I februar i år gikk Russland til krig mot Ukraina. Invasjonen var en følge av en politikk og militær konflikt som har pågått i lang tid. Selv om det ligger en årelang konflikt til grunn, kom trolig invasjonen overraskende og mange kjente på fortvilelsen av å måtte erkjenne at en har nok en krig i Europa, i vår bakgård. Krigen i Ukraina aktualiserer – på ulykksalig vis – behovet for sikkerhet og beredskap. En av flere bekymringer går på om en mulig atomhendelse vil kunne påvirke drikkevannskvaliteten.
Det er mer enn 30 år siden scenarioet om atomnedfall til norske drikkevannskilder var aktuelt, da som følge av Tsjernobyl-ulykken som er omtalt som en av de verste kjernekraftulykkene i verden. Natt til 26. april 1986 eksploderte en av de fire atomreaktorene i kjernekraftverket i Tsjernobyl, som ligger 100 km nord for Kyiv i Ukraina. Opp mot 50 mennesker døde som direkte følge av eksplosjonen og av akutte stråleskader i ukene etter ulykken. Store mengder støv som inneholdt radioaktivt jod og cesium ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder. Mengden var 400 ganger større enn utslippet i forbindelse med atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945 under den andre verdenskrig. Til tross for alvorlighetsgraden av ulykken viste undersøkelsene i Norge utført etter ulykken at drikkevann fra overflatekilder ble lite påvirket av det radioaktive nedfallet, og bare kortvarig. Alle grunnvannsprøver viste svært lave verdier. Det var behov for tiltak i enkelte matvarer fra landbruk og utmark, men ikke fra drikkevann. Et viktig unntak var cisternevann, som er svært utsatt for å få høye konsentrasjoner av radioaktive stoffer, og myndighetene ga råd om å ikke drikke slikt vann.
En hendelse som likner Tsjernobyl-ulykken er ett av flere scenarioer som har fått økt aktualitet. Dersom det skulle skje en alvorlig atomulykke på ett av Ukrainas operative kjernekraftverk, og vinden blåser mot Norge, kan det komme radioaktivt nedfall over norske områder. Det er derimot, ifølge Verdens Helseorganisasjon, lite sannsynlig at en atomhendelse vil føre til uakseptabel helserisiko på grunn av radioaktive stoffer i drikkevannsom benytter seg av overflatevannkilder. Dette på grunn av fortynningseffekten. Imidlertid bør man alltid være årvåken for at risikobildet må oppdateres, for eksempel ved å skjerpe oppmerksomheten mot mulige punktkilder som atomdrevne ubåter som mulig kan komme i nærområder.
Vannverkene har beredskapsplaner for å sikre en kontinuerlig leveranse av godt og nok drikkevann ved hendelser og alvorlige situasjoner. Det er imidlertid krevende for et enkelt vannverk å lage beredskap for en akutt situasjon med atomnedfall som vil berøre hele nasjonen – slik som den vi står i nå – og det er behov for samhandling på et høyere nivå.
Mattilsynet er forvaltningsmyndighet og har ansvar for trygge næringsmidler gjennom hele næringskjeden og forvalter grenseverdiene for radioaktivitet i mat og drikkevann. Mattilsynet har også en rolle i å veilede vannverkene. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er kompetanseorganet for radioaktivitet og stråling og har overordnet ansvar for den norske atomberedskapen. DSA overvåker situasjonen og gjør prioriteringer om analyser i en eventuell krise. DSA følger med på meteorologiske forhold, spesielt vindretning og nedbør, som er av stor betydning for hvilke steder som kan bli rammet av radioaktivt nedfall etter en atomhendelse. De har et landsdekkende nettverk av målestasjoner som kan bidra til tidlig varsling. I en akutt krise vil det være begrenset analysekapasitet og myndighetene vil måtte prioritere hvor det skal analyseres. Folkehelseinstituttet er også involvert som rådgiver til DSA for helsemessige vurderinger. I tillegg samarbeider Mat-tilsynet og DSA om veiledningsmateriale knyt-tet til tiltak for drikkevann og anbefalinger for målinger ved en hendelse, som vannverkene kan legge til grunn for vurdering av risiko og mulige tiltak i egen vannforsyning.
Selv om risikoen er liten, kan det likevel være viktig å få friskmeldt vannforsyningene for å berolige befolkningen – som er en del av risikokommunikasjonen som er nødvendig i alle beredskapssituasjoner. Ved en eventuell atomulykke vil Kriseutvalget for atomberedskap gi generell, samordnet informasjon til myndigheter, statsforvaltere, publikum og medier, mens Statsforvaltere informerer regionalt og lokalt.
Informasjon i krig er ikke alltid til å stole på. Den er dessuten i stadig endring. Dette gjør det vanskelig å vite hva man skal forberede seg på.
I tillegg til faren for atomnedfall er tilgangen til viktige kjemikalier for vannbehandling en kritisk faktor i en beredskapssituasjon. Denne tilgangen er avgjørende for å kunne opprettholde både vannforsyning og avløpsbehandling. Markedet for råvarer og produksjon av disse kjemikaliene er globalt. Forsyningen er dermed avhengig av at handel og transport av dette kan foregå uten unødvendige hindringer, på tvers av landegrenser. I krisesituasjoner kan dette likevel settes på prøve, noe som ble testet tidlig under koronapandemien. Takket være raskt initiativ fra leverandørene og god respons fra ansvarlige myndigheter, klarte en å samle alle aktørene til møter for informasjonsutveksling og koordinering av tiltak, slik at det som kunne blitt en kritisk situasjon ble avverget.
Krigen i Ukraina har utløst mobilisering av beredskap i Norge på flere områder, også vannberedskapen. Denne beredskapen er god i vårt land og nasjonale myndigheter er forberedt på ulike risikoscenarier, så langt dette lar seg gjøre.
Vannforeningen håper, som alle, at det ikke blir nødvendig å iverksette den nasjonale vannberedskapen operativt som følge av en kjernekraft- eller atomulykke i Europa.
Redaksjonskomiteen