Den VANNvittige ferien

På grunn av pandemien som traff Norge i mars 2020 har regjeringen anbefalt alle å unngå unødvendige reiser til utlandet. Reiser i Norge aksepteres så lenge en følger rådene for å unngå å spre smitte. Anbefalingene, innreiserestriksjoner i mange land og krav om karantene ved hjemkomst fra enkelte land har ført til at manges ferieplaner har gått i vasken og at reise-og ferievanene for sommeren 2020 har blitt snudd på hodet. Dette har medført at mange med andre planer har måtte legge ferien til Norge.

I følge mediebildet er det mange som har fått knyttet nærere bånd til norsk natur og hatt ferieopplevelser i Norge for første gang. Som en del av denne opplevelsen er ofte vann viktig. Det kan være bading, fisking, padling, rafing, dykking, båtturer/seiling i eller på vann eller bare den visuelle opplevelsen av en vakker fjord, elv, bekk eller fjellvann.

Det kan også gi opplevelse og innsikt i norsk industris kulturhistorie ved å besøke tidligere tiders kraftverk og industrianlegg som nå er omgjort til museum for kultur- eller annen opplevelse. En tur på Telemarkskanalen eller Haldenkanalen vil gi slik innsikt samt opplevelse av kultur, historie og natur.

Norge er et av verdens beste land å fiske i. Fisking kan gi spenning og hyggelig tidsfordriv både for barn og voksne. Oslomarkas Fiske-administrasjon (OFA) så dagens lys i 1936 og administrerer kultiveringen av fiskevannene i Oslomarka. De har i alle årene de har eksistert hatt som målsetning å få folk ut i marka. I sommer har de lykkes kanskje mer enn noen gang, for aldri før har så mange fisket i Oslos mange vann. Mye av denne økningen skyldes nok den pågående pandemien og de reiserestriksjoner den har medført.

I Stortingsmeldingen om friluftsliv som kom i 2016 vil regjeringen gjøre det lettere for folk å drive med friluftsliv. Pandemien har trolig medført en øket bruk av norsk natur til ferieformål, i alle fall i enkelte områder som Preikestolen, ifølge rapporter. I tillegg har ekstra mange valgt norsk båtsommer. Båtbransjen har opplevd et hett båtmarked (både salg og leie) våren og sommeren 2020. Dette har ført til trengsel i norske gjestehavner langs kysten og særlig i perioder med dårlig vær hvor uthavner og svaiplasser ikke har vært ansett som trygge. En isolert sett positiv ting ved pandemien har vært at sanitæranleggene ved mange gjestehavner har fremstått i et bedre hygienisk lys enn tidligere år fordi pandemien har fremtvunget skjerpede krav til smittevern og renhold.

Forsøpling er dessverre et stadig problem langs kysten vår og selv langs norske vassdrag hender det at folk ikke rydder tilstrekkelig opp etter seg. Mange tror kanskje at en har sporløs ferdsel i vann. Riktignok ligger vannspeilet der like fint etter at bølgene fra båten har lagt seg, eller fluestanga er pakket bort. Men da glemmer en at bølgene kan føre til erosjon og påvirke planter og dyr i strandsonen, støy kan skremme fugl og sjøpattedyr og at kanskje et fiskevann har blitt en ørret eller to fattigere. Både fisk, fugl og sjøpattedyr kan ta skade av plast og annet søppel og det kan i verste fall ha dødelig utgang. Avfall som produseres i og ved sjø og vassdrag må derfor bringes til egnet sted for avfallshåndtering. Vi har i Norge en relativ god kultur for å rydde opp etter oss når vi ferdes i naturen. Observasjoner fra sommeren 2020 tyder likevel på at det er et forbedringspotensial på dette feltet. Sporløs ferdsel blir spesielt viktig nå når vi kanskje må feriere i Norge og i norsk natur også i 2021.

Vi må kunne si at nordmenn flest relativt smertefritt har greid å omstille sine ferieplaner for 2020. Enkelte næringer har riktignok blødd blant annet fordi utenlandske turister i stor grad har uteblitt. Uansett: Vannforeningen ser med glede at flere har benyttet anledningen til å oppleve norsk natur, hvor vann på mange måter spiller en viktig rolle i opplevelsen. Vannforeningen håper at dette ikke bare var en trend for 2020, men at bruken av norsk natur kan bli en naturlig, bærekraftig del av nordmenns ferieopplevelser også i fremtiden, uten restriksjoner på grunn av en pandemi.

Redaksjonskomiteen