennom karrieren?

– Slamhåndtering har vært det jeg har jobbet mest med. Det er innen dette fagfeltet jeg har skapt meg et navn nasjonalt og internasjonalt. Rensing av avløpsvann har også vært en stor del av jobben gjennom årene, både som forsker og rådgiver.

  • Er det noen prosjekter du er spesielt stolt av?

– Jeg jobbet nye for Norsk Vann med en del utredningsprosjekter. Etter gjødselvareforskriften i 2003, som regulerte slamfagområdet, var det et ønske fra Mattilsynet om at bransjen skulle dokumentere metoder som kunne tilfredsstille hygienekravene. Forskriften er spesifikk på nettopp dette. Jeg jobbet i 5-6 år met testing og validering ved bruk av parasittegg i prosessene. Testene ble gjort med mikrobiologiske og veterinære fagmiljøer i Sverige og Norge. Det var omfattende prosjekter som endte opp med lister over slambehandlingsmetoder og driftsbetingelser som ga tilstrekkelig hygienisert slam. Faktorer som behandlingstid og temperatur viste seg å være viktige kriterier for å lykkes. Resultatene ble presentert på mange internasjonale konferanser.

Steinar Nybruket i Norsk Vann, som nå er pensjonist, fortjener sin del av æren for at dette ble gjennomført. Siden den gang har dette vært spikret i forvaltningssystemet. Dette er nå godkjente metoder som står seg fortsatt i dag. Hygienebiten er altså løst, men noe gjenstår vel når det gjelder lukt.

  • Hvordan har arbeidet ditt endret seg fra de første årene til nå?

– De første 10 årene jobbet jeg som forsker i NIVA. For å unngå å bli ren teoretiker, var jeg ute i praksis i Avløpssambandet i Nordre Øyeren i 3 år. Jeg følte at jeg måtte få litt realitet inn i arbeidet, og ikke bare forskning og utredning.

I 1984 startet jeg firmaet Aquateam sammen med 4 medarbeidere fra NIVA, og vi   fikk 80 000 kroner hver av NTNF for å etablere denne virksomheten. Begrunnelsen var at mye av kunnskapen som var i spill ble lite brukt ute i kommunene, og behovet var stort for å få dette ut i praksis. Her jobbet jeg nokså spisst med prosessløsninger og bygging av slambehandlingsanlegg og renseanlegg. Det var nyttig for å gjøre den teoretiske kunnskapen mer anvendelig og praktisk orientert. Dermed ble min forskning mer og mer preget av anvendte løsninger.

  • Hva mener du er de viktigste endringene i vann- og avløpssektoren de siste 20–30 årene?

– Jeg vil trekke frem fagkompetanse og profesjonalitet. Bransjen har blitt mye mer proff over tid. Fagkompetanse er nå spredt over hele landet, og det finnes mye bra kompetanse i kommunene og interkommunale selskaper for VA.  Det har vært en nødvendig utvikling med å spre denne kompetanse. Nå er det slik at kommunene løser en god del av VA-oppgaver selv.

Bjarne Paulsrud hadde ansvar for VA-prosess for installasjon av kalkbehandlingsutstyr (ORSA-metoden) for hygienisering av slam ved Tangen renseanlegg, MIRA IKS (Foto: Norconsult)

Deretter gikk vi nærmere inn på Vannprisen og hvilke prinsipper som er viktige for Bjarnes arbeid

  • Hva tenkte du da du fikk beskjed om at du var årets vinner av Vannprisen?

– Jeg tenkte faktisk «WOW»! Det var fullstendig overraskende. Jeg tenkte nok litt på prisen da jeg rundet 67 år, men følte ikke at det ville vært spesielt fortjent. Mange av de som har fått prisen tidligere jobbet gjerne innen forvaltning, forskning og utdanning. Det er ikke så mange fra rådgiversektoren, der jeg har jobbet i store deler av min karriere.

  • Hvordan opplever du at juryen har begrunnet sitt valgt?

Jeg har lest juryens begrunnelse og synes at den dekker arbeidet mitt ganske så bra.

Bjarne tenker seg litt om og fortsetter:

– Noen må nominere, og rådgiverbransjen bruker kanskje ikke mye tid til å nominere fra egne rekker, selv om det er mange derfra som fortjener prisen. Nominasjonsprosessene burde kanskje plukke flere fra rådgiverbransjen?

  • Hvilke prinsipper eller verdier ligger til grunn for arbeidet ditt med vannfaglige løsninger?

