Oslofjorden – finnes det håp?

Oslofjorden har et meget rikt biologisk mangfold, blant de høyeste i landet, og mange viktige kulturminner. Rundt fjorden bor det i dag 1,6 millioner mennesker og enda flere bruker fjorden til ulike typer friluftsliv og rekreasjon. I deler av fjorden foregår det også et betydelig fritids- og kommersielt fiske.

Trusselbildet vi i dag står overfor i Oslofjorden er sammensatt. Økt bruk av Oslofjorden har de senere år medført belastning på fjorden gjennom økte utslipp, sterkt press på fiskebestander, økt skipstrafikk og press på arealene både i sjøområdet og i strandsonen. Mulige klimaendringer står også sentralt og bidrar til varmere vann, øket tilførsler av partikler fra land som igjen gir brunere vann. Øket temperatur gjør også at mer varmekjære arter kan finne seg til rette i fjorden og at kaldtvannsarter på grensen av sitt utbredelsesområde kan bli redusert i antall.

Prognosene om en øket befolkning rundt fjorden har også sine utfordringer. Befolkningsøkningen vil medføre en økning i kommunale utslipp, med mindre vi får til bedre rensekapasitet og rensegrad og en forbedring av utslippsarrangement. Økning av tette flater uten en tilsvarende økning av lokal overvannsdisponering og flomreduserende tiltak kan bidra til driftsproblemer på kommunale renseanlegg og medføre en økning av overflateavrenning rett ut i fjorden.

Stortinget vedtok i 2018 at regjeringen skulle legge frem en helhetlig plan for Oslofjorden. Den 26. mars 2021 presenterte Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn regjeringens plan. Bakgrunnen for utredningen var å gi svar på hvilke verdier som finnes i Oslofjorden, hva slags problemer en har, hvorfor disse problemer ar oppstått, og hvis mulig, hvordan vi kan løse problemene. Tiltaksplanen viser de viktigste prioriteringer av tiltak for Oslofjorden, i første omgang fram mot 2026. Det langsiktige mål med planen er å oppnå god miljøtilstand i fjorden, ivareta kulturminner og kulturmiljøet i og langs Oslofjorden, stimulere til et aktivt friluftsliv, ivareta det biologiske mangfoldet og viktige naturverdier inkludert å oppnå gode leveforhold for alle plante- og dyregrupper.

Arbeidet med å utarbeide forslag til planen ble ledet av Miljødirektoratet. En rekke relevante direktorater, myndigheter, etater, forskningsinstitutter og andre ga innspill og synspunkter til planen. Den hviler derfor på et solid administrativt og faglig fundament. Planen omfatter sjø- og kystområdene fra svenskegrensen til fylkesgrensen mellom Telemark og Agder og er avgrenset på land til 100-metersbelte. Dette sjøområdet påvirkes imidlertid av flere nedbørfelt som innbefatter store deler av Østlandsområdet og som derfor indirekte også blir en del av tiltaksområdet.

Tiltaksområdet dekker åpne havområder i Ytre Oslofjord samt de mer beskyttede randområdene som Frierfjorden, Ringdalsfjorden, Iddefjorden, Singlefjorden, Hvalerområdet, Drammensfjorden og Indre Oslofjord med sine hovedbasseng. De ulike områdene har svært forskjellig tilstand med ulike naturgitte forhold og varierende urban påvirkning. Foreslåtte tiltak vil derfor kunne være svært forskjellig fra område til område. Eksempelvis er tilførslene av nitrogen til Indre Oslofjord dominert av tilførsler fra befolkningen, mens tilførslene til Ytre Oslofjord er dominert av tilførsler fra jordbruket og bakgrunnstilførsler.

Deler av tiltaksområdet har heldigvis vært gjenstand for forbedringer. Indre Oslofjord var eksempelvis tidlig på 70-tallet sterkt preget av overgjødsling, hovedsakelig på grunn av forurensninger fra kommunale avløp. Dette forbedret seg sterkt etter at nye kommunale renseanlegg (VEAS) ble anlagt eller modernisert (Bekkelaget). Denne forbedringen har nå tilsynelatende stoppet opp. Men det finnes lyspunkter: Nordre Follo renseanlegg er nylig modernisert med et nytt dypvannsutslipp til Bunnefjorden. Prognosene er at dette skal gi en hyppigere vannutskiftning og dermed bedre oksygenforhold i dypvannet. Dette ser ut til å ha skjedd våren 2021. Et annet lyspunkt er at Statsforvalterne i Oslo og Viken og i Vestfold og Telemark er i gang med å skjerpe mange av utslippstillatelsene i regionen. En forventer at dette i et 10-års perspektiv vil gi positiv effekt.

