Effekt av skogbranner på vannkjemi og abbor i innsjøer

Redaksjonskomiteen for VANN gjennomgår i ettertid alle utgivelser og stemmer frem artikler medlemmene i komiteen mener særlig kommende bidragsytere til VANN bør lese for å lære godt forfatterskap. I VANN nr. 2 lot redaksjonskomiteene seg fascinere av skogbranners effekt på vannkjemi og abbor.

Espen Lydersen har sammen med kolleger rapportert fra en studie av tre innsjøer i Aust-Agder etter Frolandsbrannen i 2008. Kraftig regn, to måneder etter brannen, ga dramatiske utslag i den mest påvirkede innsjøen. Det ble registrert en pH-verdi på 4.42, samtidig som konsentrasjonen av giftige aluminiums-forbindelser var meget høy. Denne ekstreme vannkjemiske episoden, kombinert med betydelige forsuringseffekter første året etter brannen, hadde stor negativ innvirkning på abborbestanden i innsjøen.

Ett år etter brannen var vannkjemien tilnærmet tilbake til tilstanden før brannen. Dette ga betydelig reproduksjonssuksess for gjenværende, gytemoden abbor våren 2009. Den observerte foryngingen av abborbestanden etter brannen er trolig et forbigående fenomen. I innsjøen som hadde den høyeste pH’en og syrenøytraliseringskapasiteten, var forsuringseffektene av brannen langt mindre, og ingen negative effekter på abborbestanden ble påvist.

VANN nr. 2 i 2016 inneholder slik redaksjonskomiteen ser det også en rekke andre artikler som utmerker seg med gode illustrasjoner. Hans de Beers artikkel, Overvann og grunnvann – om samspill og hvordan dette kan utnyttes bedre, er et eksempel. Presentasjonen av Klima 2050 av Sivertsen, Time og Kvande er også godt illustrert. Erling Gunnufsens presentasjon av Inter City-jernbanen langs Vorma og erfaringer med håndtering av vannmiljø er også verdt å nevne i denne sammenheng ifølge redaksjonskomiteen.