Faglig grundighet har alltid stått sentralt i mitt arbeid. Så vidt jeg vet, så har jeg aldri levert noe som er «på hælen». Det må alltid foreligge god dokumentasjon. VA-bransjen er kjent for å være en konservativ bransje som bør bli flinkere til å prøve ut nye løsninger og prinsipper. Det gjelder ikke små kommuner, men det bør gjennomføres der hvor det er statlige bidrag inn i prosjektene. Slike støtteordninger finnes, og de må brukes. Jeg har alltid vært opptatt av innovasjon. VA-bransjen kan fort bli litt «sidrompa». Faglig grundighet er altså viktig hele veien, men samtidig må vi ikke glemme at det er viktig å prøve ut det nye som kommer inn i markedet. Da jeg ble forespurt om råd fra Forskningsrådet, var jeg alltid positiv til finansiering av prosjekter som rettet seg inn mot nye og innovative utprøvinger.

Litt mer inngående om faglige perspektiver og bransjeutvikling

  • Hva mener du er de største utfordringene VA-sektoren står overfor i dag?

– Det er helt klart håndtering av overvann og nye krav til avløpsrenseanlegg som følge av nytt Avløpsdirektiv fra EU. Disse sektorene står overfor store utfordringer som jeg antar bare vil øke i tiden fremover. Som nevnt er det viktig å tenke nytt med nye og bedre løsninger. Det gjøres mye bra lokalt med grønne løsninger for overvannshåndtering, noe jeg mener er kjempeviktig. Overvann er nå kommet inn som en tredje sektor i tillegg til vannforsyning og avløpsteknologi. Dette blir bare mer og mer viktig, ettersom det også medfører økende press på kritisk infrastruktur.

  • Mange snakker om «bærekraft» og «innovasjon» i vannfagene. Hva betyr disse begrepene i praksis for deg?

– For meg ligger dette i ryggmargen. Nå er disse begrepene som regel godt innarbeidet i de fleste prosjekter og i deres konkurransegrunnlag. Gjenbruk av egnede materialer er viktig nå som før. Materialvalg har betydning for å redusere klimafotavtrykk, og dette er nå på god vei inn i bransjen. Dette erfarer jeg til daglig i Norconsult. Innovasjon er kanskje ikke like godt dekket, og det bør trykkes på litt hardere i den sammenheng.

  • Hvilken rolle spiller tverrfaglig samarbeid i å lykkes med gode vannløsninger?

– Alfa og Omega i alle prosjekter, helt klart. Vi må alle være såpass mye «potet» at vi kan snakke fornuftig med alle fagområder. Samtidig må noen vøre såpass eksperter at de kan ivareta grunnleggende prinsipper for eget fag. Seniorer har gjerne det store overblikket, noe som ikke kan forventes av de unge.

Biodammer med kjemisk felling ved Gamlestølen renseanlegg i Etnedal – ansvarlig for utslippssøknad og oppgradering av anlegget (Foto: Norconsult)

Bjarne utfordres med å se litt inn i krystallkula for VA-fagets fremtid

  • Hvordan tror du VA-sektoren ser ut om 10–20 år?

– Det blir nok ingen revolusjon innenfor et så kort tidsperspektiv, selv om den nok blir mer digitalisert. Erfaringer fra 10-års sykluser i bransjen viser at det stadig skjer noe, men sjelden store og revolusjonerende endringer. Vannforsyningen vil vel også forbli nokså lik seg selv, men forhåpentligvis kan lekkasjer av verdifullt vann reduseres ytterligere. Avløpsrensing, slambehandling og ledningsnett har fått nye løsninger som har gjort dem mer avansert. Man alt-i-alt vil nok sektoren se noenlunde lik ut om 10 – 20 år. Jeg kan faktisk ikke se noen kommende revolusjoner i glasskula. Det er nok enklere å spå inn i fremtiden innen VA sektoren enn i aksjemarkedet..

  • Hvilken rolle kan digitalisering, sensorteknologi og dataanalyse spille i fremtidens vannforvaltning?

– Alt dette vil få gradvis økt betydning og innflytelse i alle vannfaglige områder. Her kommer nok den største utviklingen i vannforvaltningen generelt.

  • Hvis du kunne endre én ting i norsk vannforvaltning i morgen – hva ville det vært?

– Her vil jeg kaste ut en brannfakkel til Statsforvalterne og Miljødirektoratet. Forurensningsmyndighetene er etter min oppfatning nærmest totalt blottet for kunnskap om det de skal forvalte!! Ja, jeg vet at dette er en hard påstand, men erfaringen min tilsier at det er for lav VA-kompetanse hos forvaltningsmyndighetene. Jeg oppfatter at det er, med noen hederlige unntak, nærmest total mangel på dialog mellom VA-bransjen og tilhørende myndigheter. Dette er et stort handicap for VA-bransjens virke. Kommunens rådgivere sliter også med dette. Myndighetene må kunne føre en faglig dialog når det gjelder tillatelser og deres vilkår. De er ofte urealistiske og bør kunne drøftes.

