2. februar er verdens våtmarksdag. Over hele verden markeres i dag viktigheten av å ta vare på gjenværende våtmarker, samt reparere de som er ødelagt. Våtmarker er truede økosystemer, som fortsatt bygges ned i altfor høy hastighet.
I desember 2021 ble rapporten Global Wetland Outlook: Special Edition 2021 utgitt i forbindelse med 50-årsjubileet for Ramsar-konvensjonen. Rapporten redegjør for hvordan det står til med våtmarkene våre, i et globalt perspektiv. Det kommer blant annet fram at:
- 35 % av verdens våtmarker er forsvunnet siden 1970
- En fjerdedel av artene som er avhengige av våtmark er i ferd med å bli utryddet
- Nedbygging og annen arealendring er det som ødelegger våtmark i størst grad
- Dårlig forvaltning av våtmarker har ført til større vannmangel og mer vannbårne sykdommer – dette har bidratt til millioner av dødsfall hvert år
- Klimaendringer påvirker våtmarker raskere enn forventet
Også her hjemme i Norge trenger våtmarkene beskyttelse og hjelp. Både utbredelse og tilstand har hatt en negativ trend.
«– Våtmarker lagrer over 30 prosent av alt landbasert karbon og er viktige for helse- mat- og vannsikkerhet. Derfor er det svært viktig at vi tar vare på de våtmarkene vi har igjen og restaurerer de som kan restaureres» uttalte Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet nylig.
I juni i fjor la regjeringen fram en naturstrategi for våtmarker som peker på en rekke mulige tiltak og virkemiddel for å redusere tapet og forbedre tilstanden i gjenværende våtmark. I rapporten trekkes imidlertid også frem behovet for økt kunnskap og utredninger av effekten av ulike virkemiddel og tiltak for å kunne vurdere hva som i første omgang vil gi mest nytte til lavest kostnad.
Eksisterende, tilgjengelig kunnskap om våtmark i Norge er i stor grad samlet i rapporten Verdien av økosystemtjenester fra våtmark, utarbeidet av Menon i 2018. Våtmarker i Norge utgjør ni ulike naturtyper, en av dem er myr. I Menon-rapporten fra 2018 ble det beregnet at alle myrer i Norge inneholder til sammen ca. 11,4 milliardar tonn karbon, noe som tilsvarer om lag 5 milliardar tonn CO2. Å forvalte våtmarkene våre godt, og særlig myrområder, vil derfor være med på å nå de klimamålene vi har satt oss. I tillegg til å lagre karbon, demper myrer flom, renser vann og reduserer lufttemperaturen lokalt. Myrer og våtmarker er også hjemmet til et stort mangfold av sjeldne arter, som er avhengige av de spesielle forholdene som disse særegne økosystemene legger til rette for. 14 % av truede arter i Norge lever i våtmarks- og ferskvannsområder, og 85 % av artene som er truet i våtmark er truet av arealendringer (Miljøstatus.no).
Verdien av våtmarker er stor, og innsatsen for både vern av gjenværende våtmarker og restaurering av tapte arealer vil fortsette. Sammen med Miljødirektoratet arrangerer Norsk Vannforening årlig et seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker, nettopp for å sette disse utfordringene på agendaen, dele kunnskap om gjennomførte tiltak og redegjøre for videre planer. Årets seminar kommer i september. I mellomtiden kan du se opptak av tidligere års seminarer på vannforeningens YouTube-kanal eller besøke ett av besøkssenterne for våtmark.
Gratulerer med dagen, alle våtmarker der ute! Vi feirer og takker dere!