Hvor mange blir syke av drikkevann i Norge – er tiden for synsing snart forbi?

Hvor mange blir syke av drikkevann i Norge? Svaret skulle man kanskje tro fantes i offentlige registre eller hos forskningsmiljø på området. Det er imidlertid svært vanskelig å si noe sikkert om hvor mange som smittes gjennom drikkevann. Per dato foreligger kun estimater basert på eldre undersøkelser og utenlandske studier. Folkehelseinstituttet – med finansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet – er derfor nå i gang med «Drikkevannsstudien», som har som formål å kartlegge forekomsten av drikkevannsbåren mage-tarm-sykdom i befolkningen.

De fleste sykdommer som smitter via vann, gir en forbigående gastroenteritt (mage- og tarminfeksjon) som ikke krever legekontakt. Ved enkelttilfeller av magesyke, er det vanskelig å fastslå om smittekilden er drikkevann, mat eller smitte direkte fra mennesker eller dyr. Dagens overvåkingssystemer kan heller ikke gi presise tall på omfanget av sykdom forårsaket av drikkevann. For eksempel inneholder Nasjonalt meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) bare laboratoriebekreftede tilfeller av meldingspliktige sykdommer. Informasjon i Folkehelseinstituttets system for utbruddsvarsling (Vesuv), gir ikke det fulle bildet av vannbårne sykdomsutbrudd i Norge. I tillegg vil ikke Vesuv kunne si noe om omfanget av sporadiske sykdomstilfeller knyttet til mindre forurensingsepisoder i vannforsyningssystemet.

Gjennom Verdens helseorganisasjons protokoll for vann og helse, har Norge forpliktet seg til nasjonale mål om å forsyne alle med rent drikkevann. De aller fleste personer tilknyttet vannverk i Norge, får levert drikkevann av god og trygg kvalitet. En hovedutfordring er imidlertid at mange vannverk har gammelt og dårlig ledningsnett for drikkevann og avløp, og det er et etterslep når det gjelder vedlikehold og utskifting. Dette kan føre til uønskede utslipp fra avløpledningsnettet, og risiko for innsug av forurenset grøftevann ved uforutsette situasjoner med undertrykk i drikkevannsledningen. Konsekvensen kan være kontaminering av drikkevannet og smittespredning. I 2011 ble det registrert ikke-planlagte avbrudd i vannforsyningen ved cirka 120 vannverk, noe som berørte rundt 390 000 mennesker. Mattilsynet gjennomførte i 2012 et nasjonalt tilsynsprosjekt som omfattet revisjon av ledningsnettet på 491 vannverk. Det ble funnet avvik fra krav i regelverket ved 81 % av de reviderte vannverkene, hvor flest funn var knyttet til mangelfulle rutiner for å hindre forurenset vann å komme inn i drikkevannsledningen.

Utfordringene knyttet til et aldrende ledningsnett er ikke nye. Innsatsen som kreves for å sikre trygt drikkevann – også i fremtiden – gjenspeiles blant annet i ny drikkevannsforskrift og den pågående utredningen om et nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi. I tillegg er det i 2017 startet opp en døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk ved akutte hendelser som kan påvirke vannforsyningen, tilsvarende som svenske Nationell Vattenkatastrofgrupp (VAKA).

Sikring og utbedring av vannforsyningssystemer er ressurskrevende. Kunnskap om hva svikt i vannforsyningen betyr for folkehelsen er derfor viktig som grunnlag for prioritering av tiltak. Folkehelseinstituttet er i gang med en spørreundersøkelse for å få et bedre helhetsbilde av hvordan drikkevann kan føre til sykdom. Dette er første gang en slik studie gjennomføres i Norge.

I studien, som er basert på en lignende undersøkelse utført av det svenske Livsmedelsverket (SLV), vil vannkonsum og forekomst av akutt gastroenteritt (mage- og tarminfeksjon) i et utvalg av den norske befolkningen registreres gjennom et helt år. Registering vil skje ved bruk av telefonintervju og en månedlig SMS-spørreundersøkelse. Formålet er først og fremst å undersøke om konsum av kaldt kranvann kan assosieres med akutt gastroenteritt, men fagmiljøet ønsker også å se om det er sammenhenger mellom økt risiko for gastroenteritt og størrelsen på vannverket.

Norsk vannforening har fulgt med på debatten om omfanget av sykdom knyttet til vannforsyningen i Norge, og registrerer at det er mye synsing. Dette er lite konstruktivt og tiltaksrettet. Derfor ser Norsk vannforening positivt på at myndighetene nå setter i gang studier som vil bidra til å tette et kunnskapshull knyttet til vårt viktigste næringsmiddel.

 

Norsk vannforening