Vi kan ha lagt bak oss en periode med mye ekstremvær, men så lenge slike hendelser opptrer uavhengig av hverandre, er det farlig å slappe av. Sannsynligheten for at vi får et 100-årsregn neste uke, påvirkes dessverre ikke av at vi fikk et 200-årsregn i går. For alle som jobber med vann – enten det er vassdrag, overvann, avløpsvann, drikkevann eller vannmiljø – er ekstremhendelser noe man må forholde seg til. Ofte er den beste indikatoren på hva som kanskje i fremtiden, nettopp hva som har skjedd før. Dermed blir det svært vesentlig å spørre: Er vi gode nok til å dokumentere det som faktisk skjer under ekstremvær?
Et eksempel finner vi i overvannsfaget, der vi har modeller som kan simulere avrenning under ekstremvær – både på overflaten og i avløpssystemene. Modellenes troverdighet avhenger imidlertid av mengden tilgjengelige observasjoner til kalibrering og validering. Naturligvis er det flott med kontinuerlig tidsserier for vannføring og nedbør, men om observasjonsperioden strekker seg kun over få år, bør vi i beste fall være forsiktig med å stole på resultatene vi får ved simulering av ekstremhendelser. Vi må derfor samle inn måledata under fremtidige ekstremhendelsene. Kanskje vil det å sende opp droner (med kamera) under neste ekstremvær, gi uvurderlig informasjon til validering av modellen som skal ligge til grunn for kommunens skybrudsplan? Skulle du ikke få gehør for drone i din kommune, kan du også selv bidra ved å registrere hendelser i NVEs Varsom-app (regobs.no). Bor du i Oslo så har kommunen din også laget sin egen løsning.
Et annet eksempel finner vi for vannforsyningen. Sårbarhet under ekstreme værhendelser er løftet frem i Helseberedskapsmeldingen som ble lansert senhøsten 2023 (Meld. St. 5 (2023-2024) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-5-20232024/id3015776/). Det er uttalt at helseberedskapen skal verne liv og helse i ekstraordinære hendelser av ulik karakter og varighet og sikre nødvendige helsetjenester i krise og krig. I helseberedskapsmeldingen blir eksempler som det vannbårne utbruddet på Askøy i 2019, tørkesommeren 2018 og ekstremværet «Hans» i 2023 trukket frem som sårbarheter og risiko i vannforsyningen. Det er lett å tenke seg til at vannkvaliteten kan bli dårlig og at vannforsyningen kan kollapse under ekstreme værhendelser. Hvordan vi kan dokumentere slike hendelsers påvirkning på folkehelsen er imidlertid svært utfordrende. I kjeden av årsakssammenhenger er det lang og brokete vei for å knytte forringelse av drikkevannskvaliteten til negative helseutfall, til og med i fredstid. Diaresykdommer er de vanligste sykdommene som følge av kontaminert drikkevann, og normalt vil ikke en syk person oppsøke helsevesenet da sykdommene er selvbegrensende. Dersom en syk person oppsøker helsevesenet, er det ikke sikkert nødvendige prøver blir tatt for å finne årsak til sykdommen. Dette medfører at meldepliktige sykdomstilfeller som kan skyldes mat eller vannbåren agens, er bare «toppen av isfjellet». I tillegg er det en svært komplisert øvelse å knytte sykdom til drikkevann alene, og skille årsaken fra andre kontaminerte matvarer. Det krever lange observasjonsstudier med tilstrekkelig antall deltakere for å estimere sykdom knyttet til drikkevann. I kriser som ekstreme værhendelser, blir det enda mer komplisert.
Det er mange faktorer som kan spille inn på folkehelsen, og å redde liv og begrense skadeomfang står høyrere på prioriteringslisten enn å kartlegge sykdom i en befolkning. Selv om det er en vanskelig å knytte sykdom til forurenset drikkevann, er sammenhengen vel beskrevet de siste 150 år, helt siden John Snow etterforsket kolerautbruddet i London. Derfor kan kartlegging av påvirkning av drikkevannskvaliteten fungere som en proxy for risiko for folkehelsen under ekstreme værhendelser. Imidlertid er det ikke så enkelt. Å utøve forskning under kriser og ekstreme værhendelser er utfordrende blant annet fordi det mangler tid til å planlegge en studie. Manglende data er et gjennomgående problem i «disaster research». Når situasjonen med ekstremt uvær, slik som «Hans», inntreffer, er det nesten allerede for sent å planlegge en godt gjennomtenkt studie av sårbarheter og eventuell negativ påvirkning av folkehelsen. Det er ikke kjent at det ble meldt om sykdom etter uværet «Hans». Vi kan imidlertid ikke si at det ikke oppstod. Det kan ha vært sykdomstilfeller som var hjemmeværende uten kontakt med helsevesenet eller det kan ha vært at vannverkseierne i sin beredskap med kokevarsler og levering av nødvann bidro til den kontinuerlige leveransen av trygt drikkevann.
Solide og pålitelige data om konsekvenser av flom og ekstremvær er svært viktig, da slik informasjon benyttes til å utarbeide politikk og investeringer av offentlige midler. Grundig forskning med egnede metoder kan være med å bidra til dette, men da må man vite hva man gjør og hvilke begrensninger som oppstår under slike forhold. Å forberede forskningsprotokoller inkludert en plan for datainnsamling, i forkant av ekstremvær hendelser kan være et tiltak.