Mattilsynet, som har myndighet innen slamhåndtering med ansvaret for oppfølging av gjødselvareforskriften, oppfordret og holdt tak i slike dialoger. Jeg ser at det gis hinsides krav i tillatelser som blir tredd ned over hodet på kommuner og interkommunale selskaper. Det blir derfor nødvendig med klagesaker i stedet for dialog i forkant, eller underveis. Unnskyldningene er gjerne at de ikke har kapasitet til dialog. Gode fagfolk innen VA havner åpenbart sjelden inn i forvaltningen. Jeg mener derfor at det burde vært flere medarbeidere med VA-kompetanse på myndighetsnivå. For øvrig tror jeg at dette også gjelder for de fleste vannfaglige tema.

Noen personlige refleksjoner fra en erfaren fagperson

  • Hvilket forhold har du til praktisk arbeid ute i felt? Unge VA-fagfolk kommer jo rett ut fra en teoritung utdanning.

– Jeg sier til unge fagfolk at de må komme seg mye mer ut i felt. Jeg har selv vært mye ute og ser viktigheten av dette i nær sagt alle prosjekter. Jeg pleier ofte å si at jeg ikke kan gjøre utredninger uten å ha sett lokaliteten i felt.

  • Hva gjør du for å koble av fra jobben? Har du et forhold til vann i fritiden også?

Friluftsliv med turer skog og fjell har alltid vært viktig for meg. Når vi var på biltur med familien pleide jeg å fortelle om de renseanleggene vi passerte og som jeg hadde vært involvert i på en eller annen måte. Når det er sagt, så er jeg god på å koble av fra jobben i fritiden. Jeg nyter likevel synet av vann. Når jeg blir invitert, så driver jeg litt med sportsfiske. Hvem eller hva har inspirert deg mest på veien?

– Mine ti år hos NIVA var en fantastisk reise som innebar mye inspirasjon. Denne tiden ga meg mye viktig lærdom til videre bruk. Vi hadde nemlig godt med penger til forskning på 70-tallet. Når vi fikk akseptert en fagartikkel i et tidsskrift, fikk vi lov til å reise på konferanser. Gjerne internasjonale sådan. Min første konferanse med foredrag var i Sydney i forbindelse med en IWA-konferanse. Jeg fikk antatt en artikkel i Water Research Journal, noe som ledet til en invitasjon. Det var stas.

Peter Balmér, som var svensk, var en god og inspirerende mentor for meg. Han fikk jobb som leder av PRA-programmet hos NIVA samtidig med at jeg begynte å jobbe der i 1972. Vi gjennomførte mye forskning som ble matnyttig. Svenskene var tidligere ute med avløpsrensing enn oss, og han kunne mye teori og hadde praktisk erfaring i tillegg. Det er viktige kombinasjoner den dag i dag.

Seniorrådgivere har mye og variert kompetanse. Jeg spør om Bjarne har noen råd til neste generasjon av fagpersoner

  • Hvilke råd vil du gi til unge fagfolk som er på vei inn i vannfagene?

– Med min bakgrunn vil jeg si følgende: -Prøv å bli god på noe som er ganske spisst. Det er alltid viktig å være «potet», men det er også viktig med gode fageksperter. Dette gjelder så vel ingeniører som biologer og andre. Å rendyrke noen områder, der man blir god, vil som regel vise seg nyttig. Da må man følge med på internasjonal forskning for å holde seg i front. Les publikasjoner innen ditt fagfelt og følg med på nyvinninger og erfaringene som de gir. Men, ikke bli ren nerd heller, da hører du hjemme i akademia. For øvrig ser jeg stadig flere med doktorgrad i rådgiverbransjen, og dette er viktig for å ivareta spisskompetanse..

  • Hva kjennetegner en god vannfaglig rådgiver, slik du ser det?

– En god vannfaglig rådgiver må ha tilstrekkelig oversikt og kunne mye. Ofte må man kunne en del om tilgrensende fagområder. Dyp faglig kompetanse kreves stadig oftere, og jeg ser en positiv utvikling gjennom de siste årene. Før ble SINTEF- og Ås-miljøene, samt NIVA, koblet inn når det var krevende oppgaver. I dag finnes flere av disse ekspertene i rådgiverfirmaene. Det er viktig at rådgiverfirmaene tar seg råd til å ha fagfolk som inntar slike ekspertroller.

For å bli god, spiss og bred, må man være med på fagkonferanser både innen- og utenlands. Skriv inn forslag til presentasjoner på relevante konferanser. Dette er nok en utfordring for arbeidsgiverne til rådgivere, ettersom dette koster en del i form av reise og ikke-fakturerbar arbeidstid. Men det lønner seg på sikt. Fremoverlente fagfolk må få lov til å reise rundt og vise seg frem. Knytt kontakter og etabler faglige nettverk. Jeg var veldig bevisst på dette i min tid som daglig leder i Aquateam. Deltakelse der ute hvor faget beveger seg vil alltid svare seg.

