Jeg har hatt gleden og æren av å intervjue årets vinner av Norsk Vannforenings Vannpris for 2025; Bjarne Paulsrud. Intervjuet foregitt på Teams, der jeg hadde forberedt noen spørsmål om hans virke som faglig og privat person. Mine forventninger var nok korte og konsise svar, slik man ofte får fra sivilingeniører. Men Bjarne svarte fyldig, engasjerende og utdypende på spørsmålene. Han serverte også en kraftig brannfakkel om forvaltningsmyndighetenes kunnskapsnivå innen vannfagene. Dette var en interessant, morsom og lærerik seanse mellom to vannarbeidere. Det gjelder både faglig og personlig.
Før vi går inn i intervjuet, gis en kort presentasjon av vinneren Bjarne Paulsrud.
Bjarne Paulsrud (f. 1946) er sivilingeniør i VA-teknikk fra NTH (nå NTNU) og har mer enn 45 års erfaring innen behandling av avløpsvann, slam og organisk avfall. Etter en tidlig forskerkarriere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og forskningslederstillinger i både NIVA og NTNF, etablerte han seg som en av landets fremste eksperter på slambehandling og biogassprosesser. Han var daglig leder i Aquateam AS i over 20 år før han senere etablerte Paulsrud Consulting AS og ble tilknyttet Norconsult som fagspesialist. Gjennom en lang karriere har han deltatt i en rekke nasjonale og internasjonale FoU-prosjekter, vært norsk ekspert for EU-kommisjonen og bidratt aktivt til europeisk standardisering innen slamområdet. For sin faglige innsats og sitt engasjement for kunnskapsdeling i vannsektoren er han tildelt Norsk Vannforenings Vannpris 2025.
Intervjuet ble innledet med noen spørsmål om hans bakgrunn og motivasjon for vannarbeidet
- Kan du fortelle litt om hvor interessen for vann og miljø begynte?
– Den oppsto mens jeg gikk på gymnaset. Jeg hadde en god naturfaglærer som klarte å inspirere. Ettersom jeg er født på landsbygda, var vann og miljø var en naturlig del av min hverdag. Jeg husker at jeg kjøpte populærvitenskapelig litteratur og bøker som omhandlet vann. På denne måte lærte jeg mye grunnleggende om vannfagene.
Da jeg begynte som student på NTH, visste jeg at vann og avløp (VA) ville bli mitt hovedfag. Vi hadde en entusiastisk foreleser som var kompetent på ledningsnett, men i mindre grad på prosessteknikk. Det ble derfor naturlig å følge den veien videre som bygningsingeniør innen prosessteknikk.
- Hvordan havnet du i Norconsult, og hva har holdt deg der?
– Jeg har vært tilknyttet Norconsult i de siste 6 årene. Ikke som ansatt, men som innleid selvstendig næringsdrivende og samarbeidspartner. Kontakten oppsto via bekjentskaper. Det som har holdt meg der i disse årene er at Norconsult praktiserte en nokså lik kultur som jeg var vant til i min tidligere jobb som daglig leder i Aquateam. Jeg er veldig opptatt av delingskultur, noe som er grunnleggende viktig. Kravene til å fylle timelister preger konsulentbransjen, og det kan lett bli slik at man samler på timer til eget forbruk. Dette er jo vanlig i konsulentbransjen. Jeg liker å sy sammen tverrfaglige team som skal gjennomføre prosjektene. Aldri gjøre jobber alene, men heller lære opp de unge. Delingskultur og tverrfaglighet er en viktig årsak til at jeg trives i Norconsult. Her er vi opptatt av prosessløsninger, og det er alltid viktig å overføre erfaringen som vi seniorer har opparbeidet gjennom mange år i bransjen. Dagens unge ingeniører er jo heldigitale, og dermed er det viktig å finne måter å videreføre og inkludere all kunnskap fra tidligere tider.
- Hva motiverer deg fortsatt etter mange år i bransjen?
