Vann-året 2018 ga både for lite og for mye vann. Sommeren går inn i historien som «tørkesommeren» 2018 i store deler av landet, og i oktober ga en uvanlig snøsmelting og regn flommer på
«rødt nivå» på Vestlandet og i Ottavassdraget.
Relativt tidlig snøsmelting, lite regn og meget høye temperaturer i mai, ga startskuddet til årets tørke. I Sør-Norge var også juni varmere og tørrere enn normalt og juli var varm og tørr i hele landet. Fordampningen var høy, markvannet tørket ut, grunnvannstanden sank og det ble lite vann i store elver og flere små bekker og elver og mindre gårdsdammer gikk helt tørre. Dette ble alvorlig for landbruket, spesielt for fôrproduksjonen – som vanligvis klarer seg uten vanning. Vanningsrestriksjoner, tomme brønner, redusert vannkraftproduksjon og høye strømpriser og skogbranner var andre følger av tørken. Tørke hadde også konsekvenser for flora og fauna. Ett eksempel er at lite og varmt vann gir lavt oksygeninnhold, med fiskedød som resultat. Tørke fører også til problemer for frosk, padder og salamandere som er avhengig av små vannforekomster
til formering.
I oktober 2018 ble det stor skadeflom både på Vest- og Østlandet. Flommen skyldtes en kombinasjon av uventet kraftig snøsmelting og mye regn. Under en forutgående kjølig periode kom det en god del snø i fjellet. Så fikk vi et væromslag med varmerekorder og kraftig nedbør. Den uheldige kombinasjonen av regn og snøsmelting ga store skadeflommer. Konsekvensene kjenner vi: Evakueringer og ødelagte hus og innbo, stengte og ødelagte veier og jernbaner, skader på jordbruksmark, campingplasser og annet. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt.
For å sette det hele litt i perspektiv: Både flom og tørke er naturlige deler av det hydrologiske kretsløpet. Vi har opplevd mange alvorlige tørker i Norge. Eksempler er 1947, 1976 og 1996 da det var sommertørker i Sør-Norge og 2002/2003 da en sensommertørke fortsatte inn i vinteren med lav fyllingsgrad i vannkraftmagasinene og rekordhøye strømpriser som resultat. Store flomhendelser med alvorlige konsekvenser opplever vi nesten hvert år et eller annet sted i Norge. I tillegg til flom fra elver og bekker, forårsaker kortvarige intense nedbørepisoder mye skade på grunn av overvann og oversvømmelser i urbane strøk.
Det er naturlig at vi lurer på om årets ekstremer skyldes klimaendringer. Men, været vi opplever er en kombinasjon av naturlige variasjoner og menneskeskapte klimaendringer, så svaret er
hverken «ja» eller «nei». La oss gjøre et lite dykk ned i rapporten «Klima i Norge 2100». Denne er utarbeidet av Norsk klimaservicesenter som er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt,
Norges vassdrags- og energidirektorat, Bjerknessenteret og NORCE. Rapporten forteller oss om klima og hydrologi før, nå og i fremtiden. Observasjoner viser oss blant annet at:
• det har blitt varmere, nesten 1 grad siden 1900
• det har blitt våtere, nesten 20 % siden 1900
• ekstremnedbøren har økt med mer enn 20 %
• det har blitt kortere snøsesong under ca. 1000 moh i hele Sør-Norge
• det har blitt flere regnflommer og færre snøsmelteflommer
• breene krymper.
Vi har altså observert at det har blitt både varmere og våtere i Norge. Klimaendringene gjør at denne trenden fortsetter. Hvor mye vil avhenge av hvor mye vi klarer å begrense utslippene av klimagasser.
Enkelt forklart gjør stigende temperatur at tempoet i vannets kretsløp øker. Varm luft kan inneholde mer vanndamp enn kald og vi får flere styrtregnepisoder. Økt temperatur gjør også at vi får tidligere snøsmelting og høyere fordampning. Dermed får vi lengre «somre» og lengre perioder med lite vann i grunnen og elver og bekker. Klimaendringene med økt temperatur forsterker med andre ord begge de hydrologiske ekstremene.
Vi vil merke klimaendringen i hele Norge, men når det gjelder sommertørke, er det særlig de områdene av landet hvor en forventer liten eller ingen økning i sommernedbøren som blir mest utsatt. De mest oppdaterte klimafremskrivningene viser at dette gjelder Sør-Norge og de sørligste fylkene spesielt. Sannsynligheten øker for sommertørker som den vi har hatt i år. Flommen på Vestlandet og i Ottavassdraget er derimot ikke en typisk flom for «framtidens klima». Det er ingenting som tilsier at vi vil få stadig flere slike skifer med snø og sommervarme. Det vi vet er at temperaturen vil fortsette å stige, da øker sannsynligheten for kraftig varme og mye regn i oktober. Dette vil også føre til at snøen kommer senere. Det betyr igjen at sannsynligheten ikke øker for akkurat den kombinasjonen vi hadde i 2018, med snøsmelting og regn i oktober.
Konklusjonen blir at selv om flom og tørke er en naturlig del av vannets kretsløp, så øker sannsynligheten for ekstremer i form av store regnflommer og sommertørke, etter hvert som klimaet endres. Selv om vi ikke kan si at: «Denne tørken og denne flommen ville vi ikke ha fått uten menneskeskapte klimaendringer», så kan vi si at sannsynligheten for slike hendelser har
økt og vil fortsette å øke. Det må samfunnet forberede seg på. Arbeidet med klimatilpasning er i startfasen. Kanskje er årets vann-ytterpunkter en liten vekker som kan sette fart på den jobben som må gjøres for at ikke skadeomfanget skal øke med klimaendringene. God klimatilpasning krever imidlertid kunnskap, innsikt og forståelse på mange fagfelt. Det koster dessuten penger å tilpasse seg, men det kan koste enda mer å la være. Det er vårt ansvar å ikke overlate disse kostnadene til kommende generasjoner.
Redaksjonskomiteen for Norsk vannforening