  • Hva håper du å bli husket for i fagmiljøet?

– Slam!

Bjarne ler når han svarer så kontant. – Jeg snakker lite om akkurat det i familiære sammenhenger, selvsagt, for det gir ikke alltid positive assosiasjoner. Men det faglige omkring slam er veldig viktig, både før, nå og i fremtiden.

Krogstad mellomlagerplass for slam – Ansvarlig for søknad om utslippstillatelse og bygging av renseanlegg for avrenningsvann (Foto: Norconsult)

Avslutningsvis om Vannprisens betydning

  • Hva betyr Vannprisen for deg – personlig og faglig?

Personlig synes jeg det var veldig hyggelig å bli satt pris på! Det betyr mye for meg! Faglig sett så må jeg likevel innrømme at det har liten betydning sammenlignet med en yngre person som trenger påfyll på CV-en. Jeg jobber jo på overtid aldersmessig, sier Bjarne med glimt i øyet.

  • Hva ønsker du at denne prisen skal inspirere andre til?

At man ikke går av med pensjon ved 67! Det er fortsatt håp etter at pensjonsalderen er oppnådd. Hva mer kan jeg si? Kanskje dette; hvis du fortsetter å jobbe, så får du Vannprisen en dag.

Bjarne ler godt av sitt eget finurlige svar.

  • Hvis du skulle oppsummere ditt forhold til vann i én setning, hvordan ville den lyde?

– Det er utrolig at det har vært mulig å fylle et 55 år langt og rikt yrkesaktivt liv med vann.

Av Morten Kraabøl, redaktør i tidsskriftet VANN


Overvannsgebyr – en god idé, men hvordan få det til i praksis?

Norske kommuner og deres innbyggere står overfor store utfordringer med overvannshåndtering. Et endret klima med mer intense nedbørhendelser gir store skader på infrastruktur og eiendommer, og øker derfor behovet for tryggere bortledning av overvann. Løsningene finnes først og fremst på overflaten, men tiltakene må også gjøres på de eksisterende ledningene. I dag er det imidlertid et tydelig skille i finansieringen: Tiltak på ledningsnettet dekkes gjennom VA-gebyret, mens tiltak på overflaten må konkurrere med alle andre kommunale tjenester om midler fra de frie inntektene. I forlengelsen av NOU-en om overvann fra 2015, samt stortingsmeldingene om klimatilpasning (Meld. St. 26, 2022-2023) og flom og skred (Meld. St. 27, 2023-2024), foreslår Miljødirektoratet nå å gi kommunene hjemmel til å innføre et eget overvannsgebyr. Forslaget er også basert på erfaringer fra andre land som har innført liknende gebyrer, og dette er beskrevet i høringsnotatet.

Intensjonen bak et slikt gebyr er god. Det vil ikke bare gi en mer rettferdig finansiering av
overvannstiltak – i tråd med prinsippet om at forurenser betaler – men også legge til rette for
at tiltak på overflaten og i avløpsnettet kan vurderes i sammenheng (og konkurrere på
kost–nytte). Samtidig reiser forslaget flere spørsmål som forhåpentligvis vil skape debatt.

Kommuner som ønsker å innføre gebyret må blant annet utarbeide en plan for lønnsom og
kostnadseffektiv håndtering av overvann (forslag §16A-3 Plan for overvannshåndtering). Selv
om denne lederen ikke er et formelt høringsinnspill, er det grunn til å peke på kunnskapsgapet
mellom dagens kompetanse og forventninger om innholdet i en slik plan. Høringsnotatet
legger til grunn at kommunene skal identifisere risikoaksept, kost–nytte og tilleggsverdier ved
overvannsanlegg. Ambisjonsnivået er høyt, og basert på både politiske beslutninger og kunnskap vi i dag ikke har fullt ut. Det vil derfor være behov for god og konkret veiledning med anbefalt metodikk for å hjelpe kommunene med å lage overvannsplaner for lønnsom og kostnadseffektiv overvannshåndtering. I dag har kommuner (i varierende grad) kartlagt områder som potensielt kan være sårbare for flom ved ekstremnedbør, og veien frem til vurderinger av kost–nytte og tilleggsverdier virker å ligge et godt stykke frem i tid. Selv om det ikke er antydet i høringsforslaget, må vi derfor håpe på at dette følges opp av solid veiledningsmateriale, slik at dette ikke ender som en meningsløs lek med tall.

Redaksjonskomitéen


Bjarne Paulsrud tildeles Vannprisen 2025

Norsk vannforening og RIF har gleden av å tildele Vannprisen 2025 til Bjarne Paulsrud, en pioner og nestor innen vann- og miljøteknikk i Norge. Imponerende nok har han over 50 års virke innen fagfeltet, og har vært sentral i utviklingen av nyskapende og bærekraftige løsninger for avløpsrensing, slambehandling og biogassproduksjon – både nasjonalt og internasjonalt.