Planen beskriver også ulike økosystemtjenester i tiltaksområdet. Med tilgjengelige data er det beregnet at friluftsliv gir den mest verdifulle av økosystemtjenestene for området. Årlig fritidsverdi av turgåing i strandsonen, båtliv og bading er i planen anslått til 25,7 milliarder kr/år. Verdien av kommersielt fiske og turisme er til sammenligning i størrelsesorden noen titalls til hundretalls millioner kr/år, med andre ord betydelig lavere. Betalingsvilligheten for fritidsfiske er imidlertid relativt liten i forhold til verdien av fritidsbruken. Likevel opplever man en storinteresse for tilstanden for fisken i fjorden.

I forbindelse med Havforskningsinstituttets bidrag til forslag til «Helhetlig plan for Oslofjorden» rangerte de fiske, avrenning fra landbruk og økt temperatur som viktigste påvirkninger på kysttorsken i ytre Oslofjord. Høyt fiskepress gjennom de siste 100 år og teknologisk utvikling av fiskeriene siden 1950-tallet er antatt å være en sentral årsak til flere fiskearters sterke tilbakegang i Oslofjorden og Indre Skagerrak. Mangel på lokal fiskeforvaltning og hyppig tråling har ført til gradvis utfisking av lokale bestander. Tap av eldre og større individer av topp-predatorer har resultert i et fiskesamfunn som domineres av mindre arter.

Nedbygging av areal og ulovlige stengsler i strandnære områder er de viktigste påvirkningsfaktorene på friluftslivet og bidrar til at strandsonen blir mindre tilgjengelig for allmenn-heten. Motorisert ferdsel på fjorden med høyfart, kan også utgjøre en utfordring.

Oslofjorden står dermed overfor en rekke utfordringer. To viktige mål må være å oppnå god miljøtilstand og å fremme et aktivt friluftsliv, blant annet ved å tilrettelegge for at strandsonen skal bli lettere tilgjengelig for allmennheten.

I tiltaksplanen er det skilt mellom 12 hovedinnsatsområder:

Her nevnes 6:

• Redusere utslipp fra kommunalt avløp og spredt bebyggelse blant annet gjennomrensing av organisk stoff/nitrogen og raskere ledningsnettfornyelse, samt bedre regulering av båtseptik

• Redusere arealavrenningen fra landbruk blant annet gjennom forskrifter mot høstpløying og en revidering av gjødselvareforskriften

• Redusere tilførsler av miljøgifter gjennom å sikre at vilkårene i tillatelsene som gis forurensende virksomheter er i henhold til beste tilgjengelige teknikker og opprydning av forurensede sedimenter

• Ivareta sårbare arter, utvalgte naturtyper og kulturminner og restaurering av naturverdier, blant annet gjennom hummerfredningsområder, fortsatt fiskeforbud

• Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen, blant annet gjennom å vurdere en økning av midlene til statlig sikring av areal til friluftsliv, etablering av et fond til kjøp av særskilt attraktive, dyre eiendommer, og forkjøpsrett for kommunene for eiendommer i strandsonen

• Opprettholde og styrke attraktiviteten til områder som er viktige for friluftsliv, blant annet ved økt tilrettelegging av områder og sammenhengende kyststier, samt utrede forslag om fartsgrenser for skipstrafikk og fritidsbåter.

For å nå målene med tiltaksplanen er det også skissert at en må tette en del kunnskapshull. Dette gjelder kanskje spesielt de målene som knytter seg til å oppnå god miljøtilstand inklusiv restaurering av fiskebestander. For å gjennomføre planen og tette kunnskapshullene er det antatt at en rekke departementer, direktorater, fylkeskommuner, kommuner og vannområder, faginstanser, tilsyn, forskningsinstitutter og andre involveres. Dette vil kreve en betydelig koordinering.

I den pågående pandemien har en sett betydningen av å ha romslige rekreasjonsområder innen rekkevidde fra bopel. For hundretusener er Oslofjorden et slikt område. Selv om mange ikke fisker eller på annen måte bruker et sjøområde aktivt så er vissheten om at miljøtilstanden der er god i seg selv en økosystemtjeneste.Vi ser frem til å følge implementeringen av tiltaksplanen for Oslofjorden og har forventninger om økt kunnskapsstatus om et sjøområde som antagelig allerede er et av de mest studerte i Norge. Vi har forventninger om at planen vil føre til avbøtende tiltak som virker, men ser samtidig utfordringene med endrede klimaforhold og fremmede arter som nok har kommet for å bli.

Innsats NÅ betyr at ja, det er håp. Det haster for Oslofjorden!

Redaksjonskomiteen for VANN