– Jeg synes bransjen fortsatt er kjempespennende, nettopp fordi den er flerfaglig. Alle prosjekter inneholder flere fag, og det er både motiverende og spennende. I tillegg har jeg et ønske om å fortsette med erfaringsoverføring. Husk at alt vi gjorde før 1990 er viktig kunnskap som fortsatt er relevant og gyldig. Ettersom jeg føler meg frisk og rask, så er jeg motivert til å jobbe videre i bransjen. Men, jeg har begynt å trappe litt ned.
Litt mer om Bjarnes faglige utvikling og karrierevei
- Hvilke fagområder har du jobbet mest med gjennom karrieren?
– Slamhåndtering har vært det jeg har jobbet mest med. Det er innen dette fagfeltet jeg har skapt meg et navn nasjonalt og internasjonalt. Rensing av avløpsvann har også vært en stor del av jobben gjennom årene, både som forsker og rådgiver.
- Er det noen prosjekter du er spesielt stolt av?
– Jeg jobbet nye for Norsk Vann med en del utredningsprosjekter. Etter gjødselvareforskriften i 2003, som regulerte slamfagområdet, var det et ønske fra Mattilsynet om at bransjen skulle dokumentere metoder som kunne tilfredsstille hygienekravene. Forskriften er spesifikk på nettopp dette. Jeg jobbet i 5-6 år met testing og validering ved bruk av parasittegg i prosessene. Testene ble gjort med mikrobiologiske og veterinære fagmiljøer i Sverige og Norge. Det var omfattende prosjekter som endte opp med lister over slambehandlingsmetoder og driftsbetingelser som ga tilstrekkelig hygienisert slam. Faktorer som behandlingstid og temperatur viste seg å være viktige kriterier for å lykkes. Resultatene ble presentert på mange internasjonale konferanser.
Steinar Nybruket i Norsk Vann, som nå er pensjonist, fortjener sin del av æren for at dette ble gjennomført. Siden den gang har dette vært spikret i forvaltningssystemet. Dette er nå godkjente metoder som står seg fortsatt i dag. Hygienebiten er altså løst, men noe gjenstår vel når det gjelder lukt.
- Hvordan har arbeidet ditt endret seg fra de første årene til nå?
– De første 10 årene jobbet jeg som forsker i NIVA. For å unngå å bli ren teoretiker, var jeg ute i praksis i Avløpssambandet i Nordre Øyeren i 3 år. Jeg følte at jeg måtte få litt realitet inn i arbeidet, og ikke bare forskning og utredning.
I 1984 startet jeg firmaet Aquateam sammen med 4 medarbeidere fra NIVA, og vi fikk 80 000 kroner hver av NTNF for å etablere denne virksomheten. Begrunnelsen var at mye av kunnskapen som var i spill ble lite brukt ute i kommunene, og behovet var stort for å få dette ut i praksis. Her jobbet jeg nokså spisst med prosessløsninger og bygging av slambehandlingsanlegg og renseanlegg. Det var nyttig for å gjøre den teoretiske kunnskapen mer anvendelig og praktisk orientert. Dermed ble min forskning mer og mer preget av anvendte løsninger.
- Hva mener du er de viktigste endringene i vann- og avløpssektoren de siste 20–30 årene?
– Jeg vil trekke frem fagkompetanse og profesjonalitet. Bransjen har blitt mye mer proff over tid. Fagkompetanse er nå spredt over hele landet, og det finnes mye bra kompetanse i kommunene og interkommunale selskaper for VA. Det har vært en nødvendig utvikling med å spre denne kompetanse. Nå er det slik at kommunene løser en god del av VA-oppgaver selv.
Deretter gikk vi nærmere inn på Vannprisen og hvilke prinsipper som er viktige for Bjarnes arbeid
- Hva tenkte du da du fikk beskjed om at du var årets vinner av Vannprisen?
– Jeg tenkte faktisk «WOW»! Det var fullstendig overraskende. Jeg tenkte nok litt på prisen da jeg rundet 67 år, men følte ikke at det ville vært spesielt fortjent. Mange av de som har fått prisen tidligere jobbet gjerne innen forvaltning, forskning og utdanning. Det er ikke så mange fra rådgiversektoren, der jeg har jobbet i store deler av min karriere.
