Anette Æsøy, styreleder i Norsk vannforening, og Einar Melheim, direktør i Norsk VANN
Per Sanderud og Jon A. Lea beskriver i et innlegg i DN 3. oktober både utfordringer og løsninger for å møte konsekvenser av klimaendringer. Å styrke kompetansen i fylker og kommuner er et av deres tiltak. Det er lettere sagt enn gjort.
Mangel på kompetente fagfolk vil være flaskehalsen fremover. Vi må ha kvalifiserte ledere, planleggere, saksbehandlere og bestillere i våre kommuner om vi skal få smarte og kostnadseffektive løsninger tilpasset utfordringene. Vi må også ha høyt kvalifiserte fagfolk i leveranseledd som konsulentselskaper og teknologiselskaper.
Avgangen av kvalifiserte fagfolk blir snart betydelig større enn tilgangen. De store kullene av vann- og avløpsingeniører fra 1970-tallet nærmer seg pensjonsalder.
Vann- og miljøteknikk er fag ved NTNU og UMB. Flere høyskoler utdanner bygningsingeniører hvor vannfag inngår som en mindre andel. Universitetet i Oslo utdanner hydrologer og limnologer.
En del andare studiesteder tilbyr også slike utdanninger, men det som i sum finnes av studietilbud og søkningen til disse, er ikke tilstrekkelig for å sikre nok kvalifisert personell til å løse samfunnets vannutfordringer i årene fremover.
Og det er ikke bare vann- og avløpsingeniører det er behov for fremover. Innen hele bredden av vannfaglige disipliner vil det være stort behov for fagfolk. EUs vanndirektiv, som i Norge heter vannforskriften, forutsetter at Norge utvikler en samordnet og effektiv vannforvaltning.
Mer nedbør og stigende havnivå vil kreve tilpasning og nye teknologiske løsninger. Mange samfunnssektorer, offentlige og private aktører, vil ha behov for vannkyndige fagfolk.
Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene bør utfordres. I dag er det ikke nødvendigvis samfunnets fremtidige behov som bestemmer studietilbud og tilgang på fagfolk. Studietilbud rettet mot klare samfunnsbehov bør belønnes med ekstra bevilgninger.