Bjarne Paulsrud har vært en meget dyktig fagperson innen vannfaget i mer enn 50 år. Han har vært sentral i utviklingen av nyskapende løsninger innen fagområdene avløpsrensing og slambehandling. Hans innsats har ikke bare hatt en positiv påvirkning på vannmiljøet, men han har også vært en inspirasjon for andre fagpersoner innen vannforvaltning. Norsk vannforening gratulerer Bjarne Paulsrud hjertelig med Vannprisen 2025, uttaler styreleder Maria Bislingen.

Paulsrud er utdannet sivilingeniør fra NTH (nå NTNU) og har hatt sentrale roller i bl.a. NIVA, Aquateam og Norconsult. Han har også vært aktiv i internasjonale fora som IWA, COST og EU-kommisjonens FoU-programmer. Hans vitenskapelige og tekniske bidrag er omfattende, med rundt 50 fagartikler og en lang rekke prosjekter relatert til biogassanlegg, termisk hydrolyse, næringsgjenvinning og klimatilpasning i avløpssektoren.

Paulsrud har vært rådgiver og prosjektleder i noen av Norges mest sentrale vannmiljøprosjekter, inkludert Bekkelaget renseanlegg, Bergen biogassanlegg og anlegg i Midtre og Nedre Romerike for å nevne noen. Hans kunnskap og engasjement har gjort ham til en uvurderlig ressurs for både myndigheter og bransjeorganisasjoner.

Bjarne Paulsrud har jobbet i RIF-bedrifter nesten hele livet, og har vært en stor nestor i bransjen innen slam og biogass. Vi setter stor pris på det betydelige bidraget han har gitt til bransjen gjennom årene, og sender våre varmeste gratulasjoner til en viktig bauta innen rådgivning, sier RIFs ekspertgruppe innen vann- og miljøteknikk.

Juryens begrunnelse

Juryen fremhever Paulsruds omfattende og langvarige arbeid med utvikling av fremtidsrettede løsninger innen slam- og biogasshåndtering. Han har kombinert teknisk ekspertise med en helhetlig forståelse for miljøpåvirkning, ressursgjenvinning og bærekraft. Hans rolle som veileder og brobygger mellom generasjoner og fagmiljøer har bidratt til å løfte hele vannbransjen. Hans arbeid med reduksjon av nitrogenutslipp til Oslofjorden de siste årene viser at han fortsatt er en sterk faglig drivkraft.


Vannforskriften og frivilligheten

De regionale vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram oppdateres hvert sjette
år. Arbeidet følger en fast syklus, og vi er nå inne i andre planperiode (2022-2027). Forberedelsene til tredje planperiode er startet, ved at regionale planer for vannforvaltning skal oppdateres for neste planperiode (2028- 2033). Forslag til planprogram og dokument som beskriver hovedutfordringene for vannet i elver, innsjøer, grunnvann og kystvann er nå på høring, fram til 30. juni 2025. Fram til da kan alle komme med innspill på hva som er de største utfordringene og hva som bør prioriteres i arbeidet med å ta vare på vannet vårt. Høsten 2026 skal forslag til regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram høres, før planene vedtas i Fylkestingene innen utgangen av 2027, med endelig godkjenning av Regjeringen våren 2028. Et omfattende og grundig arbeid med andre ord, med mange aktører involvert.

Norge har fått ros for måten vannforvaltningsarbeidet er organisert på, med samordning på tvers av myndigheter og nivåer, bred medvirkning og sterk lokal forankring.

EUs vanndirektiv og vannforskriften har bidratt positivt til å løfte norsk vannforvaltning. Og med de etablerte vannregionene og vannområdene, og – ikke minst – med kommunene og fylkenes vilje til å ansette vannområdekoordinatorer, er vannforskriftsarbeidet ivaretatt, i alle fall et stykke på veg.

Likevel er det en fare for fremmedgjøring av folk flest når mesteparten av arbeid og informasjon foregår på premissene til de mange profesjonelle aktørene, som gjerne kommuniserer – først og fremst seg imellom – på det som for de uinnvidde framstår som et byråkratisk, dokumentrikt og ugjennomtrengelig stammespråk. Dermed risikerer en å gå glipp av både det viktige folkelige engasjementet og eierskapet til det som vi liker å omtale som vannet vårt. Hva kunne vært oppnådd dersom kunnskap om vannet hadde blitt formidlet på en måte som også inviterer til et bredere folkelig engasjement?

Gjennom media kan en se oppslag om vassdrag som er ødelagt av fysiske inngrep og om elver og kystområder med betydelig forsøpling. Det er en utbredt oppfatning at det er kommunen som skal ordne opp i slike tilfeller. Dette stemmer delvis, men mange kommuner har ikke ressurser eller vilje til å følge opp dette arbeidet. Heldigvis finnes det noen som bidrar. Vi skal derfor være klar over – og sette større pris på – alle de frivillige organisasjonene som bidrar med en betydelig mengde ulønnet arbeid for å rydde søppel langs elvekanter og strender, legge ut gytegrus og mye mer!