- Hvordan opplever du at juryen har begrunnet sitt valgt?
Jeg har lest juryens begrunnelse og synes at den dekker arbeidet mitt ganske så bra.
Bjarne tenker seg litt om og fortsetter:
– Noen må nominere, og rådgiverbransjen bruker kanskje ikke mye tid til å nominere fra egne rekker, selv om det er mange derfra som fortjener prisen. Nominasjonsprosessene burde kanskje plukke flere fra rådgiverbransjen?
- Hvilke prinsipper eller verdier ligger til grunn for arbeidet ditt med vannfaglige løsninger?
Faglig grundighet har alltid stått sentralt i mitt arbeid. Så vidt jeg vet, så har jeg aldri levert noe som er «på hælen». Det må alltid foreligge god dokumentasjon. VA-bransjen er kjent for å være en konservativ bransje som bør bli flinkere til å prøve ut nye løsninger og prinsipper. Det gjelder ikke små kommuner, men det bør gjennomføres der hvor det er statlige bidrag inn i prosjektene. Slike støtteordninger finnes, og de må brukes. Jeg har alltid vært opptatt av innovasjon. VA-bransjen kan fort bli litt «sidrompa». Faglig grundighet er altså viktig hele veien, men samtidig må vi ikke glemme at det er viktig å prøve ut det nye som kommer inn i markedet. Da jeg ble forespurt om råd fra Forskningsrådet, var jeg alltid positiv til finansiering av prosjekter som rettet seg inn mot nye og innovative utprøvinger.
Litt mer inngående om faglige perspektiver og bransjeutvikling
- Hva mener du er de største utfordringene VA-sektoren står overfor i dag?
– Det er helt klart håndtering av overvann og nye krav til avløpsrenseanlegg som følge av nytt Avløpsdirektiv fra EU. Disse sektorene står overfor store utfordringer som jeg antar bare vil øke i tiden fremover. Som nevnt er det viktig å tenke nytt med nye og bedre løsninger. Det gjøres mye bra lokalt med grønne løsninger for overvannshåndtering, noe jeg mener er kjempeviktig. Overvann er nå kommet inn som en tredje sektor i tillegg til vannforsyning og avløpsteknologi. Dette blir bare mer og mer viktig, ettersom det også medfører økende press på kritisk infrastruktur.
- Mange snakker om «bærekraft» og «innovasjon» i vannfagene. Hva betyr disse begrepene i praksis for deg?
– For meg ligger dette i ryggmargen. Nå er disse begrepene som regel godt innarbeidet i de fleste prosjekter og i deres konkurransegrunnlag. Gjenbruk av egnede materialer er viktig nå som før. Materialvalg har betydning for å redusere klimafotavtrykk, og dette er nå på god vei inn i bransjen. Dette erfarer jeg til daglig i Norconsult. Innovasjon er kanskje ikke like godt dekket, og det bør trykkes på litt hardere i den sammenheng.
- Hvilken rolle spiller tverrfaglig samarbeid i å lykkes med gode vannløsninger?
– Alfa og Omega i alle prosjekter, helt klart. Vi må alle være såpass mye «potet» at vi kan snakke fornuftig med alle fagområder. Samtidig må noen vøre såpass eksperter at de kan ivareta grunnleggende prinsipper for eget fag. Seniorer har gjerne det store overblikket, noe som ikke kan forventes av de unge.
Bjarne utfordres med å se litt inn i krystallkula for VA-fagets fremtid
- Hvordan tror du VA-sektoren ser ut om 10–20 år?
