Tobias Bang, Oslo Met
Gjennom oppgaven har jeg reflektert over forholdet mellom mennesker og bekker. Problemstilling: Hvordan designe alternative elve besøkssteder som skaper bedre forbindelser mellom mennesker og natur i urbane kontekster?
Observasjoner gjort ved områder i Oslo hvor bekken har blitt gjenåpnet, viser at fokuset til en stor andel av menneskene rundt er rettet mot andre steder enn vannet. Undersøkelser antyder at menneskets bevissthet mot bekker i dag har betydelige ulikheter sammenlignet med våre forfedre.
Gjennom å fokusere på det visuelle og det akustiske rommet rundt bekken, utviklet jeg to ulike eksperimenter, for å fange oppmerksomheten til forbipasserende.
Eksperiment 1. Ved å plassere et speil på ulike steder i bekken, var det mulig for forbipasserende å se gjemte aspekter av bekken.
Eksperiment 2. Ved å ta opp lyden av bekken via en mikrofon, som videre ble forsterket av en høyttaler, kunne forbipasserende få en forsterket opplevelse av det akustiske rommet
Både det visuelle og det akustiske eksperimentene fanget oppmerksomheten til forbipasserende. Det sterkeste virkemiddelet var det akustiske, og ut fra dette valgte jeg å utforme et objekt som forsterket lyden av bekken.
Resultatet er et akustisk objekt som forsterker lyden av bekken. Objektet er utformet ved at to akustiske horn er rettet hver sin vei, en for å
fange lyden og en for å distribuere lyden mot tilskueren. Konstruert ut av rustfritt stål, for å tåle ulikt vær og sesong. Objektet forandrer
det akustiske rommet rundt bekken, og utfordrer måten vi opplever naturlige sykluser på.
Ved siden av det akustiske objektet er det utformet et skilt som illustrerer vannets kretsløp og hvor tilskueren står i henhold til det. Skiltet illustrerer hvordan mennesker kun opplever korte streker av naturlige prosesser. I tillegg gir skiltet en oppfordring om å rette oppmerksomheten mot lyden i 1 minutt.
