Tørke og flom i 2018 – er det klimaendringer?

Vann-året 2018 ga både for lite og for mye vann.
Sommeren går inn i historien som «tørkesommeren» 2018 i store deler av landet, og i oktober
ga en uvanlig snøsmelting og regn flommer på
«rødt nivå» på Vestlandet og i Ottavassdraget.

 


Relativt tidlig snøsmelting, lite regn og meget
høye temperaturer i mai, ga startskuddet til
årets tørke. I Sør-Norge var også juni varmere
og tørrere enn normalt og juli var varm og tørr i
hele landet. Fordampningen var høy, markvannet
tørket ut, grunnvannstanden sank og det ble lite
vann i store elver og flere små bekker og elver og
mindre gårdsdammer gikk helt tørre. Dette ble
alvorlig for landbruket, spesielt for fôrproduksjonen – som vanligvis klarer seg uten vanning.
Vanningsrestriksjoner, tomme brønner, redusert
vannkrafproduksjon og høye strømpriser og
skogbranner var andre følger av tørken. Tørken
hadde også konsekvenser for flora og fauna. Ett
eksempel er at lite og varmt vann gir lavt oksygeninnhold, med fskedød som resultat. Tørke fører
også til problemer for frosk, padder og salamandere som er avhengig av små vannforekomster
til formering.
I oktober 2018 ble det stor skadeflom både på
Vest- og Østlandet. Flommen skyldtes en kombinasjon av uventet krafig snøsmelting og mye
regn. Under en forutgående kjølig periode kom
det en god del snø i fellet. Så fkk vi et væromslag
med varmerekorder og kraftig nedbør. Den
uheldige kombinasjonen av regn og snøsmelting
ga store skadeflommer. Konsekvensene kjenner
vi: Evakueringer og ødelagte hus og innbo,
stengte og ødelagte veier og jernbaner, skader på
jordbruksmark, campingplasser og annet. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt.
For å sette det hele litt i perspektiv: Både flom
og tørke er naturlige deler av det hydrologiske
kretsløpet. Vi har opplevd mange alvorlige tørker i Norge. Eksempler er 1947, 1976 og 1996 da
det var sommertørker i Sør-Norge og 2002/2003
da en sensommertørke fortsatte inn i vinteren
med lav fyllingsgrad i vannkrafmagasinene og
rekordhøye strømpriser som resultat. Store flomhendelser med alvorlige konsekvenser opplever
vi nesten hvert år et eller annet sted i Norge. I
tillegg til flom fra elver og bekker, forårsaker
kortvarige intense nedbørepisoder mye skade
på grunn av overvann og oversvømmelser i urbane strøk.
Det er naturlig at vi lurer på om årets ekstremer skyldes klimaendringer. Men, været vi opplever er en kombinasjon av naturlige variasjoner
og menneskeskapte klimaendringer, så svaret er
hverken «ja» eller «nei». La oss gjøre et lite dykk
ned i rapporten «Klima i Norge 2100». Denne er
utarbeidet av Norsk klimaservicesenter som er
et samarbeid mellom Meteorologisk institutt,
Norges vassdrags- og energidirektorat, Bjerknessenteret og NORCE. Rapporten forteller oss om
klima og hydrologi før, nå og i fremtiden.
Observasjoner viser oss blant annet at:
• det har blitt varmere, nesten 1 grad siden 1900
• det har blitt våtere, nesten 20 % siden 1900,
• ekstremnedbøren har økt med mer enn 20 %
• det har blitt kortere snøsesong under ca.
1000 moh i hele Sør-Norge
• det har blitt flere regnflommer og færre
snøsmelteflommer
• breene krymper.
Vi har altså observert at det har blitt både
varmere og våtere i Norge. Klimaendringene
gjør at denne trenden fortsetter. Hvor mye vil
avhenge av hvor mye vi klarer å begrense utslippene av klimagasser.

Enkelt forklart gjør stigende temperatur at
tempoet i vannets kretsløp øker. Varm luf kan
inneholde mer vanndamp enn kald og vi får flere
styrtregnepisoder. Økt temperatur gjør også at
vi får tidligere snøsmelting og høyere fordampning. Dermed får vi lengre «somre» og lengre
perioder med lite vann i grunnen og elver og
bekker. Klimaendringene med økt temperatur
forsterker med andre ord begge de hydrologiske
ekstremene.
Vi vil merke klimaendringen i hele Norge,
men når det gjelder sommertørke, er det særlig
de områdene av landet hvor en forventer liten
eller ingen økning i sommernedbøren som blir
mest utsatt. De mest oppdaterte klimafremskrivningene viser at dette gjelder Sør-Norge og
de sørligste fylkene spesielt. Sannsynligheten
øker for sommertørker som den vi har hatt i år.
Flommen på Vestlandet og i Ottavassdraget er
derimot ikke en typisk flom for «framtidens
klima». Det er ingenting som tilsier at vi vil få
stadig flere slike skifer med snø og sommervarme. Det vi vet er at temperaturen vil fortsette
å stige, da øker sannsynligheten for krafig varme
og mye regn i oktober. Dette vil også føre til at
snøen kommer senere. Det betyr igjen at sannsynligheten ikke øker for akkurat den kombinasjonen vi hadde i 2018, med snøsmelting og
regn i oktober.
Konklusjonen blir at selv om flom og tørke er
en naturlig del av vannets kretsløp, så øker
sannsynligheten for ekstremer i form av store
regnflommer og sommertørke, etter hvert som
klimaet endres. Selv om vi ikke kan si at: «Denne tørken og denne flommen ville vi ikke ha fått
uten menneskeskapte klimaendringer», så kan
vi si at sannsynligheten for slike hendelser har
økt og vil fortsette å øke. Det må samfunnet forberede seg på. Arbeidet med klimatilpasning er
i startfasen. Kanskje er årets vann-ytterpunkter
en liten vekker som kan sette fart på den jobben
som må gjøres for at ikke skadeomfanget skal
øke med klimaendringene. God klimatilpasning
krever imidlertid kunnskap, innsikt og forståelse på mange fagfelt. Det koster dessuten penger
å tilpasse seg, men det kan koste enda mer å la
være. Det er vårt ansvar å ikke overlate disse
kostnadene til kommende generasjoner.
Redasjonskomiteen for Norsk vannforening