– Det blir nok ingen revolusjon innenfor et så kort tidsperspektiv, selv om den nok blir mer digitalisert. Erfaringer fra 10-års sykluser i bransjen viser at det stadig skjer noe, men sjelden store og revolusjonerende endringer. Vannforsyningen vil vel også forbli nokså lik seg selv, men forhåpentligvis kan lekkasjer av verdifullt vann reduseres ytterligere. Avløpsrensing, slambehandling og ledningsnett har fått nye løsninger som har gjort dem mer avansert. Man alt-i-alt vil nok sektoren se noenlunde lik ut om 10 – 20 år. Jeg kan faktisk ikke se noen kommende revolusjoner i glasskula. Det er nok enklere å spå inn i fremtiden innen VA sektoren enn i aksjemarkedet..
- Hvilken rolle kan digitalisering, sensorteknologi og dataanalyse spille i fremtidens vannforvaltning?
– Alt dette vil få gradvis økt betydning og innflytelse i alle vannfaglige områder. Her kommer nok den største utviklingen i vannforvaltningen generelt.
- Hvis du kunne endre én ting i norsk vannforvaltning i morgen – hva ville det vært?
– Her vil jeg kaste ut en brannfakkel til Statsforvalterne og Miljødirektoratet. Forurensningsmyndighetene er etter min oppfatning nærmest totalt blottet for kunnskap om det de skal forvalte!! Ja, jeg vet at dette er en hard påstand, men erfaringen min tilsier at det er for lav VA-kompetanse hos forvaltningsmyndighetene. Jeg oppfatter at det er, med noen hederlige unntak, nærmest total mangel på dialog mellom VA-bransjen og tilhørende myndigheter. Dette er et stort handicap for VA-bransjens virke. Kommunens rådgivere sliter også med dette. Myndighetene må kunne føre en faglig dialog når det gjelder tillatelser og deres vilkår. De er ofte urealistiske og bør kunne drøftes.
Mattilsynet, som har myndighet innen slamhåndtering med ansvaret for oppfølging av gjødselvareforskriften, oppfordret og holdt tak i slike dialoger. Jeg ser at det gis hinsides krav i tillatelser som blir tredd ned over hodet på kommuner og interkommunale selskaper. Det blir derfor nødvendig med klagesaker i stedet for dialog i forkant, eller underveis. Unnskyldningene er gjerne at de ikke har kapasitet til dialog. Gode fagfolk innen VA havner åpenbart sjelden inn i forvaltningen. Jeg mener derfor at det burde vært flere medarbeidere med VA-kompetanse på myndighetsnivå. For øvrig tror jeg at dette også gjelder for de fleste vannfaglige tema.
Noen personlige refleksjoner fra en erfaren fagperson
- Hvilket forhold har du til praktisk arbeid ute i felt? Unge VA-fagfolk kommer jo rett ut fra en teoritung utdanning.
– Jeg sier til unge fagfolk at de må komme seg mye mer ut i felt. Jeg har selv vært mye ute og ser viktigheten av dette i nær sagt alle prosjekter. Jeg pleier ofte å si at jeg ikke kan gjøre utredninger uten å ha sett lokaliteten i felt.
- Hva gjør du for å koble av fra jobben? Har du et forhold til vann i fritiden også?
Friluftsliv med turer skog og fjell har alltid vært viktig for meg. Når vi var på biltur med familien pleide jeg å fortelle om de renseanleggene vi passerte og som jeg hadde vært involvert i på en eller annen måte. Når det er sagt, så er jeg god på å koble av fra jobben i fritiden. Jeg nyter likevel synet av vann. Når jeg blir invitert, så driver jeg litt med sportsfiske. Hvem eller hva har inspirert deg mest på veien?
– Mine ti år hos NIVA var en fantastisk reise som innebar mye inspirasjon. Denne tiden ga meg mye viktig lærdom til videre bruk. Vi hadde nemlig godt med penger til forskning på 70-tallet. Når vi fikk akseptert en fagartikkel i et tidsskrift, fikk vi lov til å reise på konferanser. Gjerne internasjonale sådan. Min første konferanse med foredrag var i Sydney i forbindelse med en IWA-konferanse. Jeg fikk antatt en artikkel i Water Research Journal, noe som ledet til en invitasjon. Det var stas.
