Breene i Norge og verden over smelter i rekordfart. I 2024 fikk vi det største underskuddet som er målt på breer i Nord-Norge. Den varme sommeren tæret kraftig på breene. Breene er sensitive for klimaendringer og tilpasser størrelsen ved å krympe eller vokse når klimaet endrer seg. FNs generalforsamling har erklært 2025 som det internasjonale året for bevaring av isbreer (på engelsk ”International Year of Glaciers’ Preservation”), og 21. mars som den internasjonale bredagen fra og med 2025. En rekke FN land støtter denne erklæringen. Initiativet kom fra Tadsjikistan i Sentral-Asia, med mål om å skape engasjement og kunnskap om minkende breer. Målet med dette året er at søkelyset på bevaring av breer kan få fortgang i reduksjonen av klimagassutslipp.
Breer og fonner dekker ca. 2300 km² av Norges landareal. Breene er et viktig landskapselement og har stor betydning for turisme og friluftslivet. Slik er de også en del av norsk kulturarv. Dessuten har de betydning for både vannkraftproduksjon og livet i vassdragene nedstrøms. Internasjonalt har breene stor betydning for havnivået. En heving av havnivået vil påvirke verden, spesielt vil mange kystnære byer og områder få problemer. I Asia og Sør-Amerika utgjør breene betydelige vanntårn som leverer smeltevann i elvene til flere hundre millioner av mennesker i de tørre delene av året. Breene kan også utgjøre fare for skred og flom som truer folk og infrastruktur. Her i Norge har vi hatt flere store flommer, jøkullaup, fra bredemte innsjøer. Årlig går det mindre jøkullaup ved en rekke norske breer. I Norge overvåkes breene med satellittbilder og med målinger i felt. Tallenes tale er klar, breene minker i areal, volum og lengde. Noen små breer er allerede blitt borte og andre, som Breifonn på grensen mellom Rogaland og Vestland, er i ferd med å forsvinne. I 2024 rapporterte verdens meteorologiorganisasjon (WMO), at vi for første gang hadde en global temperaturøkning på 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Det ble målt rekordnivåer av CO2. Breene vil fortsette å minke framover for å tilpasse seg denne oppvarmingen. Å redusere utslippene av klimagasser vil bidra til at vi kan bremse oppvarmingen. Hver tiendels grad vi kan unngå av oppvarming vil kunne bevare mer av breene.
Verdens vanndag – en FN-dag som markeres årlig den 22 mars – har også bevaring av isbreer som tema i 2025. Universitetet i Oslo ved Klimahuset og Institutt for Geofag inviterer derfor, i samarbeid med NVE, Hydrologirådet, Norsk vannforening og Forum for teknologi og utviklingssamarbeid (FTU), tilknyttet Tekna, til et dagsseminar fredag 21. mars for å markere verdens vanndag og den internasjonale bredagen.
Seminar: Den internasjonale Bredagen og Verdens vanndag – Naturhistorisk museum
Redaksjonskomiteen