Rensing av bunndyrprøve i Karidalsbekken. Foto: Trygve Leigland Njaa
Alle bunndyrene skal nøkles ned til art så langt det er mulig, med spesielt fokus på å nøkle EPT-artene/taxa vårfluer, steinfluer og døgnfluer ned til art. Ved analyser av bunndyrsammensetningen og habitatvariablene kan resultatene brukes til å kartlegge økologisk tilstand i sidebekkene til Verdalsvassdraget.
Hannah Hoberg, masterstudent i økologi, NMBU
Vannforeningen har mottatt rapport fra feltarbeidet til masterstudent i økologi ved NMBU, Hannah Hoberg, i forbindelse med at hun har mottatt stipend fra Norsk Vannforening
I løpet av august 2021 ble det samlet inn bunndyrprøver fra totalt 15 bekker i tilknytning til Verdalsvassdraget, Trøndelag. Hver bekk er delt inn i 2 til 8 stasjoner, og det er innenfor disse stasjonene bunndyrprøvene ble utført.
Innsamlingen av bunndyrene ble gjort ved hjelp av sparkeprøver. Dette innebærer at man sparker opp bunnsedimenter mens man beveger seg oppstrøms i bekken langs et transekt. For å fange opp bunndyrene, benyttes en finmasket håv som holdes nedstrøms på elvebunnen slik at oppvirvlet materiale følger strømmen inn i håven. Det ble tatt prøver fra to transekt per stasjon i bekken, ved at det ble sparket i 60 sekunder per transekt. Prøvene ble deretter grovsortert ved at abiotiske materialer som stein, finsedimenter og større kvister ble fjernet gjennom en skylleprosess. Bunndyrprøvene ble så fiksert på sprit og satt på kjølerom i påvente av artsbestemmelse. Det ble også gjort habitatundersøkelser i alle stasjoner, der totalt 10 variabler som for eksempel dybde, vannhastighet og substratfordeling ble målt.
Da prøvene ikke er ferdig nøklet, er ikke resultatene tilgjengelig ennå. Alle bunndyrene skal nøkles ned til art så langt det er mulig, med spesielt fokus på å nøkle EPT-artene/taxa vårfluer, steinfluer og døgnfluer ned til art. Ved analyser av bunndyrsammensetningen og habitatvariablene kan resultatene brukes til å kartlegge økologisk tilstand i sidebekkene til Verdalsvassdraget. Resultatene fra bunndyrkartleggingen vil kobles opp mot data fra tidligere år slik at en får innblikk i tidsutviklingen i bekkene. Bunndyrdata innsamlet i forbindelse med min masteroppgave vil sammen med el-fiskedata og habitatundersøkelser kunne bidra til kunnskap om hvordan den økologiske tilstanden er i de ulike bekkene per dags dato. Dermed vil dette arbeidet kunne bidra videre i forvaltningen av disse bekkene, med hovedformål å sikre gode leve- og oppveksthabitat for sjøørreten.