Vidar Lund har i VANN nr. 4 skrevet en artikkel om konsekvenser av svikt i vannforsyningen. Denne er basert på et innlegg Lund holdt i juni 2015 på et fagtreff arrangert av foreningen. Artikkelen er et eksempel på god faglig fremstilling som mange burde lese ifølge VANNs redaksjonskomité. VANN nr. 4 inneholder også mange lesverdige oppslag om Oslofjorden mener samme komité.
Vidar Lund er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og slår innledningsvis fast at norsk vannforsyning generelt er sikker. Men noen ganger svikter den til tross for dette. Årsakene kan være ras, flom, eller lignende naturlige årsaker, eller være menneskeskapte i form av tilførsler av forurensning, ledningsbrudd ved gravearbeider, svikt i strømforsyning eller lignende.
Lund presenterer både norske og utenlandske eksempler der svikt i vannforsyningen har ført til at vannet i springen er blitt forurenset kjemisk eller mikrobiologisk. I Eidfjord i Hordaland ble det ved et tilfelle i 2000 tilsatt drikkevannet ukontrollerte mengder lut. Det ble registrert pH på 11,5 i kranvannet. Vannet ble erklært ubrukelig for alle formål og 700 av kommunens 1000 innbyggere ble rammet. I Oslo i 2007 ble det påvist E.coli på et punkt på ledningsnettet. Store deler av Oslos befolkning måtte koke vannet i fem dager. Saken ga store medieoppslag, men ingen ble registrert syke.
Lund konkludere sin artikkel med at små svikt i vannforsyningen kan gi store konsekvenser. At drikkevannsforsyningen er sårbar overfor mikrober med lav smittedose, men at koking her er et effektivt strakstiltak. At kjemisk forurensing er sjeldnere, men vanskeligere å håndtere. Koking har ingen effekt. Størst konsekvenser har det når vannet i rørene blir borte og vann må leveres på andre måter.