Året 2020, som vi nettopp har lagt bak oss, var først og fremst preget av pandemihåndtering. Samtidig minnet store nedbørsmengder oss på hvor viktig det er å gi nok plass til vannet.
I desember var månedsnedbøren for hele landet 115 % av normalen. I både Agder, Vestfold og Telemark og Viken fikk flere nedbørstasjoner fra 400 % til over 500 % av normalen (MET-info-12-2020 (1).pdf).
For hovedstaden sin del, ble 2020 det våteste året siden 2000 (https://klimaservicesenter.no/observations/
Klimafremskrivninger viser som kjent at nedbørsmengdene vil fortsette å øke, både i mengde og intensitet. Ifølge klimaprofilen for Oslo og Akershus vil årsnedbøren øke med 15 %, og episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig, både i intensitet og hyppighet. Slike fremtidsutsikter krever god planlegging og velfungerende overvannshåndteringen. Norsk Vannforening ønsker å bidra med kunnskapsdeling og tilrettelegging for erfaringsutveksling, slik at vi kan få dette til på en bærekraftig måte. Vi kommer derfor til å ha mye fokus på overvannshåndtering fremover. Det har imidlertid allerede skjedd mye innenfor dette fagområdet, og her følger en oppsummering av noe av det som foregikk i vår regi i året som gikk.
Arrangementer
Flere av fjorårets fagtreff og seminarer tok opp temaet overvann. På grunn av pandemien som traff oss i mars i fjor, ble alle fagtreff og seminarer arrangert digitalt høsten 2020, og vi har derfor mange interessante arrangementsopptak liggende tilgjengelig på YouTube-kanalen vår. Det er vel verdt å ta en kikk her.
Seminaret om veiutbygging av vannmiljø har godt over tusen visninger! Det er gøy å se at så mange er interessert.
Tips: du kan abonnere på kanalen vår for å være sikker på å få med deg nye opptak som legges ut.
Apropos sosiale medier: vi opprettet en instagram-konto i høst, som er i ferd med å finne sin form. Vi er også på både twitter, Linkedin og facebook. Om du ikke allerede gjør det, følg oss gjerne der.
Artikler
Gjennom tidsskrift vårt VANN, har vi også i 2020 formidlet ny kunnskap til dere gjennom hele året. Mye har handlet om overvann. VANN nr. 4/2020, som kom ut rett før jul, inneholder tre artikler om håndtering av overvann. Her har Thomas Skaugen, Deborah Lawrence og Rengifo Ortega (Norges vassdrags- og energidirektorat) bidratt med to artikler. I den ene artikkelen er det presentert resultater fra simuleringer i en nyutviklet urbanhydrologisk nedbør-avløpsmodell, kalt DDDUrban. Modellen har en LOD-modul som skal legge til rette for kvantifisering av trinn to i tretrinnsstrategien, og er tenkt som et hjelpemiddel for planlegging av overvannshåndtering. Det blir spennende å følge med på videre testing og modellutvikling, som vil gi utfyllende kunnskap. I NVE-trioens andre artikkel i nr. 4/2020, er det presentert resultater fra SURF-prosjektet; Sustainable Urban Flood management – modelling, mitigating and predicting urban and semiurban flooding.
VANN nr. 4/2020 inneholder også en artikkel om miniregnbed for håndtering av takvann, som er basert på Johanne Klausens masteroppgave «Fordrøyning av takvann – vurdering av miniregnbed som lokal overvannshåndtering», skrevet i samarbeid med NVE og Oslo kommune (VAV). Klausen har undersøkt miniregnbed i et hydraulisk laboratorium og presenterer i artikkelen resultater fra en kalibrert modell som er bygget opp i programmet Storm Water Management (SWMM). Artikkelen er skrevet i samarbeid med Vegard Nilsen, NMBU, Bent Braskerud, Oslo kommune – VAV og Anne Fleig, NVE.
VANN nr. 3/2020 inneholdt en artikkel om jordtemperaturforhold på grønne tak, skrevet av Mahsa Atefeh og Stefanie Reinhardt, begge fra Universitetet i Sørøst-Norge. Den samme VANN-utgaven inkluderte også en artikkel av Kim Paus, Asplan Viak, der han presenterer forslag til formler og sjablongverdier for å anslå arealbehov for naturbaserte overvannstiltak i arealplanleggingen.
I VANN nr. 1/2020 ga Bent Braskerud, Oslo kommune – VAV og Kim Paus en oppsummering av utvalgte foredrag og en ekskursjon om overvann fra NORDIWA-konferansen i Helsinki 2019 hvor overvannshåndtering i naturbaserte løsninger knyttes opp mot FNs bærekraftsmål.
Alle artikler fra tidsskriftet VANN er tilgjengelige her på våre nettsider.
Eksempelprosjekt i Oslo – samarbeid mellom kommunen og innbyggerne
Oslo kommune har gjennomført et overvannsprosjekt i et boligområde i Oslo; Grefsen/Kjelsås, som vi ønsker å gi litt oppmerksomhet. Den tidligere omtalte DDDUrban-modellen er også testet på dette boligområdet. På Grefsen/Kjelsås håndteres vannet i fellessystem, noe som innebærer at overvann og spillvann/kloakk håndteres i de samme rørene. Når slike fellesledninger når sin makskapasitet, går vannet i overløp til nærmeste vassdrag. Dette betyr at spillvann kommer ut i vassdraget og fjorden, noe som selvsagt er uheldig for vannkvaliteten. Separering av fellessystemer, til spillvanns- og overvannsledninger, er i utgangspunktet ønskelig de fleste steder, men det er kostbart og medfører ofte ulemper på grunn av omfattende graving i gata. «Grønn separering», der overvannet håndteres på overflaten, i naturbaserte løsninger, sees på som et godt alternativ, både på grunn av reduksjon av kostnader og ulemper med graving i gata, men også fordi man på den måten lar vannet forbli i det naturlige hydrologiske kretsløpet og som ressurs for vegetasjon, biologisk mangfold, lokalklima, og vannkvalitet. Det er derfor viktig å skaffe til veie mer kunnskap om ulike overvannsløsninger og testing av hvor mye vann som kan håndteres gjennom ulike tiltak på overflaten.
I Oslo kommune sitt overvannsprosjekt på Grefsen/Kjelsås er det undersøkt hva som skal til for at private skal ønske å bidra i forbindelse med overvannshåndteringen. Kommunen har i samarbeid med beboere i området anlagt fem regnbed, to permeable oppkjørsler, og ett grønt tak. Du kan lese mer om overvannsprosjektet på Grefsen – Kjelsås her: https://www.oslo.kommune.no/prosjekter/bedre-vannhandtering-grefsen-kjelsas/
Prosjektet er gjennomført i samarbeid med forskningsprosjektet New Water Ways.
Vi vet at det jobbes med mange flere spennende overvannsprosjekter andre steder i landet, men har begrenset detaljkunnskap om disse. Dersom DU vil bidra med tekst og bilder fra gjennomførte prosjekter, som vi kan dele med andre medlemmer i vannforeningen, blir vi kjempeglade! Send oss gjerne en e-post. Eksempler på gjennomførte prosjekter er noe vi har lyst til å dele mer av i året som kommer.
Godt nytt overvannsår til alle våre medlemmer og følgere! Håper vi sees fysisk på et fagtreff eller et seminar i løpet av 2021.