Vannforvaltningsplanene er nå godkjent av Klima- og miljødepartementet og andre berørte departementer, og i underkant av 10 000 av totalt 34 052 elver, bekker, innsjøer, grunnvann og kystvann må forbedre miljøtilstanden innen definerte tidsrammer. Vannregionmyndigheten har ledet en ryddig og oversiktlig planprosess, og mottatt mange gode innspill som direktoratene i stor grad har tatt til følge. Planene gjelder for 6-årsperioden 2022-2027.
Klima- og miljødepartementet mener at plandokumentene vil bidra til å ivareta forvaltningsmålene for naturtyper, økosystemer og arter i naturmangfoldloven. Det forventes at 87,8% av vannforekomstene skal være i god miljøtilstand innen 2027.
Næringsområdene vannkraft, akvakultur og landbruk har skapt de største diskusjonene om miljømål og tiltak, men diskusjonene og deltagelsen i planprosessen har vært konstruktiv og med god dialog. Det har ikke vært de samme utfordringene i arbeidet med disse planene som det var ved forrige rullering, og innholdet er ved denne rulleringen betydelige bedre. Direktora-tene mener det finnes betydelig handlingsrom innenfor eksisterende juridiske virkemidler, og at mange av tiltakene som presenteres i tiltaksprogrammet til vannforvaltningsplanene kan og skal gjennomføres med disse eksisterende virke-midlene. Det er imidlertid viktig å påpeke at det ennå er behov for nye eller forbedrede virkemidler om miljømålene skal nås, både økonomiske, juridiske og administrative.
Kommunesektoren sitter med mye ansvar i vannforvaltningsplanene, bla. med ansvar for mer enn halvparten av de ca. 12 500 tiltakene som må gjennomføres i planperioden. Selv om mye kan finansieres gjennom gebyrer og til-skuddsordninger, krever omfanget av dette arbeidet også flere hender og mer organisering.For å sikre kommunene kompetanse og ekstra ressurser innen vannforvaltning, anbefaler direktoratene at det opprettes vannområde-koordinatorer i alle vannområdene. Miljødirektoratet har øremerket ekstra midler til finansiering av disse i årene fremover.
Plan- og bygningsloven er en viktig lov i forvaltningen av vannressurser. Kommunenes plan-og byggesaksbehandlere er godt i gang med å innlemme god vannforvaltningspraksis i plan-og byggesaker, men gjennomføring avtiltak for å nå miljømålene vil medføre administrativt merarbeid og konsekvenser for kommunene. Det er også identifisert store utfordringer på avløps-sektoren i rulleringen av vannforvaltningsplanene,bla. er det betydelige mangler knyttet til vedlikehold og oppgradering av nødvendig infrastruk-tur over tid. I tillegg har kommunenes oppfølging av deres delegerte oppgaver som forurensnings-myndighet for de mindre avløpsanleggene og de tallrike private avløpsanleggene, vært mangelfull.
Nytt i plandokumentene er et større søkelys på avrenning fra skogsdrift samt at plastforurensning er inkludert for planperioden 2022-2027, som et hovedtema eller en prioritering i de fleste regionene. Det er i dag ikke kvalitets-elementer for tilstandsvurdering av innholdet av plast i vann, men det er lagt til rette for at frivillige tiltak mot makro- og mikroplast kan registreres i Vann-Nett.
Vi har store forventninger til denne 2. perioden med vannforvaltningsplaner i Norge. Vi ser et løftet ambisjonsnivå– og kunnskapsnivå – i alle sektorer og virksomheter som påvirker vannet vårt. Nå er tiden inne for en ekstra innsats for å forbedre miljøtilstanden til våre fantastiske vannressurser i Norge!
Redaksjonskomiteen