Peter Balmér, som var svensk, var en god og inspirerende mentor for meg. Han fikk jobb som leder av PRA-programmet hos NIVA samtidig med at jeg begynte å jobbe der i 1972. Vi gjennomførte mye forskning som ble matnyttig. Svenskene var tidligere ute med avløpsrensing enn oss, og han kunne mye teori og hadde praktisk erfaring i tillegg. Det er viktige kombinasjoner den dag i dag.
Seniorrådgivere har mye og variert kompetanse. Jeg spør om Bjarne har noen råd til neste generasjon av fagpersoner
- Hvilke råd vil du gi til unge fagfolk som er på vei inn i vannfagene?
– Med min bakgrunn vil jeg si følgende: -Prøv å bli god på noe som er ganske spisst. Det er alltid viktig å være «potet», men det er også viktig med gode fageksperter. Dette gjelder så vel ingeniører som biologer og andre. Å rendyrke noen områder, der man blir god, vil som regel vise seg nyttig. Da må man følge med på internasjonal forskning for å holde seg i front. Les publikasjoner innen ditt fagfelt og følg med på nyvinninger og erfaringene som de gir. Men, ikke bli ren nerd heller, da hører du hjemme i akademia. For øvrig ser jeg stadig flere med doktorgrad i rådgiverbransjen, og dette er viktig for å ivareta spisskompetanse..
- Hva kjennetegner en god vannfaglig rådgiver, slik du ser det?
– En god vannfaglig rådgiver må ha tilstrekkelig oversikt og kunne mye. Ofte må man kunne en del om tilgrensende fagområder. Dyp faglig kompetanse kreves stadig oftere, og jeg ser en positiv utvikling gjennom de siste årene. Før ble SINTEF- og Ås-miljøene, samt NIVA, koblet inn når det var krevende oppgaver. I dag finnes flere av disse ekspertene i rådgiverfirmaene. Det er viktig at rådgiverfirmaene tar seg råd til å ha fagfolk som inntar slike ekspertroller.
For å bli god, spiss og bred, må man være med på fagkonferanser både innen- og utenlands. Skriv inn forslag til presentasjoner på relevante konferanser. Dette er nok en utfordring for arbeidsgiverne til rådgivere, ettersom dette koster en del i form av reise og ikke-fakturerbar arbeidstid. Men det lønner seg på sikt. Fremoverlente fagfolk må få lov til å reise rundt og vise seg frem. Knytt kontakter og etabler faglige nettverk. Jeg var veldig bevisst på dette i min tid som daglig leder i Aquateam. Deltakelse der ute hvor faget beveger seg vil alltid svare seg.
- Hva håper du å bli husket for i fagmiljøet?
– Slam!
Bjarne ler når han svarer så kontant. – Jeg snakker lite om akkurat det i familiære sammenhenger, selvsagt, for det gir ikke alltid positive assosiasjoner. Men det faglige omkring slam er veldig viktig, både før, nå og i fremtiden.
Avslutningsvis om Vannprisens betydning
- Hva betyr Vannprisen for deg – personlig og faglig?
Personlig synes jeg det var veldig hyggelig å bli satt pris på! Det betyr mye for meg! Faglig sett så må jeg likevel innrømme at det har liten betydning sammenlignet med en yngre person som trenger påfyll på CV-en. Jeg jobber jo på overtid aldersmessig, sier Bjarne med glimt i øyet.
- Hva ønsker du at denne prisen skal inspirere andre til?
At man ikke går av med pensjon ved 67! Det er fortsatt håp etter at pensjonsalderen er oppnådd. Hva mer kan jeg si? Kanskje dette; hvis du fortsetter å jobbe, så får du Vannprisen en dag.
Bjarne ler godt av sitt eget finurlige svar.
- Hvis du skulle oppsummere ditt forhold til vann i én setning, hvordan ville den lyde?
– Det er utrolig at det har vært mulig å fylle et 55 år langt og rikt yrkesaktivt liv med vann.
Av Morten Kraabøl, redaktør i tidsskriftet VANN