Forsidefoto: Isak Solomon, Oslo kommune
For i natt
Når snøen laver ned
Lager vi engler
Og vi er i himmelen
Når Dum Dum Boys synger disse strofene, høres det bare koselig ut. Himmelsk korrekturlakk, sang Anne Grethe Preus. Men hun var inne på det; «takk for den unyttige snø, til bry og til besvær.» Vi er mange som gleder oss over snø, men i byene kan snøen virkelig være til både bry og besvær. Den er i veien, bokstavelig talt. Og folk skal fram. Biler skal fram, sykler skal fram – vintersykling er i vinden som aldri før. Og skal vi komme oss fram på en trygg måte, må snøen vekk. Veiene brøytes, men hvor skal vi gjøre av snøen? I hovedstaden må minst 500 000 m3 brøytesnø håndteres i løpet av en snørik vinter. I Trondheim er behovet på ca. 70 000 m3 pr. år. Det er kamp om arealene i byen, det er ikke plass til all snøen. Noen små lommer av areal finnes her og der, med plass til en liten haug med snø. Men det er ikke nok.
I Oslo håndteres betydelige mengder brøytesnø av lekteren Terje – et flytende anlegg for smelting og rensing av snø innerst i Oslofjorden. Denne vinteren, sesongen 2020/2021, har Terje hittil håndtert ca. 400 m3. Vinteren 2018/2019 tok lekteren hånd om så mye som 185 000 m3. Det er mye snø! Men Terje klarer ikke jobbe så fort, og har problemer med å ta unna for de største toppene, når snøen virkelig laver ned. I tillegg til Terje har Oslo kommune et deponi på Åsland.
Dagens kapasitet for deponering og smelting er ikke tilstrekkelig. Snøhauger langs veiene reduserer trafikksikkerheten, og transport av snø lange strekninger medfører utslipp og slitasje på veiene, noe man selvsagt ønsker å unngå. Dessuten er denne snøen langt fra ren. Brøytesnø er forurenset. Forurensningen består blant annet av salt, mikroplast fra dekkslitasje og veimerking, sand, diverse andre partikler, søppel og miljøgifter.
Overvann fra veier er den største kilden til forurensninger av miljøgifter til byvassdrag, og slitasjepartikler fra bildekk er den største enkeltkilden til mikroplast i Norge. Problemstillingen er tidligere belyst i artikler i VANN, blant annet av Simon Haraldsen; Forurensingsmyndighetenes oppfølging av forurenset veivann (2/2017) og Elisabeth Rødland; Ecotoxic potential of road-associated microplastic particles (RAMP) (3/2019).
Oslo og Trondheim er to av landets byer som ønsker å finne en miljøvennlig måte å håndtere brøytesnøen sin på. De to kommunene har derfor gått sammen om et stort snøhåndteringsprosjekt. Sammen har de søkt Forskningsrådet om midler, og mottatt støtte på 10 millioner kroner.
Prosjektet har de kalt SMELT- Snøbehandling utført Miljøvennlig med Energinøytraliserende Lagring og Teknologi. Vi har tatt en prat med prosjektleder i Oslo kommune, Isak Solomon.
Hva går prosjektet SMELT ut på?
– Prosjektet ønsker å finne nye bærekraftige, miljøvennlige måter å håndtere brøytesnø på, altså den snøen som fjernes fra veier og gater. Biltrafikk og annen aktivitet knyttet til veier fører med seg forurensning, som havner i snøen om vinteren. På grunn av trafikksikkerhet og fremkommelighet, må snøen fjernes fra veiarealer. Krav til barveistandard har økt de senere årene, både veier for biler, sykkel og gange. Problemet vårt er: hvor skal vi gjøre av all snøen? Vi har stor mangel på arealer i byen, vi har ikke nok plass til snøen. I tillegg til Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune gjøres dette prosjektet i samarbeid med Innovative anskaffelser, som er et nasjonalt program for leverandørutvikling.
Vi ønsker å se på snø som en ressurs
Isak Solomon, prosjektleder for SMELT i Oslo kommune
Hva gjør Oslo kommune med brøytesnø i dag?
– Vi har et snødeponi på Åsland, utenfor byen, hvor vi kan deponere en del snø, men kapasiteten er lavere enn behovet. Vi har også lekteren Terje, hvor snø smeltes og renses. Vi kan ikke dumpe snøen rett i fjorden, på grunn av forurensningen. Lekteren fungerer fint og renser tilfredsstillende, men den har begrenset timekapasitet og har ikke mulighet til å ta unna de store toppene. Vi har dermed behov for å se på ytterligere løsninger for å håndtere brøytesnø. Vi har gjennomført studier som viser at det finnes gode løsninger i dag, men de fyller ikke alle behovene våre, så vi ønsker å tenke nytt og invitere innovatører i markedet til å foreslå nye, gode løsninger. Vi ønsker å se på snø som en ressurs og undersøke det sirkulærøkonomiske aspektet, hvordan vi kan gjenbruke elementer i snøen.
Kan du si noe om veien videre for prosjektet, Isak?
– Oslo og Trondheim kommuner og Trøndelag fylkeskommune vil levere behov inn til prosjektet, og så inviteres markedet til å komme med forslag til løsninger. Våren 2021 vil det bli gjennomført flere workshops og møter. Høsten 2021 vil det bli utlyst en konkurranse med en tilbudsfrist i fjerde kvartal samme år. Forprosjektet er allerede gjennomført. I tida framover vil vi legge stor vekt på kommunikasjon med diverse aktører og interessenter. Vi har blant annet dialog med kommuner i Sverige, som deltar i en internasjonal interessentgruppe. Vi har et fire års langt løp foran oss, og skal komme i mål i løpet av 2025.
Hvis noen av vannforeningens medlemmer er engasjert i dette, hvordan kan de bidra?
– Er folk interessert i dette temaet, ta gjerne kontakt! Vi ønsker innspill og ideer velkommen!
Har du spørsmål eller innspill til prosjektet? Ta kontakt! Kontaktinformasjon og informasjon om prosjektet finner du på prosjektets hjemmeside.