Habitatklartlegging i Valbekken. Foto: Stian Stensland
Alle resultater fra undersøkelsen er ennå ikke klare, men blant annet kan man se at ungfisk (1+) og gytefisk raskt har tatt i bruk åpnede bekkestrekninger.
Masterstudent Emilie Pedersen
Vannforeningen har mottatt rapport fra feltarbeidet til masterstudent ved NMBU Emilie Pedersen, som mottok stipend i 2020:
Bekkelukkinger og endring av bekkeløp, samt forurensning fra landbruk og kloakk fører til at sjøørretbekker produserer færre ungfisk enn tidligere (Anon, 2019). Dette gjelder også i Verdalsvassdraget der tilgjengelig habitat og opprinnelig sjøørretproduksjon er redusert med henholdsvis 36% og 80 % (Hol et al., 2019).
Bekkeåpninger, fjerning av vandringsbarrierer, restaurering av bekkebunn og kloakksanering er noen av tiltakene som er iverksatt i Verdalsbekkene etter 2015. Undersøkelser fra 2018 konkluderer imidlertid med at det var for tidlig å se noen vesentlig effekt på ungfisk av sjøørret (Richenberg, 2019). Min masteroppgave fortsetter derfor med evaluering av tiltak og ser på effekten på yngeltetthet i gamle og nye tiltaksbekker.
Undersøkelser av ungfisktetthet og kartlegging av habitat ble utført i månedsskiftet august/september 2020 i 13 bekker. Det var 2-8 prøvestasjoner (ca. 100 m2 bekk) per bekk på både oversiden og nedsiden av tiltakene. Stasjonene ble elektrofisket tre ganger med 30 minutter mellom hvert overfiske, og fanget fisk ble målt og talt. I hver studiestasjon ble 10 ulike miljøvariabler kartlagt langs fem tverrtransekter. Disse var: bredde, dybde, vannhastighet, bunnsubstrat, mose- og algedekke, antall hulrom, samt vegetasjon over vannspeil, bekkekant og i flomsonen. Stasjonens lengde, mengde død ved og antall kulper ble også registrert.
Alle resultater fra undersøkelsen er ennå ikke klare, men blant annet kan man se at ungfisk (1+) og gytefisk raskt har tatt i bruk åpnede bekkestrekninger. I Valbekken har for eksempel tettheten av ungfisk har økt fra 0 i 2017 til 297 fisk/100m2 etter at det i 2019 ble laget terskler i en problematisk kulvert. Bekken ligger nå godt over grensen for hva som tilsvarer god økologisk tilstand (>52 fisk/100m2). Resultatene fra oppgaven vil inngå i en viktig langtidsovervåkning av tiltakene, og vil kunne gi verdifull kunnskap til forvaltningen som skal iverksette bekketiltak i Verdal eller liknende systemer.
Takk til Norsk vannforening for støtte til masteroppgaven min!
Med vennlig hilsen
Emilie Pedersen, masterstudent i naturforvaltning ved NMBU
KILDER:
Anon. (2019). Klassifisering av tilstanden til 430 norske sjøørretbestander: Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.
Hol, E., Stensland, S., Haugen, T. & Bergan, M. (2019). Metode for beregning av tapt ungfiskproduksjon, og økologisk tilstandsklassifisering av sjøørretbekker i henhold til vannforskriften VANN (03).
Richenberg, H. M. (2019). Evaluering av fysiske tiltak og miljøeffekter på yngeltetthet hos sjøørret (Salmo trutta) i Verdalsvassdragets sidebekker Ås: Norges Miljø- og Naturvitenskapelige Universitet (NMBU).