Vi vil derfor slå et slag for frivilligheten og det brede, folkelige engasjement for vannet vårt. Uten det vil vi vanskelig nå målet om god vannkvalitet, og det vil være vanskelig å få oppslutning om nødvendigheten av tiltakene.

Redaksjonskomiteen


Vellykket EWA-seminar i Oslo

Vannforeningen arrangerte et tidsaktuelt seminar i samarbeid med den europeiske vannforeningen EWA onsdag 28. mai i Oslo. Temaet var det reviderte avløpsdirektivet i EU og hvordan landene håndterer implementeringen. Over 100 deltakere, inkludert mer enn 70 fra utlandet, var til stede. Presentasjonene og diskusjonene var svært interessante, med bidrag fra sentrale personer i Europakommisjonen som er ansvarlige for revisjonen.

Møtet var også en milepæl for den norske vannsektoren: Professor Harsha Ratnaweera ble valgt til president i European Water Association (EWA) for de neste to årene. Harsha er den andre nordmannen som innehar denne posisjonen – Haakon Thaulow, tidligere leder av NIVA, var president i EWA fra 2003 til 2005.

Vi gratulerer Harsha og gleder oss til et enda tettere samarbeid med EWA, som spiller en viktig rolle i påvirkningen av europeisk lovgivning innen vannsektoren.

Bildet fra venstre: nyvalgt president i EWA, Harsha Ratnaweera, nestleder Elisabeta Poci og generalsekretær Arthur Guischet.


2025: Det internasjonale året for bevaring av isbreer

Breene i Norge og verden over smelter i rekordfart. I 2024 fikk vi det største underskuddet som er målt på breer i Nord-Norge. Den varme sommeren tæret kraftig på breene. Breene er sensitive for klimaendringer og tilpasser størrelsen ved å krympe eller vokse når klimaet endrer seg. FNs generalforsamling har erklært 2025 som det internasjonale året for bevaring av isbreer (på engelsk ”International Year of Glaciers’ Preservation”), og 21. mars som den internasjonale bredagen fra og med 2025. En rekke FN land støtter denne erklæringen. Initiativet kom fra Tadsjikistan i Sentral-Asia, med mål om å skape engasjement og kunnskap om minkende breer. Målet med dette året er at søkelyset på bevaring av breer kan få fortgang i reduksjonen av klimagassutslipp.

Breer og fonner dekker ca. 2300 km² av Norges landareal. Breene er et viktig landskapselement og har stor betydning for turisme og friluftslivet. Slik er de også en del av norsk kulturarv. Dessuten har de betydning for både vannkraftproduksjon og livet i vassdragene nedstrøms. Internasjonalt har breene stor betydning for havnivået. En heving av havnivået vil påvirke verden, spesielt vil mange kystnære byer og områder få problemer. I Asia og Sør-Amerika utgjør breene betydelige vanntårn som leverer smeltevann i elvene til flere hundre millioner av mennesker i de tørre delene av året. Breene kan også utgjøre fare for skred og flom som truer folk og infrastruktur. Her i Norge har vi hatt flere store flommer, jøkullaup, fra bredemte innsjøer. Årlig går det mindre jøkullaup ved en rekke norske breer. I Norge overvåkes breene med satellittbilder og med målinger i felt. Tallenes tale er klar, breene minker i areal, volum og lengde. Noen små breer er allerede blitt borte og andre, som Breifonn på grensen mellom Rogaland og Vestland, er i ferd med å forsvinne. I 2024 rapporterte verdens meteorologiorganisasjon (WMO), at vi for første gang hadde en global temperaturøkning på 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Det ble målt rekordnivåer av CO2. Breene vil fortsette å minke framover for å tilpasse seg denne oppvarmingen. Å redusere utslippene av klimagasser vil bidra til at vi kan bremse oppvarmingen. Hver tiendels grad vi kan unngå av oppvarming vil kunne bevare mer av breene.

Verdens vanndag – en FN-dag som markeres årlig den 22 mars – har også bevaring av isbreer som tema i 2025. Universitetet i Oslo ved Klimahuset og Institutt for Geofag inviterer derfor, i samarbeid med NVE, Hydrologirådet, Norsk vannforening og Forum for teknologi og utviklingssamarbeid (FTU), tilknyttet Tekna, til et dagsseminar fredag 21. mars for å markere verdens vanndag og den internasjonale bredagen.

