Gjenfangst av merket ørret i Brokskitbekken, Verdal. Foto: Thomas Ustvett
For å se på forflytning innad i bekkene brukte jeg en bærbar PIT-skannerantenne en gang i juli, og en gang i januar. Ved fysiske gjenfangster etter elektrofiske kan vi også se hvor mye fiskene har vokst siden de ble merket eller forrige gjenfangst.
Masterstudent Thomas Ustvett
Vannforeningen har mottatt rapport fra feltarbeidet til masterstudent ved NMBU Thomas Ustvett, som mottok stipend i 2020:
En rekke bekker produserer langt mindre sjøørret enn de tidligere gjorde pga. menneskelige inngrep. Dette er også tilfelle for de om lag 40 sjøørretbekkene i jordbrukskommunen Verdal i Trøndelag. Siden 2015 har det derfor pågått et krafttak for sjøørreten i Verdal der NMBU har samarbeidet med lokale forvaltningsaktører i håp om å forbedre situasjonen. Så langt er syv masteroppgaver ved NMBU levert, og i mai kommer nr. åtte og ni.
I min masteroppgave ser jeg på ung sjøørrets vandringsdynamikk og overlevelse i seks studiebekker til Verdalselva. Jeg bruker en merke-gjengfangstmetode med Passive Integrated Transponders, såkalte PIT-merker. Fisken fanges ved elektrofiske over tre runder, og deretter målt. Fisken bedøves i en bøtte med vann og benzokain. PIT merket plasseres i bukhulen etter et lite skalpellsnitt. Totalt har 798 ørreter og 1 laks med gaffellengder (målt fra snute til gaffelkløft i halefinne) opptil 187 mm blitt merket, med en gjennomsnittlig gaffelmerkelengde på 87 mm.
De stasjonære PIT-merkeleserne i bekkeutløpene loggfører automatisk fiskens unike ID-nummer og passeringstidspunkt. For å se på forflytning innad i bekkene brukte jeg en bærbar PIT-skannerantenne en gang i juli, og en gang i januar. Ved fysiske gjenfangster etter elektrofiske kan vi også se hvor mye fiskene har vokst siden de ble merket eller forrige gjenfangst. Da resultatene ikke er klare, vil jeg avslutte med et eksempel: Den 31.08.20 ble en ørret på 107 mm merket like ved utløpet av Brokskitbekken. Denne ble gjenfanget 05.10.20 med en lengde på 110 mm, etter å ha vandret i overkant av 600 meter til Brokskitbekkens nyrestaurerte område – ferdigstilt i mai 2020. Forhåpentligvis kan PIT-merkestudiet gi oss et nyttig innblikk i sjøørretens bruk av disse «alle bekker små».
Med dette takker jeg Norsk vannforening så mye for bidraget til master-prosjektet mitt!
Mvh. Thomas Ustvett, masterstudent i naturforvaltning ved NMBU.
NMBUs og mitt arbeide i Verdalsbekkene kan følges i Facebookgruppene:
https://www.facebook.com/groups/1483179405319140
https://www.facebook.com/groups/1726840860961778