Seminar: Den internasjonale Bredagen og Verdens vanndag – Naturhistorisk museum

Redaksjonskomiteen


Ny rullering av nasjonale vannforvaltningsplaner

I januar legges planprogrammet til de regionale vannforvaltningsplanene for perioden 2027 – 2033 ut på høring med frist 30. juni 2025. Samtidig publiseres dokumentet «Hovedutfordringer i vannforvaltningen». Dokumentene danner grunnlaget, og legger føringer for, hvordan vannforvaltningen i Norge skal gjennomføres i årene fremover. Spesielt vesentlig er dokumentet om hovedutfordringer, da det vil peke ut våre største utfordringer innen norsk vannforvaltning. Gjennom en bred medvirkningsprosess med mange høringsparter vil vi forhåpentligvis få et godt grunnlag for videre utforming av nasjonale og regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram for perioden 2027-2033. Planene er Norges svar på forpliktelsene vi har gjennom EUs vanndirektiv.

Det europeiske miljøbyrået (EEA) publiserte i høst en omfattende vurdering av tilstanden i Europas vann, som viser at Europa ikke er i rute til å nå sine mål om bedre vannmiljø i henhold til EUs regelverk. Selv om Norge ligger forholdsvis bra an sammenlignet med mange andre land, peker rapporten på tre overordnede utfordringer som også norsk vannforvaltning står overfor. Hvis EUs vanndirektiv skal ha effekt, må de tre utfordringene løftes av norske myndigheter og prioriteres i neste planperiode:
1. Beskyttelse og restaurering av vannets økosystemer
2. Oppnå ambisjonen om null forurensning
3. Tilpasning til klimaendringer; risiko for flom og tørke.

Det er ingen overraskelse at det er utfordrende å beskytte og restaurere og forbedre vannets økosystemer, som er viktige miljømål i vannforskriften. Til tross for at Norge har forpliktet seg til ikke å bygge ned vassdragsnatur og til å restaurere vassdragsnatur, bidrar samfunnsutviklingen sterkt til direkte og indirekte endring av vassdragsnatur og vannforekomstene dette gjelder. Intensivering av arealbruk er store drivkrefter som medfører betydelige tap av naturmangfold i vannforekomster i Norge i dag. Ord som arealnøytralitet og planvask dukker opp med jevne mellomrom, men har ennå ikke fått ordentlig fotfeste i arealforvaltningen. Dette kan løses med mer konkrete mål ved økologisk forvaltning av vannressursene og vannforekomstene, og ved bedre formidling av kunnskap om hvordan planter, dyr og andre organismer responderer på arealendringer.

Som innbyggere bør vi verne om de viktige vannkildene våre og unngå aktiviteter som kan føre til forurensning av dem og tap av vass[1]dragsnatur. Vi er en vann-nasjon, med flotte vassdrag og en lang kystlinje med uerstattelig natur. Klarer vi å ta vare på disse verdiene, ivaretar vi også forpliktelsene våre i EUs vanndirektiv. Vi oppfordrer kommuner, sektormyndigheter, næringsliv, privatpersoner og organisasjoner av ulike slag til å si sin mening om hovedutfordringene i vannforvaltningen. Det er viktig å melde inn behov for ressurser, prioriteringer og føringer som kan bidra til en vannforvaltning med konkrete og tydelige mål. Da kan vi synliggjøre utfordringene, og dermed behovet for virkemidler som skal til for å ta vare på vannet vårt.

Redaksjonskomiteen


Vannprisen 2025: Kandidater ønskes (frist 15/2)

Vannprisen, som er stiftet av de rådgivende ingeniørfirmaer MRIF innen VA­ og Miljøteknikk og Norsk vannforening, er en anerkjennelse for spesiell innsats innen vannrelaterte fagområder. Prisen kan gis til enkeltpersoner, firma, frivillige organisasjoner eller institusjoner.

Innsats det siste året eller over lengre tid, innen vitenskapelig, teknisk, organisasjonsmessig eller administrativ karakter vil bil vektlagt. Andre kriterier som også vil bli lagt vekt;
– Kandidaten er kjent for sin innsats innen vannrelaterte fagområder
– Kandidaten er med på å heve vannfagets anseelse

Det er et ønske at bredden innen vannfaget skal være representert blant vinnerne over tid.

Prisen består av en kunstgjenstand og et stipend, samt et diplom.

Forslag til kandidat skal være skriftlig og inneholde:

• Navn på kandidat

• Presentasjon av kandidaten

• Begrunnelse for kandidaturet

Prisen kan bare tildeles kandidater som er foreslått inneværende år. Forslag til kandidater må være innkommet Norsk vannforenings sekretariat senest 15. februar 2025.

Forslagene merkes «Kandidat vannprisen» og sendes til:

[email protected]

Statutter og mer info.


Vannprisen 2024 er delt ut

Onsdag 11. september delte Vannforeningen og RIF ut Vannprisen 2024 til Bent Christen Braskerud. Tradisjonen tro ble prisen delt ut under Vannprisseminaret, som i år hadde tittelen «Naturbaserte løsninger for behandling av avrenning fra landbruk og urbane områder».

Arrangementet fant sted i lokalene til vannprisvinnerens arbeidssted, Vann- og avløpsetatens lokaler i Herslebs gate i Oslo i tillegg til at det ble streamet. Det ble en flott reise gjennom flere 10-år med naturbasert teknologiutvikling fremført av dyktige fagfolk på området. Vannprisvinnerens eget foredrag hadde den treffende tittelen «Fra drenering av myr, via anlegging av våtmarker til grønne tak og regnbed. Reisen i vann har knapt begynt».

Ved åpningen gav adm.dir. i Oslo VAV en hilsen, Bents kone gratulerte og gav en blomst og det kom mange hilsener og hedersord fra tidligere kollegaer og samarbeidspartnere som takket Bent for det gode samarbeidet, hans evne til brobygging og initiativ til å bringe forskningen ut til «mannen i gata» med et språk som er forståelig og anvendelig for alle.

Kim Paus hedret Bent med en ordsky over hans mangeårige faglige arbeid.

Bent på sin side holdt hele tiden frem at kunnskapen er «større enn ham selv» og har et begrep «folk først» med et oppriktig ønske om at den skal bli til hjelp for flere andre enn ham selv.

Bent mottok 10 eksemplarer av rapporten «Folk først».

Programmet bestod av faglige innledninger og oppsummerende panelsamtaler (se under). Resten av programmet som ble gjennomført på Vannprisseminaret kan du se nederst på denne siden. Opptaket vil etter hvert bli lagt ut på vår YouTube-kanal.

Møteleder Trond Mæhlum loste deltakerne trygt og stødig gjennom hele seminaret.

Bent uttrykte stor takknemlighet og opplever at han har levd et «velsignet liv» og at generasjonene før ham har lagt til rette at han skal lykkes og har blandet inn Vårherre i det regnestykket. «Nå skal min generasjon velsigne dere som kommer etter, legge til rette praktisk og åndelig for at din vei skal bli slik at du kan klare det arbeidet som gjør at generasjonen etter deg skal ha det bra. Og det står jo ikke aleine. Vi har minst to store utfordringer som vil kreve mye av oss, nemlig klimaendringene og naturtapet.» Og for Bent er det veldig meningsfullt å kunne bidra i begge deler, og gi de unge håp, som han håper vi kan være sammen om.

Under hans avsluttende «famous words» trakk han også frem det faktum at vi alle fødes i vann, vi består i stor grad av vann og når vi en gang dør, fraktes vi videre av vann. Han løftet også frem begrepet «Nature deficit disorder», barns manglende erfaring med naturopplevelser og minte om at «Det barn har godt av – har vi alle glede av».


Vannprisen, som er stiftet av RIF og Norsk vannforening, deles ut hvert år som en anerkjennelse for spesiell innsats i forbindelse med bevaring og forbedring av vårt vannmiljø. Juryens begrunnelse for valget av årets vinner er: 

«Vannprisen er en anerkjennelse for spesiell innsats innen vannrelaterte fagområder. Juryen mener at Bent Christen Braskerud har gjort en helt spesiell innsats gjennom mange år for å løfte fram overvannsfaget, spesielt knyttet til forskning, formidling, veiledning og utvikling av løsninger innen lokal overvannshåndtering i byområder. Juryen har også lagt vekt på hans arbeid for å bygge nettverk på tvers av fagdisipliner for å få til fremtidsrettede og bærekraftige overvannsløsninger.»

«Braskerud er en meget dyktig fagperson. Den faglige kompetansen, sammen med hans nysgjerrighet og gode formidlingsevne, har bidratt til suksesshistorier og viktig utvikling av overvannsfaget gjennom mange år. Vi har vært heldige og hatt hans engasjement i styret i Norsk vannforening, og han bidrar fortsatt med artikler til VANN og andre gode innspill. Vi setter virkelig pris på den innsatsen han gjør for faget, og han er en god representant for vannbransjen. Gratulerer så mye med Vannprisen 2024!», sier Elisabeth Elgsæter, styreleder i Norsk vannforening.

«RIFs ekspertgruppe for vann- og miljøteknikk gratulerer også Bent Christen Braskerud med Vannprisen, og vi verdsetter det arbeidet han gjør med å sette vann på dagsorden særlig gjennom arbeid med lokal overvannshåndtering og et fokus på klimatilpassing».

Vannprisen består av glasskunst; åtte drikkeglass og en glass bøtte, levert av kunstnerduoen Klart Glass, samt en pengepremie på 10 000 kroner til fri benyttelse, samt et seminar til ære for prisvinneren, som dette Vannprisseminaret.

https://vannforeningen.no/wp-content/uploads/2024/09/Program_Vannprisseminaret-2024_totalt.pdf